Game of Thrones

- Går det bra? - Har du vært i nord før?

- Jeg har aldri sett snø før. - Det er vakkert. Jeg kan puste igjen.

- I sør lukter det grisemøkk. - Du har aldri vært i sør.

- Jo, i Winterfell. - Det er i nord.

Hvordan kan man leve her uten å fryse av seg ballene?

Hemmeligheten er å være i bevegelse.

Å gå er bra, å kjempe er bedre, å knulle er best.

- Det er ingen kvinner i mils omkrets. - Vi må klare oss med det vi har.

Han er kanskje ikke så smart.

- Davos sier han kjemper godt. - Bra.

Det er viktigere enn å være smart.

Smarte folk kommer ikke opp hit for å lete etter de døde.

Så du møtte dragedronningen? Og?

Hun vil bare kjempe med oss om jeg kneler.

Du har vært for mye sammen med det frie folket og vil ikke knele nå.

Mance Rayder var en modig mann. En stolt mann.

Kongen bortenfor Muren knelte aldri.

Hvor mange av folket hans døde på grunn av stoltheten hans?

- Er du fortsatt sint på oss? - Dere solgte meg til en heks.

Prestinne. Jeg innrømmer at det er en hårfin forskjell.

Vi kjemper en stor krig. Kriger er dyre.

Jeg ville bli en del av Brorskapet, men dere solgte meg.

Som en slave. Vet dere hva hun gjorde med meg?

- Hun bandt meg fast og kledde av meg. - Det høres bra ut.

- Og la igler på meg. - Var hun også naken?

- Hun trengte blodet ditt. - Ja!

- Det kunne ha vært verre. - Hun ville drepe meg.

- De hadde gjort det om ikke Davos... - Men de gjorde det ikke.

- Så hva syter du for? - Jeg syter ikke.

Munnen din beveger seg, og du klager. Det er syting.

Han har blitt drept seks ganger, men maser aldri om det.

Flink gutt.

Første gang jeg dro nord for Muren, var med faren din.

Han var en god mann som fortjente en bedre sønn.

- Var du hos ham da han døde? - Jeg ble holdt fanget av villfolket.

Men vi hevnet ham. Alle mytterister fikk som fortjent.

Det må ha vært fælt for ham.

Nattens voktere var livet hans. Han ville dødd for å beskytte dem.

- Men de slaktet ham. - Det var fælt at han døde sånn.

Far var verdens hederligste mann.

Han var god tvers gjennom og døde på bøddelens blokk.

- Faren din ville henrette meg. - Jeg hørte det.

Han hadde jo rett, men jeg hatet ham ikke noe mindre av den grunn.

- Jeg er glad han ikke tok deg. - Jeg også.

Faren din ga meg sverdet. Jeg byttet knappen fra en bjørn til en ulv...

...men det er fortsatt Longclaw.

Øverstkommanderende Mormont trodde ikke du ville komme tilbake.

Men du er tilbake, og det har vært i familien din i århundrer.

Det er ikke riktig at jeg har det.

- Han ga det til deg. - Jeg er ikke sønnen hans.

Jeg brakte skam over familien og skuffet faren min.

Jeg mistet retten til å kreve dette sverdet.

Det er ditt. Måtte det tjene deg godt. Og dine barn etter deg.

Far pleide å se på oss herfra. Han sa ikke stort.

Du husker det vel ikke, du satt jo alltid inne og strikket.

Jeg husker det.

En gang skjøt guttene med pil og bue med ser Rodrik.

Jeg kom ut etterpå, og Bran hadde glemt buen sin.

Den bare lå på bakken.

Ser Rodrik ville ha gitt ham en ørefik om han så det.

Det var én pil i blinken.

Det var ingen i nærheten. Akkurat som nå.

Ingen kunne stoppe meg, så jeg begynte å skyte.

Jeg måtte hente den ene pila, gå tilbake og skyte den igjen.

Jeg var ikke så god.

