Only Murders in the Building

Tidligere…

Hvem vil på Broadway?

Jeg ønsker dere alle velkommen til Dødsrallingen.

DØDSRALLINGEN

Vennene mine er så opprømte over at jeg får jobbe med CoBroen.

Jeg er bare en snill zoolog som blir til en sju meter lang kobra,

og hjelper politiet med å lykkes.

-Hei. -Du var fantastisk i Jentepurken.

Å, herregud. Han er død.

PREMIERE I KVELD

Ben er død. Hovedrolleinnehaveren er død.

Dere holdt i det minste liket utenfor bygningen denne gangen.

Min første tanke da han falt, var at han kanskje ble forgiftet.

Og en podkast om forgiftningen av den store filmstjernen?

Den kunne bli stor.

Mamma er tilbake! Det stemmer. Jeg lever!

Folk vet det. Ben er tilbake.

Når du faller, er hjerteslagene dine alt du kan høre.

Det har slått siden øyeblikket da du ble født.

Og du tenkte aldri på det.

FORSIKTIG

Og nå er den siste tanken som dukker opp i hodet ditt,

rett før du treffer bakken:

"Jeg burde hørt på det da jeg hadde sjansen.

For om jeg hadde hørt på det hjerteslaget…

hadde kanskje ikke noe av dette skjedd."

Tre måneder tidligere

Beklager. Hva skjedde i dette skuespillet?

Denne damen ble kvalt med en rangle og kastet fra Pickwick-fyrtårnet,

og publikum skal tro at spedbarnet er den hovedmistenkte?

-Ja og nei, fordi… -Hva er det, Oliver?

For jeg liker ikke gråsoner. CoBro liker ikke gråsoner.

Er han en kobra? Ja. Er han en bror? Ja.

Sånn tjener du inn to milliarder. Ikke subtilt. Subtilt selger ikke.

For det første, ser du det paisleymønstrede tørkleet?

Ingen har anklaget meg for å være subtil. Og for det andre er prøver en prosess.

Det er den første uken med materialet.

Når teppet går opp for premieren om tre måneder, så vil du være dødsbra.

Nei, han døde helt klart den andre gangen. Helvete. Jeg må gå.

K.T.! Vent.

Vent! Hvorfor er det folk der ute som tar ned kulissene?

-Jeg har fått ordre om det. -Jeg beordrer deg til å stanse.

Dette må stanse!

Takk. Nå skal jeg ringe produsenten og vise deg at alle sammen er enige.

Dette er Donna DeMeo, grunnlegger av DeMeo Productions.

-Legg igjen… -Ok.

Jeg prøver den andre produsenten. Sønnen.

Dette er Cliff DeMeo. Jeg er også profesjonell nå.

-Signalet her er elendig. -De stanser forestillingen.

-De vil bare ikke si det til deg. -Da må jeg gå til dem.

Og hun blir med meg.

-Gi meg den. -Nei!

La den være!

Du kan si til scenearbeiderne at om noen legger en finger på kulissene mine,

vil jeg slåss mot dem også. Og Oliver Putnam gir seg aldri.

Episode to - sesong tre Rytmen stanser aldri

Jeg vet ikke. Raidet er i kveld. Hva om jeg ikke rekker skoleballet?

Du må vel bare skynde deg.

Din fars Saab? Får sjefen min vite det,

tar han politiskiltet og øvelseskjøringstillatelsen min.

Vi tar en dans, jentepurk.

jentePURKEN

Lester!

-Vakter! -Lester!

Du tok dem, ikke sant? Hva skjer'a?

Jeg var så forelsket i deg på ungdomsskolen.

Å ja? Hva er du nå? Avgangselev?

Nei, jeg var ferdig for noen år siden. Jeg er 29.

Tøft. Så du er ferdig med universitetet og jobber allerede?

-Jeg fullførte ikke universitetet. -Tøft.

Du har iallfall en sykt fin leilighet.

