Prayers for the Stolen (Noche de fuego)

NETFLIX PRESENTERER

Legg deg nedi, Ana.

Gul, svart, gul.

Gul, svart, gul.

Gul, svart, gul.

Rød.

Gul, svart, gul.

Rød.

Ikke beveg dere.

Den er giftig.

Hei, Pjusken!

Kom hit. Kom deg vekk derfra.

Mamma? Ringte pappa?

Nei.

Vi får se om han sender oss penger.

...jeg er glad i deg.

Men det er ikke klart ennå...

Jeg har ikke fått gjort det. Er alt i orden?

Be ham ringe tilbake, så vi ikke bruker opp ringetiden.

Vennligst les inn talemelding.

Legg deretter på, eller trykk på firkanttasten for flere alternativer.

Ikke noe svar.

Vi ringer igjen i morgen.

Gå tilbake til huset, Ana. Jeg kommer straks.

Ja vel.

Hallo?

Ja, jeg har pengene og alt. Jeg har pengene du sendte meg.

-Flytt deg litt. Hører du meg nå? -Hvordan har ungen det, jenta mi?

-Hallo. -Hvem ligner hun på? Å, så fint.

-Sjekk igjen. -Jeg ringer tilbake.

-Urettferdig! Dere jukser! Slipp meg! -Du ødela skjorta mi, din idiot!

Du ba om det, Margarito!

Dekk meg.

Flytt deg.

-Flytt deg selv. -Unna.

-Nei. -Makan!

Du er ikke med på leken.

Margarito!

Flytt deg!

Melken fryser.

Mamma kommer til å kjefte på meg. Herregud...

Slipp!

Jeg må hente mer, din idiot!

Juana!

Juana!

Dra hjem, Ana.

Det er virkelig synd.

Jeg er redd de skaper et stort vakuum ved ikke å kunngjøre om de er fra politiet.

Vi er ikke helt sikre på at de er det. I tillegg til å være korrupte, blir de...

Mamma?

Legg deg til å sove, Ana.

...det er nok...

Jeg skulle inderlig ønske at det ikke var det føderale politiet, for...

Det var en due, semikolon som mistet sitt rede, punktum, ny setning

Mistet den i parken, nytt avsnitt...

Vær stille!

Skorpionen har en brodd til å forsvare seg mot fiender.

-Er du klar, Josefina? -Ja.

La oss høre på klassekameraten deres.

Foredraget mitt handler om levende og ikke-levende vesener.

Levende vesener kan gå, puste og kommunisere med hverandre.

For eksempel kyr med andre kyr. Hunder med andre hunder.

Katter med andre katter. Hver med sitt eget fellesskap.

Levende vesener er født av andre vesener, og dør når de blir gamle, akkurat som oss.

-Hvorfor tok du med steinene? -Fordi steinene også er levende vesener.

Vi får se.

Steinene er ikke levende vesener, for de har ikke øyne, ører eller blod.

-Ikke se dem i øynene. -Hvorfor ikke?

Åpne munnen slik.

Så må du lage trutmunn.

Ok.

Truten din må stikke ut, sånn som dette.

Hold den sånn.

Denne virker ikke.

Hvor er den andre rødbeten?

Her.

María? Vil du at jeg skal sminke deg?

Ja.

Mamma og pappa ga hverandre tungekyss.

Oi...

Æsj.

Det er iskaldt.

Vent litt.

-Jeg ble våt. -Hva så?

-Lille jente. -For en fæl gutt.

-Gi meg den. -Her. Så du slutter å være dum.

La dem parkere på den siden når de kommer.

-Det er ikke mer plass der. -Så parker dem her.

-Hvor mye ammunisjon mangler? -Alt er til stede.

KOMMUNEKONTOR SAN MIGUEL, JALISCO

-En tidlig start. -Vi bør finne et bedre sted.

Kommandanten sa at korporalen skulle rapportere.

-Jeg fikk ikke noe. -Jeg blir værende på vakttjeneste.

FRISØRSALONG

-Hvordan går det? -Skulle ikke du på jobb?

Jo da, men jeg dro tidlig. Hvorfor er de her igjen?

Innhøstingen begynner i morgen. De tok med helikopter og hele opplegget.

De har allerede begynt å sprøyte gift ved åkrene, ved skolen.

Det er det de får betalt for. Å spre den overalt, unntatt der de burde.

Skal du til valmueåkeren? Hvor mye får dere denne gangen?

Cirka 300 per dag, men det kommer an på hvor mye man klarer å høste inn.

Tro det eller ei, men disse knoppene melkes ganske fort.

Jeg kan få deg med hvis du vil. Det er bedre enn å vaske andres hus.

Nei takk.

Kan jeg ta med Ana i morgen? Jeg vil ikke la henne være hjemme alene.

