ആദ്യത്തെ 200 വരികൾ.
BASERT PÅ EN SANN HISTORIE...
I BROOKLYN FOR 40 ÅR SIDEN
STENGT
ÅPENT
TA ET NUMMER
CANNOLI - TIRAMISU
Hei, Joey. Hva har nonna sendt deg hit for i dag?
To brød og et dusin zeppole .
Zeppolene er varme og ferske. De kommer snart.
Vær en god gutt. Be rosenkransen.
Nå, Joey, ikke spis opp alle før du kommer hjem.
Kast!
Jeg elsker din nye bil, Romano. En klassiker.
Takk, Joe.
- Hei, Joe. - Hei, Bruno.
Bruno. Du overså noe. Kom igjen.
Mamma, jeg har brødet.
Bravo, Joey.
Zeppole.
Joey!
Ingen zeppole.
Kom deg ut herfra.
Joey, vil du se på at nonna lager sausen?
Kom her.
Se og vent.
Lukt.
- Hvordan vet du hvor mye du skal bruke? - Du føler det i hjertet.
Smak.
Perfekt, nonna.
Nei, du er perfetto.
"Man blir ikke gammel ved bordet."
Hei! Gi deg!
- Liker du lasagnen? - Hvem tok alle hjørnestykkene?
Hva skjedde med lasagnen?
- Er det saus eller sky? - Saus.
Mamma.
- Roberta! Herregud! - Ciao, Roberta!
Fotografia!
- Hei. - Kondolerer, Joey.
Moren din hadde et hjerte av gull.
Jeg har laget fylte skjell til deg med fersk ricotta og spinat til senere.
Takk.
For moren din, Maria. Hun var som min mor.
- Bare hyggelig. - Ja.
- Skål. - Skål.
Jeg vet ikke hva morgendagen bringer, Bruno.
- Ta tiden til hjelp. - Ja.
Det blir bedre med tiden.
- Så kona mi stygt på meg? - Ja. Det så sånn ut.
Da er vi i gang.
- Jeg laget scungilli til deg. - Han liker ikke det.
Kan du holde kjeft? Du er stor i munnen.
Du må gi næring til sorgen. Det er den eneste måten.
Det er 18 fedd hvitløk i den.
- Jeg kommer innom denne uken, ok? - Ok.
Jeg vil at du skal ta disse og spise dem.
Dine berømte cassataer.
Her, vær så god.
- Deilig. - Prego.
- Du var en av mammas favoritter, Gia. - I 26 år.
Hun var min venn, ikke bare en kunde.
Jeg vil bare si takk for alt. Du laget den vakre parykken til henne.
Alle fortjener verdighet, særlig på slutten.
Hvis du trenger noe, vet du hvor jeg er.
- Ja. - Greit.
- Legg dem på kjøl. - Ja.
Neste søndag, middag.
- Det var ikke et spørsmål. - Greit.
Ok.
Å, jøss.
- Hun er vakker, Bruno. - Takket være deg.
Jeg elsker å jobbe med henne.
Jøss, som du snakker om bilen. Du ville giftet deg med den.
Greit. Sett deg inn.
Jeg ville gjort det.
Jeg hørte det!
- Det er mange gode minner i den. - Husker du faren min med hjulkapslene?
- Det suger å miste foreldrene. - Ja.
Jeg ringer deg i morgen.
Ja.
- Æsj! Hvor er oreganoen? - Roberta, vær så snill.
- Er dette italiensk mat? - Greit.
- Joe! - Gi deg.
Hun angriper meg.
- Roberta. - Er dette spagetti og kjøttboller?
- Det er ferdigkjøtt og ketsjup! - Hei!
Dette er bra saker. Ser du?
- Hei! Stopp. - Kom deg ut herfra!
Il diavolo! Han prøver å drepe meg!
Jeg vil drepe deg.
- Håper familien har det bra. - Godt å se deg, Joe.
- Jeg vet hva du vil si. - Hva? Slutte å mishandle kokken?
- Mishandle kokken? - Ja.
Politiet kommer. Du siktes for overfall.
Ja, når foten min blir bedre, vil han bli overfalt.
Foten min rett opp i ræva hans.
- Du, jeg har noe til deg. - Hva?
Hun ville være sikker på at jeg ga deg dette.
Jeg kunne ikke, Joey. Jeg... Beklager, jeg...
Jeg klarte ikke å gå i begravelsen hennes.
Jeg vet det. Det går bra.
Hun var min beste venn i 60 år.
Og du var hennes.
Du kan ikke bare si farvel til noen etter 60 år. Det er ikke mulig.
- Hun visste at jeg elsket denne brosjen. - Kom igjen, ta den på deg.
Den blir fin.
Det er bra.
Jeg synes den er fin.
Men vent litt.
Jeg glemte det nesten. Det er et brev fra moren din.
