One Life

I 1938 inntar Hitler Østerrike -

- og krever å få innlemme en del av Tsjekkoslovakia: Sudetenland.

Storbritannia, Frankrike og Italia sier ja i håp om å unngå krig.

Dagen etter krysser Hitlers tropper grensen til Tsjekkoslovakia.

Ti tusener flykter til det ikke besatte Praha.

Mange av dem er familier med barn.

Basert på en sann historie

Jeg er hjemme!

Tidlig på dagen litt solskinn, men overskyet utover dagen.

Bare 24 timer etter den såkalte Svarte Mandagen -

- har FTSE 100-indeksen falt 250 poeng til.

Ja, de fjernet jo reguleringene.

Globale markeder har rettet seg, -

- etter at Wall Street i går lukket med et fall på 508 poeng.

Tamilske immigranters støtter og familier demonstrerer i London -

- mot regjeringens deportasjonsplaner.

Vi er i livsfare i vårt land. Vi kom for å få barna i sikkerhet.

Innenriksministeriet lovpriser Storbritannias humanitære hjelp.

Hei, kjære.

Jeg var redd den hadde blitt brent.

Alt i orden? Hva er det?

- Hva ser det ut som? En knapp. - En knapp?

Noen har lagt den i bøssen.

- Folk, altså ... - Den kan komme til nytte en dag.

- Hei. - Hva har du der?

- Det er en skrivemaskin. - Du har jo en.

Den er ikke til meg.

Dagsenteret trenger den ikke mer. Jeg gir den til det nye pleiehjemmet.

- Den kan stå hos oss så lenge. - Nei.

- Det står en pult der ute også. - Hvor?

Jeg har ikke fått den inn ennå.

- Hvor skal folk være til jul? - De får klemme seg litt sammen.

Datteren din er i syvende måned. Hun kan ikke "klemme seg sammen".

- Da flytter jeg den inn på kontoret. - Ja, der er det jo masse plass!

La oss se.

Nicky, altså.

- Trenger du virkelig alt dette her? - Ja.

- Hva er det i alle de skuffene? - Alt, vil jeg tro.

Skatt ...

Et dominospill, en kjeks.

Og hvor mange strikker trenger en mann?

Det har jeg aldri spurt meg selv.

Og du skal finne det rette hjemmet til den.

Et sted der de setter pris på den.

Nicky, du må å gi slipp.

For din egen skyld.

- Jeg gleder meg så mye. - Skal jeg komme og være hos ham?

Nei, nei, han klarer seg.

- Da nøyer jeg meg med å ringe. - Ja. Han er en voksen mann.

- Du behøver ikke vinke farvel. - Selvfølgelig gjør jeg det.

Nicky, ikke bli ...

- Hva da? - Sånn som du blir.

Det skal jeg ikke. Ha en herlig tur.

- Jeg er hjemme! - Du rakk ikke telefonen fra Martin.

- Pokker! - To hjerter. Konger.

- Hei. Skulle Martin ringe tilbake? - På slaget syv.

"Takk, mor." "Ingen årsak, gutten min."

Var det han som han skulle på skiferie med?

Ja, men Martin er i Praha nå for å hjelpe flyktninger.

- Praha? - Nettopp.

- Det er Martin. Kan du høre meg? - Jeg hører deg.

- Du bør kanskje ikke komme. - Jeg har kjøpt billett.

Jeg må reise fra Praha i kveld. Trevor Chadwick møter deg.

Jeg beklager. Alt er kaos.

FLYKTNINGER LIDER SIDEN SUDETENLAND BLE BESATT

- Så du drar? - Ja. Det gjør jeg.

Alle i Praha prøver å slippe ut. Sønnen min prøver å slippe inn.

- Har du snakket med Martin? - Ja. Han er dessverre ikke der da.

Han får ut noen flyktninger og drar til London etterpå.

Men jeg må gjøre noe.

Du av alle må forstå det. Du lærte meg å handle.

Jeg kan ikke bare sitte her. De må få hjelp.

Jeg har aldri tvilt på saken. Bare på om Praha er trygt.

Det er bare en uke. Jeg er hjemme før du rekker å savne meg.

- Dette er ingen spøk. - Nei, jeg vet det. Unnskyld.

Men jeg må reise.

Her er det.

Ikke gi mr. Winton et bedre rom enn det jeg har.

- Alle rom her er vårt beste. - Rudi tar seg godt av oss.

Miss Warriner er i baren.

Der sitter Doreen med en av flyktningene våre.

Mannen hennes ble tatt på gaten i morges.

Av ...?

Doreen tror det var Hitlers nazispioner.

- Hva skjer med ham? - Han blir dumpet et sted.

Muligens levende, men ... lite sannsynlig.

- De er Martins venn? Børsmegleren? - Nicky. Du må være ...

Usannsynlig sint. Vi har funnet trygg overnatting til Monika.

- Hun og datteren flyr i morgen. - Det er alltids noe.

Martin sier De er flink med papirer. Og her betyr papirer alt.

Ikke noe til meg. Jeg er på vei ut.

Hvorfor tok de mannen hennes?

Han var avisredaktør i Tyskland og kritiserte nazistene.

- De flyktet til Sudetenland. - Der de trodde de var trygge.

Og derfor flyktet de til Praha.

Jeg skal levere forsyninger til leirene i morgen. Hjelp meg.

Får jeg spørre hva som fikk Dem ut hit?

Jeg var her på studiereise for ti år siden.

