Avatar: The Last Airbender

HOVEDSTADEN

Der er han!

Avskjær ham!

Stopp ham i...

Der!

- Løp! - Løp!

Han er der! Ta ham!

Der er han. Ikke la ham slippe unna!

Kom igjen!

Etter ham!

Stopp!

En jordtemmer.

Fort!

Kom igjen!

Nå!

Han dro den veien!

Få den til Jordkongen. De skal starte en krig!

- Der! - Løp nå!

Du er for sen.

Kampplanene er allerede på vei til Jordriket.

Bra.

Det betyr at alles øyne vil rettes mot Jordriket.

Alle øyne unntatt våre.

Vi er klare til angrepet.

Når kongen din mottar planene,

vil han omdirigere styrkene sine til grensene deres

og samle støtte fra de andre nasjonene.

Vannstammene og luftnomadene og hele verden

vil rette oppmerksomheten mot jordtemmerne.

Ville du at vi skulle vite det?

Vi er ikke målet.

Jeg sikter høyere.

Mye høyere.

Hvorfor gjør du dette?

Fordi det er vår tid.

Et mesterlig knep, Deres Høyhet.

Men taktisk sett er ikke lufttemmerne trusselen.

Det handler ikke om lufttemmere. Det handler om en som bor blant dem.

Den eneste som kan stå i veien for oss.

Men avataren er ennå ikke avslørt.

Derfor må vi drepe dem alle.

Vann.

Jord.

Ild.

Luft.

I årtusener har de fire nasjonene levd i harmoni,

en fred gjort mulig av avataren.

Den eneste med evnen til å styre alle de fire elementene

og beskytte den delikate balansen mellom nasjonene.

Når en avatar dør,

blir ånden gjenfødt i en ny kropp i en evig syklus.

Siden den forrige avatarens død,

har den nye inkarnasjonen ennå ikke dukket opp.

Så Ildherren Sozin, den nådeløse lederen av Ildnasjonen,

tror dette er hans øyeblikk til å starte en nådeløs kampanje

for å erobre verden.

Hans første steg er å eliminere den ene personen

som kan stå i veien for ham.

Den neste mesteren av alle de fire elementene,

en lufttemmer som kanskje ikke er klar for ansvaret ved å være

avataren.

DET SØRLIGE LUFTTEMPLET

Aang!

Aang!

Se!

Hvem ellers?

Skrytepave.

Hva? Jeg bare nøt utsikten.

Munken Tsutop har lett etter deg. Du skulket treningen igjen.

Det er de samme øvelsene. Du vet at jeg kan alt dette.

Aang.

Du er kanskje flinkere enn de andre, men det er mye du må lære.

Tro det eller ei,

kanskje du en dag vil ønske at du tilbrakte mer tid med lærerne dine.

Du og de andre studentene må hjelpe til med å gjøre klar

til kometfestivalen.

Det gjenstår arbeid før luftnomadene fra de andre templene kommer.

Hvor mange kommer?

Vent. Hva er den lyden?

Se! Der oppe!

Se på dem.

Det er så mange!

Se på dem!

Alle sammen.

Kom igjen, Aang! De er der oppe!

Vent!

Har du sagt det?

- Det var ikke rett tidspunkt. - Rett?

Vi kan ikke vente til rett tidspunkt. Vi må snakke med rådet nå.

Aang har alltid vært et vidunderbarn.

Den yngste lufttemmeren som har fått mestermerkene.

Men han er bare tolv.

Vi kan ikke be ham om dette.

Ildherren Sozin vil angripe Jordriket.

Vannstammene sender krigere for å hjelpe jordtemmerne,

og vi må også hjelpe dem.

Og vi trenger avataren.

Ja, Aang er mektig, men det er mye han må lære

om ansvar,

forventninger,

ofring.

Mest av alt må han vite hvem han er.

Hvis vi sender ham bort før han vet det, kan han mislykkes i å være det vi trenger.

Og han og verden vil kanskje aldri komme seg etter det.

Avatarens rolle er et tungt ansvar, ikke ment for et barn.

Men det er ikke vår sak å velge hvem som bærer den byrden.

Jeg er redd du har blitt for glad i Aang til å se det, bror Gyatso.

