The Jack Bull

Inspirert av en sann historie

Den minste endring er som en stein som slippes ned i en stille innsjø.

Krusningene sprer seg i det uendelige. - Emmanuel.

Kom igjen!

Se på dem, Cage. De vil ut.

Snart hopper de over gjerdet. I morgen kan de løpe. Ikke i dag.

Det blåser opp. På tide å gå inn.

- Har du sett maken til hester? - Nei.

Inn med dere!

La oss komme oss til landsbyen før stormen kommer.

Det ser ut som halve foreningen har kommet. Det setter vi pris på.

- Ballard, vi skal vinne kampen. - Takk.

Gratulerer, Ballard, med å kutte av Carey Sartin. Du gjorde det på trass.

Morgan! Pete! Alle sammen!

Du trengte ikke den tomten. Håper det føles bra.

- Får man ikke kjøpe land nå? - Carey jobber hardt.

- Du har gått for langt nå, Ballard. - Kom igjen, Shelby.

La oss være venner. Ingen vil ha den steingrunnen din uansett.

Kermit Dover, kom hit!

Det er søndag, jeg bør hvile, og du maser om status som delstat.

- Hvor fikk du dette fra? - Fra Cheyenne. Det er offisielt.

- Hvem sier det? - Dommer Wilkins. Holder det?

En delegasjon fra Washington skal utnevne Cheyenne til hovedstad.

- Se hvem som har skrevet under! - Hunter Jarvis. Høyt og tydelig.

Slater Morrison er dritings.

Har han glemt at vi hjalp ham under flommen, da banken sa nei?

- Hunter, jeg må minne deg på noe. - Hunter har gått.

Han hørte nok at jeg hadde tenkt å overtale ham.

- Hva synes du om det, Ollie? - Det ser ut som en falsk seddel.

Myrl, du som har fremtiden foran deg. Hva sier du?

Status som delstat er ikke verdt alt oppstyret.

- Jaså? - Det kommer til å skje uansett.

Neste år, om fem år... Ikke la det ødelegge søndagene dine.

Og skadedyrene vil komme feiende som en skogbrann.

- Jeg ser bare skikkelige arbeidsfolk. - Søppel og pakk.

- Snakker du om meg? - Cora, ser jeg ut som søppel?

Nei, du er en kjekk mann og min kjære for alltid.

- Smart liten dame. - Cage venter på oss. Vi må gå.

Du er hestehandler og bidrar, i motsetning til visse andre.

Men ingen fra Cheyenne skal si hvem som skal være min nabo, -

- hvor veien og gjerder skal være og hva som er mitt eller ikke.

Jeg grunnla Rawlins og bygget opp denne byen.

Jeg trodde indianerkjøpmenn og pelsjegere kom hit først.

Jeg kom hit og laget regler da du ennå var en guttunge.

Jeg har en kone og to sønner under torva. Du er ny, og bør velge side.

Jeg hadde ikke tenkt å skrive under på kampanjen. Det er ikke så viktig.

Men når du betviler karakteren min... Gi meg arket og en blyant, Kermit.

Jeg er en fri mann, akkurat som deg, Ballard. Jeg kan si ja eller nei.

Jeg sier ja til en selvstendig delstat.

Jeg har kjøpt mange hester av deg. Nå får du selge dem i Cheyenne.

- Hvis du kommer deg dit. - Salgsstedet er uvesentlig.

Du betaler samme pris som alle andre.

Hvis du har flere saker jeg må velge side i, gjør jeg det gjerne.

Kom, Myrl. Vær så snill...

- God ettermiddag. - Takk, Myrl.

Ha det, Cora.

- Du solgte ingen hester i dag. - Jeg sa sannheten.

- Du trenger ikke alltid å gjøre det. - Det går nok bedre i Casper.

Han ble skikkelig irritert. Han glemmer ikke at du ydmyket ham.

Jo da, han kommer over det.

Jeg vet hvordan det føles, men slik er det å være hestehandler.

Du blir utrolig glad i hestene dine, men én dag må du selge dem.

Vi trenger penger for å drive gården og betale lønn.

