Chicago Med

Sannhetens øyeblikk, dr. Marcel!

-Kan hun miste hånden sin? -Ja, det kan hun.

-Vi må få henne av bordet! -Hvordan kunne du gjøre dette?

Det sto om livet ditt.

Fortiden vår er fortid.

Vi kan begynne på nytt, som nye naboer.

Faren din ville ikke at du skulle få vite at vi elsket hverandre.

Det er du som bør ha dette.

Dette er din biologiske far. Jeg elsket ham den gang.

Kanskje følelsene er der ennå.

Jeg er så glad for å se deg igjen.

-Du skal vel ikke vitne i rettssaken? -Jeg må.

Du ødelegger livet mitt! Du sender meg i fengsel!

-Jeg jobbet som purk tidligere. -Jeg mente ikke å involvere deg.

Jeg gleder meg til denne saken er over.

Bygget brenner! Dere må ut!

Din løgner!

Du må ta baktrappen!

Vi må få ham ut herfra.

Gå inn i rommet igjen!

En, to, tre!

Vi er her oppe, Herrmann!

-Vi trenger kurven! -Er på saken!

Will, du må hjelpe meg! Han dør snart.

-Vet du om en vei ut herfra? -Bare trappen. De kommer nå.

La oss få ham bort til vinduet.

Dra kurven til føttene hans!

-Er dere uskadd? -Ja da.

Spenn ham fast. Vi skal dra ham gjennom.

En, to, tre! Vi må få ham opp og svinge ham mot klokka.

En, to, tre!

-Royce, vi kommer ut! -Er på vei!

En, to, tre! Senk ham nedover.

Kom dere ut!

Kom igjen!

Kom igjen!

Vi må få opp utstyret. Dere bør få oksygen.

-Hanna? -Jeg greier meg.

-Jeg trodde du kom deg ut. -Nei, jeg...

Jeg ville finne deg.

Lungene dine er greie.

-Har dere sett Milena? -Bygget skal visst være tomt.

Jeg må finne henne.

-Hva har vi? -Mann, 30-åra. Skutt i magen.

Har mistet tre tenner og har lungeskader.

Dr. Taylor og jeg tar ham. Du tar Hannah.

-Kom igjen! -Jeg teller! Klare?

En, to, tre.

Bilaterale brystlyder. Røntgen av bryst og mage, takk.

Trykk 98 over 60. Slagfrekvens 130.

Ett enslig hull i øvre, venstre kvadrant. Ser ikke bra ut.

Det andre hullet bak. Gikk kula rett gjennom?

-La oss håpe det. -Laparoskopi?

-Kom igjen! -Bildet er klart.

Ingen kuler som sitter igjen. To enheter blod. Gjør klar OR.

Jo!

Jo!

Dylan?

Du er truffet! Vi må få deg på sykehuset.

Det er ikke din skyld.

Dette går bra. Greit?

Dette er dr. Scott! Send en ambulanse øyeblikkelig!

Du hadde en mild røykforgiftning, men svarte fint på behandlingen.

Hvor høyt var CO²-nivået?

Oppe på 12, men det er normalt nå. Hvordan føler du deg?

-Bra. Kan jeg kle på meg nå? -Ja, jeg antar det.

Hvis du vil ta et par timer fri...

Takk skal du ha, men ellers takk.

-Fant Dylan Milena? -Ja.

-Men det ser ikke bra ut. -Gud bedre...

-Går det greit? -Ja.

-Du må vaske deg. -Jeg skal vitne i rettssaken i dag.

Alle klærne mine og alt annet brant opp.

Skal se om jeg finner en ren skjorte.

-Det er Milena. -Kom igjen, Tracy!

Jeg mistet pulsen på henne og systolisk blodtrykk.

Hun blør overalt. La meg overta.

Maggie, gi henne 1 mg Epi, 1 med kalsium og fortsett overføring.

Kom igjen!

Sjekk pulsen!

Ingen puls. Hjertestans. Gi henne en runde til.

Åpne brysthulen!

-Beklager. Hun er koagulopatisk. -Nei, nei, nei...

Kom tilbake, Jo!

Kom tilbake, Jo!

Vi har mistet henne, Dylan. Vi har mistet henne.

Jo!

Døden inntraff kl. 20.04.

-Hun er død. -Dette var fryktelig trist.

Det var min skyld! Jeg avfyrte pistolen.

Dere ble overfalt.

Du kunne ikke vite at kula ville gå gjennom ham og treffe Milena.

-Hun het Jo. -Og du prøvde å beskytte henne.

-Det mislyktes jeg med. -Men du gjorde så godt du kunne.

Jeg drepte henne.

Jeg drepte den kvinnen jeg elsket!

Herregud!

-Ikke gå inn. -Er hun fortsatt oppbrakt?

-Snarere rasende. -Hva er prognosen hennes?

Jeg kan vel fortelle deg det. Hun skal til Brooks Emerick i Boston.

De er de beste i landet. Jeg tror hun vil bli bra igjen.

Bra. Takk skal du ha. Du, Sam...

-Du skjønner hvorfor jeg gjorde det? -Ja, men avgjørelsen din var...

"Lite fantasifull", er det peneste jeg kan si.

Og jeg sliter litt med å ikke ta dette personlig.

Du tvilte på min dyktighet.

