Out Come the Wolves

- Det var en voldsom klem. - Jeg har savnet deg.

- Det er godt å se deg. - I like måte.

- Takk for at du kom. Det betyr mye. - Ingen årsak.

- Hvor er Leah? - Hun kunne ikke komme.

- Hva skjedde? - Ingenting. Hun måtte jobbe.

Så kjipt. Det var synd.

- Hvor er..? - Her.

Pokker. Hei!

Kyle, dette er Nolan.

Hyggelig å endelig møte deg.

- Jeg hører at du er litt av en jeger. - Det skal bli gøy.

- Jeg er mer tålmodig enn henne. - Er du allerede ute etter meg?

Ja. Ta det rolig.

- Da er vel alle her? - Ja.

- Hadde det vært dødelig? - Det er poenget.

Oi!

- Hva? - Jeg trodde at disse...

- Vingene? - Ja, jeg trodde de var av plast.

- Ikke... - Fjær. Ja, de lages av plas også.

De er lettere og flyr mer stabilt. Jeg foretrekker dem.

- Så hvorfor bruker du disse? - Sophie ga dem til meg.

Jeg bruker alltid hennes når jeg er her oppe.

- Det hater hun vel? - Selvsagt.

Foreldrene hennes kjøpte dem til meg og lærte meg å jakte med dem.

- Er de laget i Sverige? - Hvorfor spør du om det?

Det står "moordenaar" på dem.

Nei. Jeg hadde en fase der alt var "dødsbra". Biler, filmer...

Så til 16-årsdagen fikk jeg piler med "morder" på ulike språk.

Så "moordenaar" betyr..?

"Morder."

- På nederlandsk, tror jeg. - Kult.

Plasser pilen.

Bra.

Trekk strengen bakover.

Bruk ryggen.

Bra.

Ikke bli overivrig. Det og panikk er det verste som kan skje der ute.

Skyt når du vil.

Beklager, men det er godt å se at du ikke er flink til alt.

Hvis du hadde hjulpet ham hadde han kanskje vært flinkere.

- Kom her og vis oss, stjerna. - Greit.

Har du aldri sett henne skyte? Virkelig?

- Virkelig? - Virkelig.

Takk.

Da er jeg i posisjon.

Når du er klar...

Der ser du. Det er bedre om du lærer av Kyle.

Det der var ganske sexy, kjære.

- Hva var det for noe? - Hva?

- Du gjorde slikt da vi var små. - Hva da?

- Å få meg til å føle meg bedre. - Jeg aner ikke hva du mener.

- For en dust du er. - Det burde du være vant til.

Jeg har prøvd i tre dager, hun vil ikke lære meg noe.

Ja, jeg vet ikke hvorfor jeg lærer deg.

Hun sa at hvis hun lærer meg å jakte, er hun ansvarlig for alt jeg dreper.

- Og hun er ferdig med denslags. - Hun påstår det, ja.

- Du vet nok hvor sta Sophie er. - Det gjør jeg.

Dessuten...

- Hun er veganer nå. - Hun er ikke en jævla veganer!

- Er det sant? - Ja. Restaurantbesøk er et mareritt.

- Har du prøvd skytevåpen? - Hva tror du?

- Ja! - Ja!

Skål.

- Bra gjort! - Kult!

- Du... Vi er på ferie. - En sjefredaktør har aldri ferie.

Hva kan være viktigere enn å danse med moi ?

- Å skrive denne artikkelen. - Feil svar.

Jeg kommer snart, greit?

Hvordan klarte han seg i dag?

- Han var kjempeflink. - Var han flink?

Han kommer til å klare seg. Jeg skal ta godt vare på ham.

Det vet jeg.

- Det tar sin tid... - Jeg tenker.

- Ok. Nå er det ikke vits lenger. - Hva?

- Du har gode kort. Jeg kommer til å tape. - Hvordan vet du det?

- Munnvikene dine vrir seg oppover. - Det er mitt vanlige ansiktsuttrykk. Ja!

Godt at jeg ikke har noe med det ansiktet å gjøre.

Du får dele ut på nytt hvis du er så pysete.

Greit, jeg deler ut på nytt.

Få se kortene dine.

- Så skal du få se mine. - Lover du?

- Du hadde vunnet. - Hva?

Få se!

Nei.

Vis meg, da!

Få dem!

- Din forbanna... - Nei!

Jeg skal bare... Et lite øyeblikk.

- Hva var det for noe? - Hva?

- Er du sur? - Nei, jeg jobber.

Hvis du ville ha fred og ro burde du ha jobbet her inne fra starten.

Jeg trodde ikke at dere skulle bli så høylytte.

Hva skriver du? Du har ikke startet jakten ennå.

Det handler om hele opplevelsen, inkludert det som skjer før.

Hvis du hadde vist meg, hadde jeg gjort dette for tre dager siden.

Handler det om det? Hvis jeg tok deg med for tre dager siden

eller om Kyle tar deg med i morgen... Det spiller ingen rolle.

Det tar årevis å lære seg å skyte med bue.