Den tilhører tanten min, og jeg må flytte om noen uker.

Ok.

-Det er… -Det motsatte av tøft.

Jeg er nesten 30 og har ikke funnet ut av noe.

Jeg burde finne meg en jobb eller et sted å bo,

og i stedet er alt jeg kan tenke på… Jeg vet ikke. Jeg føler meg bare fortapt.

Jeg var på din alder da jeg spilte denne rollen.

Ja. Du var ung og rik. Nå føler jeg meg så mye bedre.

Nei, jeg var en mann på 31 som spilte avgangselev.

Jeg følte meg fortapt og ensom.

Og hårtapsmedisiner var ikke oppfunnet, så jeg var livredd.

Men det verste var at jeg var misunnelig på alle.

De blakke skuespillervennene mine som spilte gratis.

De hadde kunstnerisk integritet. De jeg vokste opp med,

hadde virkelige jobber, barn de var glade i, familier.

Men det hjalp ikke å sammenligne seg med dem.

De som finner ut av tingene med en gang, er kjedelige.

De som kommer sent i gang, folk som oss, det er vi som betyr noe i verden.

Du har råd til å ta den tiden du trenger. Men du har ikke råd til å kaste den bort.

Takk. Så hyggelig. Jeg har ikke snakket med noen døde siden Tim Kono.

Er jeg død?

Jeg tuller. Jeg visste det. Du vil finne ut av det.

-Hva jeg vil eller hvem som drepte deg? -Begge deler, tror jeg.

Er det rart om vi tar hilsenen?

KJÆRE CHARLES GOD PREMIERE!

FAEN TA DEG BEN

Er du hjemme, Charles? Jeg trenger desperat din hjelp.

Jeg har noen skjerf. Er de for overdrevne for en begravelse?

Eller har du noe jeg kan låne i den kjedelige garderoben din?

-Jeg visste ikke at du skulle dit. -Hvorfor ikke?

Vel, det er jo mer en elegant greie for kjendiser, og du vet, du og Ben…

Hadde et komplisert, men til slutt finfint forhold.

Håper opptredenen din for politiet var bedre enn det der.

Jeg ga dem en ærlig forklaring. Og en liste over alibivitner

samt en legeerklæring om at jeg er for svak til å drepe.

Herregud. Jeg har ikke tid til å granske samvittigheten din.

Donna og Cliff svarer ikke. De må la forestillingen leve.

-Du er offeret, ikke han i kista. -Jeg trenger bare fem minutter.

Gi meg fem minutter, og jeg kan overbevise alle om alt.

-Det er ikke sant. -Jeg overbeviste deg om Paramount Plus.

-Det ville jeg ha. -Ville du det?

-Hei! -Hei!

-Kan jeg bli med i begravelsen? -Ja!

Vær så snill, ja. Vi trenger deg. Du er limet.

Du er Mabelen i Charles og Oliver-sandwichen.

-Vi er bare to skiver med muggen loff. -Akkurat. Kom igjen.

Du kjente ikke egentlig Ben. Er du fortsatt forelsket i ham?

-Nei. -Etterforsker du?

Selvsagt.

-Ja. Oliver Putnam. -Ja, velkommen.

EN FEIRING AV LIVET

Er det Bens begravelse på TV-en?

-Internfjernsyn. -Nei. Jeg ble sendt hit ved en feil.

Jeg må være der det skjer, med vennene, familien og de betydningsfulle i bransjen.

-Ikke sammen med disse nullene. -Hei, Charles-Haden Savage.

Nei, du er på riktig sted. Overskuddsrom tre.

-Beklager. Overskuddsrom tre? -Det høres ut som et rørleggerproblem.

Et rørleggerproblem med lav prioritet.

-Og du er? -Mabel Mora.

-Jeg står nok ikke på listen. -Overskuddsrom tre, da.

-Kommer fremmede til overskuddsrom tre? -Skal vi sette oss?

