Fortress of War (Брестская крепость)

Midt på 1800-tallet ble Brestfortet

bygd på Russlands vestgrense -

der elvene Bug

og Mukhavets møtes.

Festningsverkene

gjorde fortet uinntakelig.

100 år senere har våpenteknologien

gjort fortet nærmest overflødig, -

men forsvarerne

er like standhaftige.

20 år etter krigen ble heltedåden

til fortets forsvarere kjent -

gjennom Sergei Smirnovs bok.

I 1965 ble det heltefort.

Til ære for Brestfortets helter

og alle fedrelandets forsvarere.

Brestfortet

21. juni 1941.

Brest, byparken

Jeg husker det.

Jeg husker alt sammen.

Det var dans i byparken

på lørdagen, som vanlig.

Takk.

Dette er meg: Alexander Akimov.

Elev i militærorkesteret

til 333. regiment.

Foreldrene mine døde

i Spania i 1937.

Bare jeg og broren min var igjen.

Og dette er Anya.

Bare Anya.

Men for meg kunne hun

aldri være "bare" Anya.

Et øyeblikk, bare.

Sasha,

hvorfor er du ikke i kasernen?

Hele orkesteret er sendt bort.

Siste trompetisten dro på onsdag.

Menig Akimov i militærorkesteret:

Jeg beordrer deg

tilbake til fortet straks.

Hvorfor kjefter du på meg?

Du er sjefen min, ikke faren min.

Be sersjant Kovalenok

gi deg en passende straff.

Jeg kommer og sjekker.

Og ikke spill falskt.

Høyre om...

Marsj!

Og han kaller seg broren min...

Offisersfamilie, still opp.

Anya, kom her. For et sirkus!

Rolig! Det er lettere å holde styr

på et regiment enn på dere!

Dette er hjemmet mitt.

Fortet mitt.

Det er ganske stort.

Det er umulig

å klatre over hele.

Men jeg visste om steder

der jeg kunne gjemme meg -

slik at ingen ville finne meg.

Takk.

Brest - jernbanestasjonen

Passasjerer!

Vennligst forhold dere rolig.

Ikke stå i kø ved billettlukene,

det er ingen ledige billetter ennå.

Det fins ingen ledige billetter,

ikke engang til de militære.

Jeg har tre dager på meg

til å komme meg fram og tilbake.

Vel, vi har ingen billetter,

ikke engang til nødstilfeller.

Jeg har kone og barn i Dauvgapils.

Må bringe dem dit jeg tjenestegjør.

20. juli er det tidligste jeg har.

Stryk noen bestillinger.

Kamerat kommissær, jeg har ikke lov

til å stryke noen bestillinger.

Jeg har fått et direktiv fra hæren

og det må jeg følge.

Så du kan ikke gjøre noe.

Like bra.

Hvorfor bringe dem hit

når alle andre vil vekk herfra?

Hva mener du med det?

Her er så varmt.

Rene Sahara. For en dag.

Har lyst til å legge meg ned og dø.

Det tyske ekstratoget.

God dag, kamerat kommissær.

Hei, Nikolai.

Har du med en film?

Ja.

Hypp, hypp! Fortere!

Tugushev.

Kolya er rask,

men Tugushev er enda raskere!

Det blir ikke krig.

Sjakk matt.

For en tabbe!

Ett spill til, kom igjen!

Kommissær.

Kommissæren har ikke reist?

Kunne ikke forlate dere.

Hva slags sluttspill ville det bli?

Har du med filmen?

Ja.

Og øl.

Kanskje best å la ølet være.

Det er søndag i morgen.

Folk vil slappe av på søndagen.

Så slapp av, da.

Tre øl.

Alik, Nina, stå i ro.

Og brus til ungene.

Du husker i alle fall på ungene.

Har vi glemt noe?

Kom an, soldater.

Unger.

STENGT

Har du med?

Det har jeg.

Du vil snakke om kjærlighet igjen?

Ja.

Tatt på fersk gjerning, sersjant.

Hva for noe?

Vil du ha juling, eller?

Hvor fant han deg?

Jeg spilte feil,

og broren min har godt gehør.

Hva spilte du?

Mazurka.

Sørg for å lære den til i morgen,

da skal du spille den i paraden.

Stopp musikken!

Khrusch, hva gjør du?

Hva tenkte du på?

Kamerat løytnant,

det er som Svanesjøen eller noe.

God morgen.

Når mener du at krigen

mot Tyskland bryter ut?

Så det er det det gjelder?

Jeg skal etterforske deg -

angående ryktespredning

om krig mot vår allierte.

Hvordan har det seg, Mikhailovich,

at du kalles ryktespreder?

Spør de som utnevnte deg.

Hjelp meg. Jeg har verken høy grad

eller særlig myndighet.

Jeg er travelt opptatt

og jeg vet at dette ikke er din feil.

Hvem sprer

slike rykter i garnisonen?

Jeg ba deg komme hit

så vi kunne ta en vennskapelig prat.

Hvem er det, kamerat major?

Det var meg.

Jeg har ytret et par ganger

at tyskerne snart vil angripe oss.

Jeg har ikke hørt noe sånt

fra noen andre.

Det er ikke panikk i garnisonen,

kamerat Vainstein.

Det trenger du ikke være redd for.

Se her, løytnant.

Hvis de kommer,

er vi fanget i en flaskehals.

Garnisonen består av 8000 menn.

Og så mange -

vil ikke kunne komme seg

ut av Nordporten.

Her er mødre, bestemødre, barn.

Alle sammen med sitt pikkpakk.

Rene sanatoriet!

Mesteparten av garnisonen bør

flyttes ut av fortet, nær troppene.

Det har jeg sagt i to år,

og nå sier jeg det igjen.

Og hele 4. armé, tror du at de

vil la oss i stikken, Mikhailovich?

Det vil de ikke,

hvis alle er der de skal være.

Men soldatene er ett sted,

offiserene et annet.

Når soldatene er uten offiserer,

vil det oppstå panikk.

Så enkelt er det,

kamerat løytnant.

Jeg skjønner godt hva du mener.

Det har vært en nyttig samtale.

Jeg må be deg

holde dette for deg selv.

Saken din behandles den 27.

Kan jeg gå, kamerat løytnant?

Det vises film i klubben.