Til slutt traff jeg midt i blinken.

Det kan ha vært tjuende eller femtiende forsøk.

Jeg traff midt i blinken, og så hørte jeg dette...

Jeg så opp, og han sto her og smilte ned til meg.

Jeg visste at jeg gjorde noe ulovlig.

Han smilte, så jeg visste at jeg ikke gjorde noe galt.

Det var reglene som var gale.

Jeg gjorde det som var min skjebne, og han visste det.

Nå er han død.

Drept av Lannisterene. Med din hjelp.

Hva?

Det er din vakre håndskrift.

Prestinne Mordane slo meg fordi jeg ikke skrev like pent.

"Robb, jeg skriver til deg i sorg. Vår gode kong Robert er død..."

- "Han ble skadet under jakten." - Jeg husker det.

"Far anklages for forræderi. Han konspirerte mot Joffrey"-

"og prøvde å ta tronen."

"Lannisterene tar seg godt av meg og mine behov."

"Kom til King's Landing og erklær troskap til kong Joffrey"-

- "for å forhindre splid mellom Lannister og Stark."

"Din trofaste søster, Sansa."

- De tvang meg. - Holdt de en kniv mot halsen din?

La de deg på en benk og strakk deg til beina knakk?

- Jeg var et barn. - Jeg også.

- Jeg ville aldri ha sveket familien. - Far kunne bare reddes på den måten.

Og du var dum nok til å tro på dem.

Jeg husker da jeg så deg, Joffrey og Cersei da de dro far til blokka.

Jeg husker den pene kjolen og den stilige frisyren din.

- Var du der? - Ja.

Jeg sto i folkemengden ved Baelor-statuen.

Hva gjorde du? Løp du frem for å redde ham?

Kjempet du mot Lannisterene og reddet far?

- Jeg ville det. - Men du gjorde det ikke.

Jeg svek hverken ham eller Robb.

Jeg svek ikke hele familien for min elskede Joffreys skyld.

Du burde knele og takke meg. Vi er i Winterfell takket være meg.

Hverken du eller Jon tok det tilbake. Han tapte Løsungenes slag.

Vales riddere vant slaget og kom hit for min skyld.

Mens du reiste rundt i verden?

- Jeg trente. - Trente.

Mens du trente, led jeg pinsler du knapt kan forestille deg.

Det er ikke sikkert. Jeg kan forestille meg mye.

- Du hadde aldri overlevd det. - Det får vi vel aldri vite.

- Hva skal du gjøre med brevet? - Jeg vet ikke ennå.

Hvem viste du det til? Hvor fant du det?

Så du er redd? Hva er du redd for?

Du har ikke gjort noen forbrytelse. Ingen henger deg.

Du er redd for at Jon får se det og blir sint. Nei, det er ikke Jon.

Han forstår at du var en redd jente som var alene med Lannisterene.

Vet du hvor glad Cersei ville blitt om hun så oss krangle?

Hun har alltid ønsket å splitte oss.

Du er redd herrene i Nord skal lese det.

De ville ikke ha likt at lady Sansa gjorde som Cersei sa.

Hva vil lille Lyanna Mormont si?

Hun er yngre enn du var da du skrev det.

Skal du si: "Jeg var bare barnet."

Du er sint. Noen ganger fører sinne til uheldige avgjørelser.

Noen ganger fører frykt til uheldige avgjørelser.

Jeg velger sinne.

- Det er du som kalles Hunden. - Dra til helvete.

De sa at du var slem. Ble du født sånn eller hater du villfolket?

Jeg gir blaffen i villfolk. Jeg hater rødtopper.

Rødtopper er vakre. Vi ble kysset av ilden. Akkurat som deg.

Ikke pek på meg, for faen.

- Falt du inn i ilden da du var liten? - Nei, jeg ble dyttet.

- Og siden det har du vært slem. - Dra til helvete.

Jeg tror ikke du er slem. Du har triste øyne.

Vil du suge pikken min?

