Day Watch (Дневной дозор)

Hvorfor blåser vinden?

Den visker bort sporene hvor vi har gått, -

- slik at ingen kan si om vi ennå eksisterer.

For lenge siden, da lysets og mørkets krigere-

- støtte på hverandre på rettferdighetens bro, -

og blodet rant-

- holdt ikke den store Gesers hjerte det ut-

og han stoppet slaget.

Men når tiden er inne, når natten er lenger enn dagen-

vil en ny Stor en komme.

Mørket vil senke seg over verden og ingenting kan redde den-

utenom Skjebnens Kritt, -

- som oppbevares i en uinntagbar festning.

Alle som kommer etter det og går gjennom portene-

forsvinner i den endeløse labyrinten.

Slik har det alltid vært-

helt til Tamerlane kom.

NORD IRAN TAMERLANES HÆR

Nåde!

Nåde! Vis nåde!

Vær så snill! Jeg har ikke gjort deg noen skade.

Ikke drep meg!

Tempelet med Krittet. Det er der inne.

Lenge og hardt har du kjempet for å komme hit, Tamerlane.

Jeg vil bestemme over verdens skjebne.

Du kan ikke en gang bestemme over din egen skjebne.

- Hva bør jeg skrive? - Hva vil du?

- Jeg vil leve! - Så skriv det.

Tempelet med Krittet.

Det har du sagt før.

Ikke drep meg. Ikke...

"Fra da av gjorde ikke Tamerlane noen feiltagelser-

som han ikke kunne rette opp."

Visste du det?

Lærling Nazarova, gjør meg en tjeneste og legg bort den boken.

TAMERLANE

Kan det være at Krittet finnes? Finnes det noe du vil forandre?

Kan du flytte bort kneet?

Hvorfor snakker du alltid til meg som om jeg gjorde noe galt?

Nå er det nok. Flytt kneet ditt.

Jeg er sulten.

Vel, da kanskje-

jeg kan by deg på middag?

Virkelig? Hvor da?

- Her, kinesisk. - Kinesisk?

Høres bra ut. I morgen klokken 6. Nei, 7.

- Ja? - Ja.

I orden, da gjør vi det.

- Hvis ikke noe skjer. - Det behøver du ikke å si.

Er noen der ute i nærheten av Exposenteret?

Gorodetsky. Jeg er rundt fem minutter fra stedet.

Det rapporteres om et menneske som er angrepet.

En annen gammel kvinne. Samme mønster som før

Spiddet i ryggen av en stor nål. Angrepet bakfra.

Nålen ble satt slik at den gikk inn under offerets skulder.

Hva er det som skjer?

Overfallsmannen suger ut offerets energi.

Ingen identifisering. Vær forsiktig. Han er veldig farlig.

Beklager. Kan ikke ta saken, jeg har en lærling med meg.

Hører deg. 1485, vi er på vei.

Takk, Anton. Jeg visste jeg kunne stole på deg.

Noen må virkelig ta seg av disse Mørke.

Gå ikke inn i Mørket uten meg.

Beveg deg langsomt og trekk pusten dypt inn.

Og andre nivå er utenfor rekkevidde.

- Hva er der inne? - Vet ikke. Har aldri vært der.

Mygg blir det sagt.

- Selv mygg kan ikke leve der. - Boris Ivanovich sier de gjorde det.

Klart, hvis han sier det.

Bare bruk lommelykten for å lyse opp, ok?

- Hva gjør denne? - Ikke rør denne.

Akkurat der!

Sveta.

Sveta!

Sveta!

Hva pokker tror du at du gjør?

Sveta!

- Hvem gav deg lov til å gå? - Slutt å rope til meg.

Han skadet meg.

Jeg har vondt i skulderen.

Han stakk meg under skulderen og så...

Så falt jeg ned og...

Stopp, din drittsekk!

- Stopp! Bli stående! - Sveta!

- Sveta! - Stopp!

Forsiktig. Vent et øyeblikk. Ok? Forsiktig.

- De slapp unna alle sammen. - Kom igjen, av veien!

Kom tilbake!

Flytt dere, gi plass!

Sveta!

Stopp!

Bli stående! Ikke rør dere!

Hei!

Ikke!

Stopp!

Nei!

Kom tilbake!

Kom tilbake!

Bak deg!

Bak deg!

Skynd deg nå!

Bak deg!

Bak...