Så hyggelig.
Du vet når du er klar. Da åpner du det.
Takk.
"Man blir ikke gammel ved bordet."
Der er han! Legenden er tilbake!
Fra utsiden ser det ut som et strømproblem.
Det kan løses raskt.
Prøver dere å sabotere bussen?
- Den ser ok ut. - Hva skjer?
- Stemple inn. Sjefen er på krigsstien. - Godt å vite at ingenting er forandret.
- Hva er det? Det lukter godt. - Noe jeg har med til lunsjrommet.
Nonnas polpette, eller så nært jeg kan komme.
Takk for at dere kom i forrige uke.
Ingenting er verre enn å miste moren sin.
Hei, Mr. McClane. God morgen.
- Godt å se deg. - Joe! Godt å se deg.
Du tok fri lenge. Trodde du aldri ville komme tilbake.
Nei, det skjer ikke. Godt å være tilbake. Og...
Jøss, tusen takk for at du husket meg med fruktkurven.
- Ingen årsak. - Mandariner og sånt. Takk.
Selvsagt. Jeg mistet katten min i fjor, så jeg forstår sorgprosessen.
Det minste jeg kunne gjøre.
Kondolerer. Jeg visste ikke det.
Pausen er over.
Greit.
- Ok. - Takk igjen.
Joe, jeg mente ikke at du skulle lage søndagsmiddagen.
Gi deg. Jeg elsker å ha dere her.
Ok. Dette er min nonnas hjemmelagede pasta.
Den er med svinekinn, pecorino-ost
og solmodne San Marzano-tomater i sausen.
- Jeg er imponert. - Når begynte du å lage mat?
Jeg vet ikke. Jeg har gått gjennom alle rettene til mamma og nonna,
dem jeg husker, og bare lager dem én etter én.
Jeg er nær på noen, men det er min nonnas søndagssaus.
Jeg skulle ønske jeg fikk til den. Uansett...
- Buon appetito. - Det ser godt ut.
Salute. Spis.
Hør... Joe, før vi spiser
har Bruno og jeg noe viktig å snakke med deg om.
Hun er bekymret. Jeg hører om det hele dagen.
Siden din mor er borte, er jeg urolig for fremtiden din.
Du tok vare på henne så lenge. Det var vakkert,
men nå må du ta vare på deg selv.
Hva betyr det? Jeg...
- Kanskje du kan bidra? - Greit.
Vi er ikke barn lenger, ikke sant? Du trenger en plan.
- Ta din mors forsikring. - Jeg vil ikke snakke om den.
Jeg måtte miste henne for å få pengene. Jeg vil ikke bruke kvelden på det.
Men måten å ære henne på er å bruke dem.
Finn noe som gjør deg lykkelig, eller noe som får deg til å føle henne.
Eller ta deg av gjelden din. To hundre tusen hjelper godt.
- Ok. - Jeg vet ikke, kanskje det er...
Kanskje det er å kjøpe nye klær eller noen møbler. Den stolen.
Den var Brunos før vi giftet oss.
- Hva er galt med den? - Flott til å se Yankee-kamper i.
Formet som en baseball- hanske, 100 % korintisk lær.
Kanskje en hobby. Jeg har en venn som har begynt med flamencodans.
Gi deg med flamencodansen. Han skal ikke danse flamenco.
Hva med volleyball?
Jeg vet ikke. Spille volleyball?
Jeg bryr meg ikke om hva du gjør. Du må prøve noe nytt.
Om du gjør det samme, vil det samme fortsette å skje.
Jeg vil ikke at du skal sitte i den jævla stolen når du er 60.
- Jeg forstår. - Beklager at jeg maser.
Jeg er bekymret fordi jeg er glad i deg.
- Jeg vet det. - Ok.
- Glad i deg. Takk. - Greit.
- Greit. - Jeg er glad i deg også.
Jeg er veldig sulten, så la oss spise.
- Ingenting er verre enn kalde svinekinn. - Du må smake.
Hvordan går det?
Bellissimo.
- Denne er fin. - Ja.
Nonna pleide å gjøre akkurat det samme med...
Tomaten er hjertet i retten.
- Uten hjerte, ingenting. - Det er sant.
Greit, gi meg tre av disse.
- Tre. Alt for deg. - Grazie.
- Prego. - Antonella, jeg har blomstene.
- Bra. De er vakre. - Olivia?
Joe?
Herregud. Du ser helt lik ut.
Gi deg. Dette er sprøtt.
- Jeg mener det. - Det er 30 år siden.
Du har ikke forandret deg. Du ser flott ut.
Kjenner du den mannen?
Beklager, ja.
- Joe, min nabo Antonella. - Hei.
Joe og jeg gikk på skole sammen før vi flyttet til Staten Island.
No comments yet. Be the first to leave one.