- Pikk? - Kukk.

Å, pikk.

- Jeg liker det. - Det gjør du nok.

Nei, det er fitte som gjelder.

En skjønnhet venter på meg i Winterfell. Om jeg kommer tilbake.

Blondt hår, blå øyne.

Den høyeste kvinnen noensinne. Nesten like høy som deg.

- Brienne av Tarth. - Kjenner du henne?

- Du er sammen med Brienne av Tarth. - Ikke ennå, men jeg ser blikkene.

Sier blikkene at hun vil sprette deg opp og spise levra di?

- Du kjenner henne. - Vi har møttes.

Jeg vil ha barn med henne. Store monstre som erobrer verden.

Hvordan overlevde en galning som deg så lenge?

Jeg er god til å drepe folk.

- Du ligner ikke på ham. - På hvem?

Faren din. Jeg antar at du ligner moren din.

- Kjente du ham? - Selvsagt.

Da han var hånd, ba han meg fange Fjellet.

Villfolkvennen din sa at den røde kvinnen gjenopplivet deg.

Thoros har gjenopplivet meg seks ganger.

- Vi tjener samme herre. - Jeg tjener Nord.

- Nord gjenopplivet deg ikke. - Lysets herre talte aldri til meg.

- Jeg vet ikke hva han vil. - Han vil ha deg i live.

- Hvorfor? - Jeg vet ikke.

Alle sier: "Jeg vet ikke."

Hvorfor tjene en gud om ingen aner hva han vil?

Det tenker jeg på hele tiden.

Det er nok ikke meningen at vi skal forstå det.

Bortsett fra én ting. Vi er soldater. Vi må vite hva vi kjemper for.

Jeg kjemper ikke for at en jeg knapt kjenner, skal sitte på en jerntrone.

- Hva kjemper du for? - Livet.

Døden er fienden. Den første fienden og den siste.

- Men alle skal dø. - Fienden vinner alltid.

Vi må fortsatt bekjempe ham. Det er alt jeg vet.

Vi vil ikke finne mye glede her, men vi kan holde andre i live.

Vi kan beskytte de som ikke kan beskytte seg selv.

"Jeg er skjoldet som beskytter menneskenes riker."

Kanskje vi ikke trenger å forstå mer enn det.

- Kanskje det er nok. - Ja. Kanskje det er nok.

Det var det jeg så i flammene. Et fjell som ligner en pilspiss.

Er du sikker?

Vi nærmer oss.

Vet du hva jeg liker ved deg?

- Nei, virkelig ikke. - Du er ingen helt.

Jeg har tidvis vært heltemodig. Jeg stormet ut av Mud Gate...

Jeg vil ikke at du skal være en helt. Helter gjør dumme ting og dør.

Drogo, Jorah, Daario, til og med denne... Jon Snow.

De prøver å overgå hverandre. Hvem kan være dummest og modigst?

Heltene du nevner, er interessante.

Drogo, Jorah, Daario til og med denne... Jon Snow.

Alle ble forelsket i deg.

- Ikke Jon Snow. - Beklager.

Han ser vel lengtende på deg fordi han håper på en god allianse.

Han er for liten for meg.

- Jeg mente ikke... - Han er liten til å være helt.

Jeg vet at du er modig. Jeg hadde ikke valgt en feig hånd.

Om alt går bra, får jeg endelig møte søsteren din.

Hun vil vel heller drepe meg enn snakke med meg.

Hun torturerer deg på bestialsk vis før hun dreper deg.

Ingen stoler mindre på henne enn jeg.

Om vi drar til hovedstaden, har vi med to hærer og tre drager.

Rører noen deg, brennes King's Landing til grunnen.

- Nå tenker hun ut en felle. - Selvsagt.

- Og hun lurer på om du legger noen. - Legger vi noen feller?

Om vi vil ha en ny og bedre verden-

- er nok ikke list og massemord en god start.

Hvilken krig ble vunnet uten list og massemord?