Ja da.

De dro til et hus i går. De tok en jente.

-Hvilket hus? -Herr Panchos hjem.

-Tok de Juana? -Ja.

Hjelp meg med bønnene, Ana.

Nei da, den er grei.

Hvorfor har du leppestift?

Jeg har jo sagt at du ikke får lov.

Neste gang slår jeg ut tennene på deg.

Jeg liker ikke at du tar tingene mine. Gå og vask ansiktet.

Jeg tok ikke sminken din.

Man kunne ikke avtale timer hos dem.

Jeg måtte til San Miguel forleden for å få en resept som jeg pleide å få her.

Folk utenfra blir utpresset. Det er bedre om de drar.

De trakasserte oss for at klinikken skulle åpnes. Og hvorfor?

-Mamma... -Ana, da.

Jeg sier jo at det skal bli bedre. Du har så mye hår at lus bygger reir der.

De klippet håret mitt også da jeg var liten.

Moren min brukte en gift som fikk hodebunnen til å svi.

Kom. Skynd dere.

-Takk, Helena. -Ingen årsak, Luz.

Ha det, María.

Og skolen sa at alle som hadde lus eller luseegg, ikke fikk komme i klasserommet.

Da blir de lettere å fjerne. Ikke sant, Helena?

Håret vokser ut igjen.

Legen var redd fra før av, Rita.

Han sto for tur.

Skal du stenge?

Nei. De plager ikke meg. Jeg betaler beskyttelsespenger for å bli her.

Jeg vil ikke!

Hvorfor klippet de ikke María?

Fordi de har bittert blod, Paula.

Og det liker ikke lusene.

Ana og jeg får alltid lus. Ikke sant, Ana?

Juana!

Helt ny, 100 % krokodilleskinn.

-Er du ferdig? -Ja.

Hent et glass.

-Så kule de er. Hvor har du kjøpt dem? -De er laget her.

Du? Hvorfor samler du ikke sammen folk til valmuene?

Vi har 40 dagarbeidere. Det burde holde.

-Vi får se. -Jo da.

Vi får sette i gang.

Jeg vet du er der. Du kommer til å dø.

Jeg vet at du er der.

Du kommer til å dø.

Jeg går og hjelper mamma.

Mamma?

Hva gjør dere her? Jeg ba deg om å bli hjemme, Paula.

Ja, men vi lekte med María, og vi hørte at de skulle sprøyte med gift.

Du sa at det var bedre å komme til åkeren når helikoptrene er her, mamma.

Og vi hadde ikke noe mat.

...om en liten stund legger vi oss ned på de steinene vi så. De små steinene...

Greit. Vent på meg der oppe. Ta vannet mitt.

Forhåpentlig blir det ikke for varmt.

Forrige gang ble det skikkelig varmt. Jeg holdt nesten ikke ut.

-God ettermiddag. -God ettermiddag!

Takk for at dere kom.

Jeg har bedt dere komme hit fordi vi skal avslutte skoleåret.

Og noen av barna i andre klasse har ennå ikke kommet med bidraget.

-Unnskyld meg. -Ta det med på mandag, takk.

-En mødrekomité ordner med betalingen. -Bli med ut! Vi leker!

Vi trenger mer støtte fra dere.

Jeg vil benytte anledningen, siden vi alle er her...

...til å ta opp et følsomt tema.

Vi vet at det har vært et vanskelig år, og mange familier har måttet forlate bygda.

Jeg har spurt folk om dette, og ingen vil si noe.

Den jenta som ble tatt, Juana...

...er også eleven min.

Dere er mødrene til elevene mine.

Og jeg vil gjerne høre hva dere vet om det som skjedde.

Det er et krisehjem her i San José, der de tar imot fordrevne familier fra fjellene.

Jeg skal undervise der ute neste år.

Så dere stenger skolen igjen?

Jeg skal fullføre dette skoleåret.

Men ingen lærere vil komme hit lenger. Til noen av bygdene.

Disse folkene krever penger for å la oss jobbe.

Og vi er alle enige om ikke å betale dem.

Jeg.

Og jeg.

Og jeg.

Dere? Hva tror dere vil skje med oss når en av oss tre plutselig drar?

Vær stille, Ana. Jeg hører ikke noe.

Det er en ku. Hører du det?

Det er herr Panchos kyr. De går løst.

Den kua er i mango-engen.

Jeg kan si noe hvis du lover å ikke bli sur.

Ja vel.

Hvorfor sa dere det ikke til læreren?

Det som læreren sa, var galt.

Hvorfor det?

Vi kjenner ham ikke. Han er ikke herfra.

Er det sant at de drepte herr Pancho?

Nei. De førte ham vekk. Nå har kyrne ingen herre.

Tok de Juana også?