Og hvis det hjelper... Han sa at du var flink til å være nybegynner.

- Det er ikke det. - Hva?

- Hvor er kjæresten hans? - Jeg vet ikke.

Jeg er glad han er her, men uten kjæresten blir helgen annerledes.

Du vet hva jeg mener.

- Du vet hva jeg mener, ikke sant? - Ikke gjør det der.

Jeg visste ikke at hun ikke skulle komme.

Vi inviterte dem bare for at du skulle ha noen å jakte med.

- Jeg har jo noen. - Gi deg, Nolan. Du...

At du og Kyle jakter sammen kan være begynnelsen på et vennskap.

Jeg mener det.

- Dere har mye til felles. - Vi har deg til felles.

Ok.

Skriv litt til, men etterpå kan du vel komme ut og ha det litt gøy?

Det tar den tid det tar.

- Ikke jobb for mye. - Det er lett for deg å si.

- Hva sa du nå. - "Lett for deg å si."

Fordi jeg ikke jobber hardt nok?

Jeg er på beina i salongen fra jeg kommer til jeg går.

Jeg har ferie nå. Beklager at jeg ikke vil lese de kjedelige arkene dine.

Det er dine greier jeg... Ja, strålende. Bare gå!

Så...

Unnskyld.

- Trenger du hjelp? - Ja, gjerne.

Ta denne og skrell poteter. Takk.

Greit...

Går det bra?

Ja, det går fint.

Vi finner ut av det.

Det var synd at Leah ikke kunne komme.

Jeg gledet meg til å bli kjent med henne.

Sophie...

Vi har slått opp.

Hva? Seriøst?

- Ja. - Pokker.

- Går det bra? - Nei. Eller jo.

- Sånne ting ender aldri bra for meg. - Kom igjen.

Men jeg burde sagt det. Unnskyld.

Hvorfor sa du ikke noe?

- Jeg vet ikke. - Ok.

Jeg er her hvis du vil snakke om det.

Takk, kompis.

Eier du masse firhjulinger og våpen og slikt?

Favoritt-kjøretøyet mitt står utenfor, men det er vel det eneste.

- Hva tenker du? - Bestefar lærte pappa å jakte.

Deretter lærte pappa meg. Det er det familien min gjør.

Men den siste gangen jeg var ute på jakt så jeg en hjort.

Og blikket til hjorten...

Jeg bare... Noe endret seg i meg.

Jeg klarte ikke mer.

- Jeg er ferdig med det. - Ja visst.

Du, din veganer.

Greit?

- Han er voksen. - Takk skal du ha. Det er jeg.

- Vil du ha? - Gjerne.

- Hva snakket dere om? - Jeg svarte på spørsmålet ditt.

- Hvorfor jeg gjør dette. - Ja, hvorfor gjør du det, egentlig?

Tidsskriftet vårt utfordrer forholdet vårt til grunnleggende ting.

Emnet mitt er mat. Jeg kan ikke være en hykler

som spiser bacon, men ikke klarer å ta livet av en gris.

Så jeg vil dra på jakt og se hva som kreves for å få kjøtt på tallerkenen.

Det er vel bare i teorien? Du har ingen erfaring som jeger.

- Hva vet du om det? - At det er naturlig.

Naturen er hensynsløs og skummel.

Rovdyr, de ekte jegerne, er fascinerende.

I vår jungel er vi som andre dyr.

Drep eller bli drept. Tilpass deg eller dø.

Man ser en mulighet, og man gjør det som kreves for å overleve.

Ja, men...

Samfunnet har lover og regler. I naturen er alt mer ekte.

Som... Hva pleide faren din å si?

At naturen viser deg hvem du egentlig er.

- Akkurat. - Ja.

Så dere vet det allerede.

Og du vil snart finne det ut.

Drar du ofte på jakt her, Kyle?

Det kommer an på. Jeg legger noen feller, skyter fra jakttårn. Sånne ting.

Tre dager i uken jobber jeg ekstra.

Det var der jeg møtte Leah.

- Så du bor..? - Fem mil lenger vest.

Jeg ser til dette stedet når Sophie ikke er her.

Jeg trives her oppe. Det er stille og rolig.

- Ensomt. - Og så?

Man velger hva man gjør. Som å bli veganer, helt idiotisk.

La meg være i fred.

Du har rett. Det er valgene som former livet ditt.

De avgjør om man blir lykkelig.

Jeg ser på meg selv og tenker...

Jeg pleide i hvert fall å tenke at jeg skulle være ungkar for alltid.

Jeg tenkte aldri på å gifte meg. Noensinne.

Men så...

Så traff jeg Sophie og det bare klaffet.

- Jeg hadde ikke noe valg. - Men dere er ikke gift.

Vi er forlovet.

Jeg vet at du ville si det, men teknisk sett gjorde du det.

Det er en av grunnene til at jeg inviterte deg hit i helgen.

Jeg ville si det til deg, ansikt til ansikt.

Wow...

- Gratulerer. - Takk.

Ja. Vi er lykkelige.

Vi skåler for det.

- Hva? - Hva da?