Aang må dra for å begynne å trene i de andre disiplinene,

og vi får håpe at det ikke er for sent til å gjøre en forskjell.

- Er kometfestivaler alltid så mye jobb? - Den siste var for hundre år siden,

og jeg er ikke gammel nok til å ha sett den.

Du kunne ha lurt meg.

- Husker du sist jeg tok deg med hit? - Ja. Da jeg fikk tatoveringer.

De fleste merkes i hovedhallen,

men jeg ville at du skulle få dine i Yangchens nærvær,

den siste luftnomaden som var avatar.

Da hun døde, ble den neste avataren født inn i neste nasjon i en evig syklus,

så etter Yangchens død

kom Kuruk fra vannstammene, så Kyoshi fra Jordriket...

Og så Roku i Ildnasjonen.

Det betyr at den neste avataren igjen blir en lufttemmer.

Ånden hennes gir gjenklang i en av oss.

Aang, du har alltid vært spesiell.

Den mest talentfulle lufttemmeren jeg kjenner.

- Jeg ba aldri om å være spesiell. - Men det er du.

Aang,

du er avataren.

Ildnasjonen har begynt på en mørk sti.

Handlingene deres truer med å få verden ut av balanse.

Bare avataren, den ene personen som kan mestre alle fire elementene,

kan redde verden.

Verden trenger avataren.

Verden trenger deg, Aang.

Du må dra med en gang og trene i de andre disiplinene.

Med en gang?

Forlate vennene mine? Hjemmet mitt? Forlate deg?

Dette ville vært en stor byrde for noen,

men du er ikke hvem som helst.

Du er sterk og snill og sjenerøs.

Husk det.

Husk hvem du er, for jeg kan ikke se for meg en bedre person med denne kraften.

Men jeg vil ikke ha den.

Derfor blir du en stor avatar.

Hvorfor må jeg være annerledes?

Kan jeg ikke bare late som jeg er vennen din?

Du er vennen min.

Du vil alltid være vennen min.

Hei, Appa.

Får du heller ikke sove?

Gyatso sier at jeg skal være avataren.

Jeg.

Munkene lar meg ikke mate bisonen, og jeg skal liksom redde verden?

Han sa jeg må huske hvem jeg er.

Men jeg vet hvem jeg er.

Jeg liker å spille luftball, spise kake og tulle med vennene mine.

Det er den jeg er, ikke en som kan stoppe Ildnasjonen.

Ikke en som kan stoppe en krig.

De andre sier at jeg er heldig på grunn av det jeg kan,

men jeg ville byttet plass med dem.

Jeg vil ikke dra. Jeg vil ikke ha ansvaret.

Jeg er redd for kreftene mine og for å være alene!

Jeg er redd.

Du har rett.

Jeg må bare dra dit ting gir mer mening.

Foreløpig.

Husk,

ingen overlevende.

Brødre og søstre, vi er under angrep!

- Hva skjer? - Bli med meg, fort!

Hvor er Aang?

Aang!

Fort, løp.

Det blåser opp. Kanskje vi skal dra hjem?

Sånn, ja.

Vær stille. Dere er trygge der inne. Helt i hjørnet.

Legg dere ned.

Det går bra, Appa! Forsiktig!

Dere hadde nok vunnet en annen kveld.

Men ikke når vi har kometens kraft!

ULVEBUKTA

Kom igjen!

Takk.

Hør etter.

Vi har bemannet veggen i tre timers skift, men noen av dere blir ikke på postene.

Fra nå av, to personer til enhver tid, altså dobbelt så mange skift.

Noen problemer? Tenkte meg det. Gå tilbake til jobben deres.

Kom igjen.

- Hvor skal vi? - Fiskebåtene kom tomme tilbake.

Hvis noe skal gjøres riktig, gjør det selv.

- De setter ikke pris på lederevnene dine. - De innser det ikke.

Veldig morsomt.

Katara!

Hvor var du i sted?

Du vanntemmet igjen, ikke sant?

Ikke vær redd. Ingen kunne se meg. Ikke at det betyr noe.

Om Ildnasjonen finner ut at du er en vanntemmer...

Ingen fra Ildnasjonen har nærmet seg landsbyen på årevis.

Dessuten er det ingenting å se.

En oterpingvin kan temme mer vann enn meg.

Det er nok best.