- Sånn er det bare. - Det stemmer.

Men du bør være stolt av deg selv. Det er noen flotte hingster.

Clay Williams blir fornøyd, og vi kan kjøpe landet vi trenger.

- Ikke sant? - Ja.

Du må vaske denne hunden, ellers selger jeg ham også.

God tur.

Jeg kommer tilbake senest om et par uker.

- Ta vare på mamma, Cage. - Overrask meg med noen gaver!

Kanskje noen fine såper, noe godt og...

En sykkel. Og noe stilig undertøy fra Sears Roebuck-katalogen.

Og en sånn heis som de hadde på verdensutstillingen i Paris.

- Og ikke glem lampeolje! - Hva?

- Ikke glem lampeolje! - Ikke glem lampeolje!

En heis!

- Har Woody alltid vært så støvete? - Så vidt jeg vet.

Når vi kommer til Casper, kan jeg kanskje ta et bad.

Kom igjen nå!

Kom igjen!

Hva er det?

- Hva skal du med det gjerdet? - Holde hestetyver unna.

- Har Ballard kjøpt denne tomten? - Ja, nylig. Alt er offisielt.

- Det koster ti dollar å passere. - Ti dollar?

- Ja, sir. - Denne passasjen er stengt.

- Ikke gå for langt, Ballard. - Hva mener du?

- Du tar jo bompenger. - Det forhindrer hestetyver.

- Ja, men ti dollar? - Det holder pakket unna.

- Det blir bare trøbbel. - Hestehandlerne er ikke noe problem.

Dere kan komme og gå som dere vil. Hvor skal dere?

- Til auksjonen i Casper. - Kan jeg ta en titt på hestene dine?

Det er gratis å se.

- Hvor mye tar du for de svarte? - De er solgt.

Litt forkrøplet, men jeg kan gi deg femti dollar for hver hest.

- Hva sier du, Ollie? - Vi trenger arbeidshester.

Siden du ikke kjenner reglene, kan du få passere to...

...nei, tre ganger for en av de svarte hestene.

- Jeg selger dem ikke. - Da vil det koste deg ti dollar.

- Jeg trenger penger i Casper. - Da kan du ri rundt.

- Da rekker jeg ikke auksjonen! - Ikke mitt problem. Ti dollar.

Og du må ha tillatelse, slik at det er offisielt.

Jeg har alltid passert her. Hvor skal jeg få tak i en tillatelse?

Hos dommer Wilkins i Rawlins, eller i Casper.

Ja, Elmo Whittaker i Casper skriver ut en til deg. Du kjenner Elmo?

- Du får fem nå og resten senere. - Hvordan vet vi at du rir her?

- Fordi jeg sier det. - Han kan gi oss noe som sikkerhet.

God idé, Ollie.

Jeg skal være grei med deg.

Sett igjen de to svarte hestene her, og plukk dem opp på vei hjem.

Bestem deg. Jeg har ikke hele dagen.

- Billy, la de svarte bli igjen her. - Ikke gjør det, Myrl.

De svarte er lovet bort til Clay Williams.

Sett dem igjen her, eller ta den lange veien rundt.

- Ikke gjør det, Myrl. - Jeg må. Jeg har ikke penger.

Og auksjonen er om en uke. Bli her, Billy.

- Jeg mater ikke en indianer! - Han får sove på låven.

- Ta det du trenger fra pakkhesten. - Hyggelig å handle med deg.

- Slipp dem gjennom, Slater. - Faen!

Flytt porten.

Nå har han gått for langt! Snart må vi ri rundt Rio Grande.

Myrl, ikke kast bort energi på den gamle mannen.

- Hva synes du om dette? - Det ser ut som en kirke uten tak.

- Hva tror du Gud sier? - "Husk hvem som skapte dette."

- "Ikke tro du er noe." - Det stemmer nok.

Hei, Browder!

- Har du sett Elmo Whittaker? - Han er der borte et sted.

- Woody! - Fint å se deg.

Hvor er hingstene? Har ikke Myrl lovet dem bort til Clay Williams?

