Strange Weather

Hei! Darce.

Du burde ikke være her ute heller.

Hvis for mange kommer ut samtidig,

tar hun oss.

- Og så? - Hva?

Ikke mer hagearbeid om kvelden.

Du vet hvordan det ødelegger stilen din.

Jeg kjøpte disse rosene på salg hos Walmart i dag.

De må i jorda mens den er kjølig,

ellers visner de.

Du har fortjent at de visner hvis du handler på Walmart.

Skal jeg lage kaffe i morgen tidlig, eller du?

Jeg. Sees klokka 07.00

- Legg deg. - Det er for varmt.

Det føles allerede som jeg satte hårføneren

på "høy" og holdt den mot ansiktet i en halvtime.

Hjelper ikke at du kjører rundt

- i en mini-badstue. - Hallo, folkens.

I dag er det vår 88. dag på rad uten regn

her i Nord-Georgia, i den varmeste september som er registrert.

Og det er ikke noe regn i sikte.

Pokker, rom-cowboyen. Ikke se.

- Han kjenner bilen din. - Ikke se.

Ikke få øyekontakt. Herregud.

Han er aldri våken på denne tiden av...

Hei, Clay, står til?

AKADEMISK ADMINISTRATOR

STUDENTSØKNAD

Har du et øyeblikk, Darcy?

Jeg vil ikke skremme deg,

for det er ingenting å bekymre seg for ennå,

men dekanen har diskutert budsjettkutt og permitteringer igjen,

så vi må antakelig kutte ned på administrative assistenter.

Jeg vet du var interessert i å studere

- etter to års tjeneste. - Ja.

Fikk du sendt inn søknaden?

- Bra. Mastergrad i amerikansk litteratur. - Bachelor.

Jeg fikk aldri graden min.

Da er du flink som fullfører den nå.

Du må også muligens betale inn mer til helseforsikring.

Du har ingen du forsørger?

Nei.

Så du må komme deg ut dit,

finne pengene og være sjarmerende,

så du er trygg, og Geri,

du vet alt om datamaskiner.

Dessuten, ikke for å være frekk,

men du har rase og kjønn på din side.

- Rart hvordan det ordner seg. - Hold munn.

Det ordner seg, Darce. Ikke stress.

Du kan alltids be Clayton om den gamle jobben.

Nei.

Nei, hun var verdens verste servitør.

Nei.

Sees etter jobb, vennen.

Glad i deg.

- Å, unnskyld meg. - Beklager.

Er du...

Er det Kevin? Kevin Jenkins?

Miss Baylor, hvordan går det?

Bra.

Beklager, Kevin.

Jeg kjente deg nesten ikke igjen.

Du ser så annerledes ut.

Dette er kona mi, Beth.

Unnskyld. Jeg er Darcy Baylor.

Kevin var venn med min sønn Walker.

De var mye sammen de to.

Jepp.

Fra barnehagen helt til universitetet.

De var som erteris.

Kevin fortalte meg det. For et tap.

Så vondt det må...

Er dette din første?

Nei, vi har tre gutter allerede.

Dette er en gutt også.

Er ikke du litt ung for å ha så mange barn, Kevin?

Jeg er nesten 32, Ms. Baylor.

Vi er her fra Birmingham for å besøke mamma.

Jeg driver et regnskapsfirma der.

Hils henne fra meg.

Selvsagt.

Her, Zipper.

- Hei. - Hei.

Vil du komme bort? Jeg lager salat.

Kan ikke, jobber sent.

Dekanen må få ut donasjonsbrevet,

og jeg prøver å finne

noen tidligere studenter med penger.

Dårlig med donasjoner?

Stort sett, men jeg fant

én potensiell en, som visstnok er styrtrik.

Var ikke Walker venn med en Mark Wright?

Er han opprinnelig fra New Orleans?

Det er ham.

Ja.

Han og Walker gikk på handelsskole sammen.

Jeg likte aldri den gutten. Han hadde en snål energi.

Så hva kan du fortelle meg om Mark Wright?

Jeg vet ikke.

Walker forgudet ham. Jeg fant aldri ut hvorfor.