-Det hadde ingenting med det å gjøre. -Det er dine ord.

Og dette hadde vel ingenting med avgjørelsen din å gjøre,-

-men du har greid å spille ut overlegen på Transplantasjon-

-og derved skape muligheter for den kommende stjernen.

-Hei. -Han venter på nytt om Goran.

Jeg kan ikke forestille meg hvordan Dylan har det.

Kan jeg få et ord med deg, Ms. Goodwin?

Dette er vel det siste du trenger å høre i dag.

Jeg ber om å bli fjernet fra transplantasjonsteamet.

Fjernet? Etter all den tiden og de pengene vi har brukt på opplæringen?

Etter at du faktisk har fått mulighet til å lære av vår beste kirurg?

-Jeg har mine grunner. -Sikkert.

Og de er vel personlige, og ikke pga. manglende dyktighet.

-Ja. -Svaret er nei.

-Vent litt... -Nei.

Dr. Marcel...

Jeg vet alt om operasjonen av dr. Blake.

Og jeg tror at du føler at du må gjøre bot for den avgjørelsen du tok.

Men aner du hva det vil koste å finne en erstatter for deg?

Hva det koster å hyre en svært dyktig transplantasjonskirurg?

Nei, det gjør du ikke. Og vi kan ikke begynne å avvise pasienter.

Nei. Kommer ikke på tale.

Du er på transplantasjonsteamet.

-Med overlegg? Er du sikker? -Uten tvil.

Vi fant spor etter tennvæske i begge trappeløpene.

-Var brannen påsatt? -Og Goran er mistenkt.

Han kan ha prøvd å tvinge Milena ut.

Vi vet ikke helt sikkert før vi har sjekket overvåkingskameraene.

Takk.

-Beklager at jeg forårsaket dette. -Du trenger ikke å beklage.

Men hvis hun ikke hadde bodd der...

Det jeg mistet, kan ikke sammenliknes med tapet ditt.

Jeg greier meg. Men jeg føler virkelig med deg.

Dr. Marcel og jeg er helt enige.

-Pasientens lever kan ikke bøtes på. -Leveren fikk en kule i seg.

Han trenger en transplantasjon. Jeg setter ham på listen.

Vent! Han kan jo dø før det skjer.

Ja. For et tap det ville vært.

-Jeg vil donere. -Hæ?

-Jeg vil donere litt av min lever. -Jeg forstår deg.

-Du kan ikke ta et slikt valg nå. -Jeg kan ikke la ham dø.

-Hva er blodtypen din? -A+.

-Utelukket. Han er B-. -Da må vi finne en donor.

Du gir deg visst ikke.

Da er dette din sak, dr. Marcel.

Vi skal gjøre vårt beste. Greit?

Den frokost-burritoen din blir visst kald.

Den hadde jeg helt glemt.

Har du snakket med Dylan? Han var forelsket i henne.

Han har mye å sørge over. Hva kan man si?

-Ja, hva kan man vel si? -Sånt er virkelig brutalt.

-Og hvem snakker du med for tiden? -Hva mener du?

Etter alt det med Lonnie tenkte jeg at du ville finne en annen terapeut.

Jeg har faktisk ikke prøvd å finne en.

Ikke det?

Er det ikke i dag at Vas-COM- rettssaken begynner?

Du bytter samtaletema.

Ja, den starter i ettermiddag.

Lykke til.

Maggie! Se hvem som er her.

-Grant! -Han ville se hvor jeg jobber.

Beklager. Dette er en trist dag for oss alle her.

-Ja, Vanessa fortalte meg det. -Blir du med og tar en kaffe?

Klokka er visst mange. Jeg må tilbake til Akutten.

-En annen gang, kanskje? -Ja.

Takk for at du kom, pappa.

Det var leit å høre om Jo. Jeg vet at dere hadde et forhold.

Jeg må be deg om en tjeneste.

Kan du be sjefen på Narko sjekke om Goran har slektninger i nærheten?

Han må få en ny lever. Jeg må finne en donor.

Vent nå litt. Gjør du ikke litt mye for ham nå?

Han er pasienten min. Jeg må iallfall gjøre én ting riktig.

Greit.

Dr. Archer, David Sullivan på 17 ble brakt inn i går kveld.

Røkte marihuana spritet opp med fentanyl.

Jeg skyller systemet hans med saltoppløsning. Her er prøvene.

Takk.

-Sett deg opp. -Hva skjer? Hvor er jeg?

Dr. Archer. Jeg skal behandle sønnen deres.

-Hvor er jeg? -Slutt å si det. Du vet hvor du er.

Dette likner ikke ham. David er ikke noe dophue.

Prøvene er fine. Stoffene er ute av systemet.

-Hvem er du? -Han er legen din.

Det var fentanyl i marihuanaen.

Mulig han ikke visste det. Vi ser mange tilfeller.

-Du kunne dødd! -Kommer de?

-Hvem da? -Han er fortsatt rusa!

Han har svært lite dop i blodet. Vi holder ham på drypp.

-Jeg vil ikke høre på deg! -David...

Jeg ser innom om en liten stund.

Kan du kalle på dr. Charles?

Hannah?

-Jeg får ikke puste. -Vi skal få deg inn på et rom. Ethan!

-Hun lider av åndenød. -Jeg ordner dette.