Vent!

Hei!

Stopp!

Ikke skyt!

Herregud.

- Hvorfor adlyder du meg ikke? - Hvorfor stoppet du meg?

Jeg hadde ham nesten.

Jeg tar meg av ham, forstått?

Hvordan kjenner du han der?

- Jeg bare gjør det. - Men han er en Mørk en.

Mørk, lys, hvem bryr seg?

Hvordan skjedde dette med deg?

Bare en masse hyggelige mennesker i verden.

Så lenge du har denne ringen på, gjør du som jeg sier.

- Det gjør vondt. - Og er det ille?

Til døden skiller oss ad.

- Skriv under på dette. - Hva er det?

- En kontrakt. - Enda en?

Du har tydeligvis ikke kunnet skrive under på en til nå.

- Har ikke signert en for deg. - Det er for leie av hallen.

- Og den koster? - Ett tusen for hver time.

For denne?

Du eier virkelig ingen skam.

- Det er sånn det er for tiden. - Ikke så mye lenger.

Zavulon.

Yegor?

Hva skjedde med deg?

Du sa til meg at bare De Store kan gå inn i andre nivået av Mørke.

Gi meg våpenet ditt! Gi meg det!

For et par minutter siden ble et mord nær Expoundergrunnen forhindret.

En Mørk en angrep et menneske i full offentlighet.

- Arresterte dere noen? - Nei, vi gjorde ikke det.

- Ingen sak, ingen rettssak. - Vi har noen bevis.

Hva slags?

Nå har du gjort det.

- Hvem pokker var hun? - Rogova, sier ikke du til elevene dine...

...at å begå et mord er en kriminell handling lenger?

De vil ikke kunne bevise det.

Hvor er hatten din?

Er dette alt? Dette er ditt beste bevis?

Ja.

Hvordan så han ut?

- Husker ikke. Nei. - Du husker ikke?

Ok, la oss gi det til laboratoriet og la dem bekymre seg litt.

Anton, gi meg nøklene dine.

Førti-ni år siden jeg sist reiste med undergrunnsbanen.

- Det gleder meg å gi dem til deg. - Jeg har hele dagen.

Her.

Hvordan har du det, Sveta? Føler du deg ok?

Du trenger å spise noe.

La oss finne en restaurant.

Hvorfor fortalte du ikke Semyon at du kjente gutten?

Hva gjør vi nå?

Hvor går du?

Hvis denne hatten er et problem, hvorfor stjeler vi den ikke?

Hva er dette? Uteligger biff igjen?

Selvfølgelig ikke. Frivillige donorer.

Jeg har et lite ønske.

Min sønn, han har fått sitt første blodsertifikat i posten.

- Gratulerer. - Han drikker ikke.

De må ha stengt Nattevakt laboratoriet nå.

Hvor lagrer de bevisene?

I arkivet.

Du får til i morgen tidlig.

- Hvordan vil du at jeg skal dra dit? - Raskt.

Kostya var ute, så jeg skrev under.

Men jeg visste ikke. Finnes det en måte å ordne problemet på?

- Er ikke sønnen din en naturlig Annen? - Men...

Nei, han bet gutten selv.

Siden han hadde lungebetennelse! I begge lungene!

Tror Mor også hadde lungebetennelse.

Drittsekk!

Jeg beklager.

Det skjer.

Han må vente litt. Du kan gjøre det.

Virkelig? Jeg vil gjøre alt.

Hva du enn trenger.

Hva som helst?

Det ville være ulovlig.

Du forstår dette?

Forstår hva da? Nattevakt arkivet. Hvordan får jeg tak i hatten?

Hvordan? Hvordan?

La oss prøve å spørre faren.

I orden, matfolk! Vi trenger noe til en voksende gutt.

I orden. Opp med farten! Få det frem nå!

Her. Skål.

Drikk dette.

- Ja? - Mr. Gorodetsky.

Jeg er Yegors lærer, Galina Rogova. Din sønn mistet hatten, og jeg...

Beklager, feil nummer.

Slike hatter ser du over hele Moskva.

Godt gjort. Du vil komme langt.

- Å dykke inn i andre grads Mørke. - Det er ikke mye.

Jeg kunne ikke presse meg inn. Fikk knapt hånden inn.

Kan vi få en meny slik at vi kan bestille noe mat?

Du har allerede bestilt.

Jeg husker ikke det.