Han var fra en rik familie.

Langet kokain overalt, men han måtte jo ikke.

Men ingen tok ham for det,

for han var en arving.

Så du det? Kornmo.

Det er bare erting.

Vi får ikke noe regn ut av det.

Uansett hyret Mark alltid Walker

til å gjøre drittjobber som å hente klær på renseriet,

fordi han visste han manglet penger.

Du vet hva de sier. Penger avler penger.

Mark Wright er verdt ca. 5 millioner dollar nå.

- Hva? - Tjente alt på kjeden

av restauranter nede i Louisiana.

- Barberer du leggene eller noe? - Nei.

- Hva slags restaurant? - Det er latterlig.

Du lager dine egne hot dogs

slik du vil ha dem, eller noe sånt.

- Hot dogs. - Ja.

Som de som er laget av naturlige ingredienser,

og noen av dem er vegetarpølser?

- Jepp. - Som tofu?

- Jepp. - Heter den Dawg House?

D-A-W-G?

Ja, hvordan visste du det?

Darce? Er du der ennå?

Jeg må gå.

Hei.

Forrige gang jeg så det ansiktsuttrykket

var den kvelden du knuste menytavla

over hodet på en fyr som tok deg på rumpa

da du ga ham kjøttpuddingen.

Jeg var på lageret og jobbet,

og hørte "brak".

Kappet det rett i to.

Hvis du ikke ville snakke med meg, hvorfor kom du?

Det er godt å komme seg ut av huset av og til.

Byrd sa du er bekymret for jobben din.

Sladrehank.

Kan du slutte å være kryptisk?

Husker du da du og jeg og Walker grov opp dette bedet?

Ja.

Han har kommet opp i hele dag.

Noen dager er han bare på overflaten.

Andre dager ikke i det hele tatt.

Da han var veldig liten og jeg knapt nok hadde

til smør på maten,

var det én ting vi alltid gjorde på lørdager,

og det var å gå til Louie's og kjøpe hot dogs.

Jeg tok to med alt.

Han tok en chili-pølse.

Begge kjøpte limonade, og så gikk vi hjem.

Det spilte ingen rolle hvordan været var.

Vi bare spiste pølsene våre og snakket om ditt og datt.

Selv i regnet.

Vi tenkte det betydde hell å spise pølser i regnet.

Da Walker var ferdig med limonaden sin,

holdt han hånden min frem til han var rundt ti år,

og så sluttet han.

Det kommer en tid

da en gutt slipper mammas hånd.

Da han skrev forretningsplanen sin

på handelsskolen,

ville han starte en kjede med familierestauranter

hvor man laget sin egen hot dog.

Jeg tenkte: Jeg tok med ungen på museer,

leste gode bøker og betalte cellotimer,

og alt som henger igjen, er hot dogs.

Han hadde sine egne ideer om hva han ville gjøre.

Han planla alt i detalj.

Jeg vet det, for jeg renskrev den for ham.

Og så leverte professoren hans den tilbake

og sa at planen aldri kom til å bli noe av.

Var det professoren du nistirret på

da han parkerte Hondaen ved trafikklyset,

og så plutselig sluknet motoren hans?

Ja. Han var bare 24.

Om jeg kunne fått ham over den kneika.

Hvis jeg bare kunne hjulpet ham med

å komme litt lengre.

Hvis han hadde nådd 30, ville det gått bra.

Jeg vet du tror det.

Men du må slutte å klandre deg selv snart.

Her.

Å, den drittsekken.

Å ja. Den fyren.

Han pleide å komme i baren

og bestille dyre sjampanjeflasker

han godt visste at vi ikke hadde.

Han kjørte forbi i Audien med høy musikk,

og ropte til Walker mens han klippet gresset.

Det hadde jeg glemt. Pass på smulene, Clay.

Men vennen,

selv om han stjal ideen til Walker, kan du ikke bevise det.

Jo, hvis jeg finner en kopi av Walters gamle forretningsplan.

Skal du saksøke ham?

Vil du ha pengene?

Det er ikke det jeg ønsker.

Hvorfor ikke? Du kunne trengt dem.