Jeg skal se meg rundt. Oppfør dere.

Cliff og Donna må være der oppe.

De har sikkert gode plasser i hoveddelen av katedralen, hva den nå heter.

Transeptet.

Nei, det er korsdelen. Jeg snakker om hoveddelen.

-Narthexet. Forhallen. -Hvem er du? Ringeren i Notre Dame?

Visste ikke at jeg var her med den berømte kirkearkitekten, sir…

-Christopher Wren. -Ok. Gratulerer med seieren i Jeopardy.

-Løs et kryssord, for guds skyld. -Jeg må opp dit.

Unnskyld.

Ok, dette blir kinkig, men du må henlede oppmerksomheten på deg.

Du kan ikke gjøre det med karisma, men om du lager en høy, distraherende lyd.

Det gjør jeg ikke.

-"Det er noe råttent i det danske riket." - Hamlet?

Nei, Gregg.

Å ja, Hamlet.

-Jeg heter Mabel. -Mabel Mora.

Jeg har hørt om deg. Jeg var Bens sikkerhetsvakt.

-Vakt. Da må du jo vite alt om… -Truslene, gale fans, besøksforbudene?

Ja, jeg har et helt arkivskap med det.

Som vakt lærer man seg å finne bråkmakerne i en folkemengde.

Som de fra stykket hans.

Kimber, en harmløs ungpike eller en forsmådd kvinne.

Og Ty, en røslig sjarmør eller overambisiøs hissigpropp.

-Og Bobo, han er opplagt. -Det høres ut som du etterforsker.

Gjør ikke du det?

Kom og se i arkivet mitt. Ta med deg gamlingene om du vil.

-Har du vist det til politiet? -Jeg stoler ikke på dem.

Og nå et minne fra Bens gode venn, Michael Muselix.

Når jeg tenker på Ben, tenker jeg på utholdenhet.

Han var jo skuespiller. De må være utholdende.

Ben fikk sparken fra den første TV-serien sin.

Ja, han var åtte. Men det stanset ham ikke.

Skru av lyden på mobiltelefonen.

-Jeg har et spor. -Nå skal…

-Klarer du deg selv? -Nei.

-…salmen "På ørnens vinger"… -Gå.

Ønsk Harry Styles velkommen.

-Ja! -Harry!

-Kan dere ta av dere skoene? -Jeg har plantar fasciitt.

Om jeg trår på et sandkorn, føles det som et glasskår.

Ja, ok. Greit.

-Ja da. Det er… -Fantastisk.

Vent, er du en fan? Da vil du elske dette.

jentePURKEN

Himmel og hav.

CHINOOK STIGER

SOM "PAPPAMAUREN"

MED KROPPSGLITTER OG LIMBOSTANG

Herlighet, er det bilnøklene fra Jentepurken?

Ben ga dem til meg. Det er hjelmen fra Chinook stiger,

joggeskoene fra Ballterrieren.

-Hva er dette? -Buksene til Ben.

-Jøss. Fra… -Klesbutikken.

Du var Bens sikkerhetsvakt. Hvorfor har jeg ikke lagt merke til deg før?

-Tja, fordi jeg er flink til jobben min? -Ja.

-Når det gjelder arkivet vi skulle se… -Ja. Bli her.

-Ben vil si hei. -Det er Ben. Han er søt.

Hun.

-Ok, vi må gå. -Nei, du kan gå. Jeg vil se hva han har.

Hva? En maurtank med tusen små Bener? Fyren virker ikke sunn.

-Han er en fan. -Han er en galning.

Nei, han er harmløs. Se, de er venner, de er…

-Helvete. Det er photoshoppet. -Derfor burde jeg aldri ta av meg skoene.

Mabel! Er alt i orden?

Jeg trodde du sa det var plantar fasciitt.

Maxine. Pussig å støte på deg her i narthexet, på vei til langskipet.

Er du her som teaterkritiker for å anmelde begravelsen?