Ballard har dem til Myrl betaler avgiften for å krysse området hans.

- Det er ren galskap. - Ja, Myrl er ganske forbannet.

- Jeg forstår det. - Kjenner du til Jack Russell-hunder?

- Jeg tror ikke det. - Hvis de blir sinte og biter deg...

...må du kutte opp kjevene deres før de slipper taket.

Slik er Myrl Redding nå: En rasende okse med kjever som en Jack Russell.

- Vi ses. - Ja.

Sendte han deg til meg? Han kødder med deg, Myrl.

Han kan ikke ta bompenger på den måten.

Greit, han eier tomten, men dette tillatelsesgreiene er nytt for meg.

Kan han gjøre hva han vil med området rundt passet?

Ja, med mindre guvernøren gjør noe.

- Får du solgt noe? - Ja.

- Lurer du dem trill rundt? - Bare de som kan finne på å lure meg.

Ta vare på deg selv.

100... 200... og 50. Og jeg har allerede fått mine.

- Hva skal jeg si til Clay Williams? - Jeg tar med hestene til våren.

Si at jeg holder mitt ord. Hyggelig å handle med deg.

- Ta vare på deg selv, Woody. - Ha det, Browder.

Frue, skjønner du at du overbyr mannen din?

Slater! Jeg har kommet for å hente hestene.

- Du skylder meg fem dollar. - Betal ham.

Billy! Billy!

- Hvor er de? - Et eller annet sted.

- Billy! De er ikke her! - De er et eller annet sted, sa jeg.

Woody, sjekk gjerdet! Billy!

Rolig nå.

- Rolig! - De jævlene!

Ta det rolig.

Det går bra.

Kom igjen. Det går bra.

Herregud!

Slater, jeg vil snakke med deg!

Det er ikke mine hester. Hva har du gjort med hestene mine?

- Hva har du gjort med dem? - Spør indianeren din!

- Det skal jeg. Hvor er han? - Jeg vet ikke. Han lagde trøbbel.

- De har sår og står i en svinesti! - Indianeren din stakk av.

- Jeg kan ikke ta meg av dem alene. - De har jobbet på markene.

- Hva er problemet? - Jeg burde satt hundene på ham.

- Hva har du gjort med dyrene mine? - Han sier at hestene ikke er hans.

- Kanskje han vil selge dem til deg. - Aldri!

- Fikk du hans fem dollar? - Ja, han har betalt.

- Ta med hestene dine og forsvinn! - De kan ikke gå lenger.

- Jeg etterlot friske hester her. - De er alt du får.

Det er ikke mine hester! Jeg gjenkjenner dem ikke engang.

- Om to uker skal de være friske. - To uker, to år...

- Jeg kommer ikke til å gjøre noe. - To uker!

- Har du noe du vil si til meg? - Jeg er drittlei av kjeften din.

De skal være sunne og feite, akkurat som deg, Ballard.

- Hvor er Billy? - Inne.

- Hvor er han? - På kjøkkenet.

- Billy... - Jeg er lei for det med hestene.

- Hva har skjedd? - Slater jaget meg vekk.

Ellers kunne han ikke ha utnyttet de svarte hestene.

Jeg sa at de aldri hadde hatt sele på. Han bandt dem til en svinesti.

Han tok ikke av selen. Etter en uke, var de skitne.

Han tvang dem til å trekke trestokker.

Så banket Slater og Ollie meg opp.

Så sendte han hundene på meg.

- De kunne drept meg om jeg ble der. - Det var rett å dra derfra.

- La Billy spise nå. - Jeg bør drepe ham.

- Hva er det? - La Billy spise nå.

Hvil nå.

Faen!

- Hva skal du gjøre? - Få hestene tilbake slik de var.

- Og oppreisning for Billy. - Det nekter Ballard.

Du blir gjort til latter i Rawlins. Dette slår tilbake på deg selv, Myrl.

Ballard kommer ikke til å gjøre det du ber ham om.

Jo, det vil han.

Har du noen oppgaver, gutt? Sett i gang!

Jeg vet ikke, Myrl. Ballard har mange venner.