Jeg elsket stedet og folkene her.

Nå har de problemer, så jeg kom tilbake.

- Er alle fra Sudetenland? - De fleste.

Noen flyktet fra Østerrike og Tyskland før det.

En times kjøring nordpå vaier naziflagg i byene de flyktet fra.

- Du store min. - Ja. Og det er flere tusener.

Hei, Hana. Det er Nicholas Winton. Han vil hjelpe.

Hana Heidukova, forbindelsesoffiser.

- På Deres første besøk i landet? - Ja.

Synd De ikke kom før, da det var mer av det.

- Henter du de andre? - La meg hjelpe.

- Har dere skaffet leger? - Vi har mange leger her.

Pianotimer var det verste barna her har vært utsatt for.

Nicky.

Hei.

Beklager, jeg har ikke noe.

Hei, vent. Vent et øyeblikk.

Sjokolade.

Vær så god.

Ja, du vil også ha litt.

Hvor langt rekker det?

Du store. Det er bare en smule. En bit til deg, og en til deg.

Det var det siste. Vær så god.

Unnskyld. Jeg skal ta med mer.

En annen dag.

Foto, foto!

Ja. Det var lurt. Hva heter du?

Jeg heter Nicky. Kan du si Nicky?

Sånn.

Gutter! Kom dere vekk derfra!

- Hvordan skal de overleve vinteren? - De overlever nok ikke.

Og det er flere steder som dette.

Barn og familier må da prioriteres høyest.

Min oppgave er å redde politisk aktive som er i fare.

- Uten nok penger eller folk. - Hva med britiske barnetog?

De er bare til barn fra Tyskland og Østerrike.

Regjeringen nekter dessverre å tro at tsjekkoslovakene er i fare.

- Hvor mange barn snakker vi om? - Ingen vet det. Det er problemet.

Tusenvis. Det er flyktninger i hele byen. Særlig jøder, men også andre.

De får ikke reise, og England vil ikke gi familier utreisevisum.

Velkommen til den britiske komité for tsjekkoslovakiske flyktninger.

- Gi ham sakene. - For et arkivsystem.

Hvis tyskerne sender spioner, klarer de ikke å finne noe.

Og du skal jo være en dyktig papirflytter. Du sitter her.

Denne rapporten omhandler politiske aktivister i og omkring Praha.

Stortyskland 1938-1948

Hva er det?

Førerens reiseplaner, svart på hvitt.

Han vil ha halve Europa, spørsmålet er bare når.

- Hvem har sett den plakaten? - Halve Praha, vil jeg tro.

Meningen er å skremme folk. Hitler legger ikke skjul på målene.

De allierte blidgjorde ham med en del av landet. Nå tar han resten.

- Vi må få ut barna. - Sier mannen som kom i går.

- Jeg sier ikke det blir lett. - En massetransport av barn.

- Uten penger eller visa. - Vi finner en utvei.

Hvor lenge blir du? En uke? Og så er du hjemme i banken din igjen.

Kan vi være realistiske? Vi må ikke gi folk falske forhåpninger.

Vi er nødt til å tro på at det er mulig.

La meg prøve å kartlegge hvilket omfang problemet har.

Hvor mange barn? Navn og alder? Adresser?

Opplysningene må foreligge.

De utsatte gruppene har lister.

- Men de tør ikke dele dem med oss. - Da må vi vinne tilliten deres.

Vi trenger de listene, og må overtale dem.

La meg prøve.

God ettermiddag. Jeg er Nicholas Winton.

Jeg ringer fra den britiske komité for tsjekkoslovakiske flyktninger.

Jeg søker en liste over utsatte barn.

Det forstår jeg. Vi vil sørge for alt. Hallo?

Jeg prøver å evakuere barna.

Kan jeg i det minste få et møte?

- Takk for at De tar meg imot. - Kunne jeg motstå?

De tilbyr å få barn ut av Praha. Mange barn.

Det gleder Hitler at De hjelper ham å likvidere jødisk befolkning her.

Med all respekt, vil jeg ha ut barn av alle religioner. Og ikketroende.

De vil skille dem fra familien, kanskje religionen deres.

Vi finner trygge pleiefamilier til dem.

Jødiske pleiefamilier?

Jeg vet ikke. Spørsmålet er ikke relevant ennå.

Men det er det spørsmålet jeg stiller.

De er ikke den eneste her som bryr Dem om jødiske barn.

Foreldre i London forbereder seg på å sende barna ut av byen.

Jeg foreslår det samme her.

Da er barna beskyttet -

- og kan dra hjem til familien så snart det er trygt.

Er De jøde, mr. Winton?

Hvorfor spør De?

Hvorfor skulle noen gå løs på en så uoverkommelig oppgave -

- for et folk han ikke skylder troskap, i et fremmed land?

De er børsmegler fra London og lever nok et behagelig liv.

- De har gransket bakgrunnen min. - Det er en alvorlig sak.

Hvorfor vil De gjøre dette? Hvem er De, mr. Winton?

Fars familie kom fra Tyskland til London i 1870-årene.

Til for et par måneder siden het vi Wertheim.

Vi gikk gjennom forrige krig med et tysk etternavn, -

- og mor vil ikke gjøre det en gang til.

Mine besteforeldre på begge sider var jøder.

Men jeg ble døpt i den anglikanske kirken.

- Hva vil De kalle meg? - Jeg ville kalle Dem jøde.

Jeg anser meg selv som europeer og agnostiker.

Og sosialist.

Det er barn her ...