There Is No Evil (شیطان وجود ندارد)

DET FINS INGEN DJEVEL

Norske tekster: Tor Tveite

Konsulent persisk: Nina Zandjani

- Takk. - Alt i orden.

- Si ifra hvis det er noe. - Takk.

- Hvordan står det til? - Bra, takk.

Kan du åpne bagasjerommet?

- Hva har du i sekken? - Risrasjonen min.

- Risrasjonen? - Ja.

- Hvor mye fikk du? - Det vanlige.

Ja? Si ifra om den er god, så henter jeg min også.

- God tur! - Takk.

Vent, Mahan.

Den havner innunder og svir seg. Vent litt.

- Vent. - Hei.

Hei, hvordan går det med deg og kona? Beklager bryderiet.

Den stakkars katten sitter fast og ungene får den ikke ut.

- Beklager at vi forstyrret deg. - Det går fint.

- Stakkars liten. - Så søt...

Tusen takk.

- Takk for at du hjalp oss. - Ingenting å takke for.

Takk.

- Hei, hvordan går det? - Bra, takk.

- Hva skjer? - Ikke noe spesielt.

- Har du skoene mine? - Der.

Takk. Så du henne?

- Hun du snakket om? - Ja, Fatemeh.

Hun var så trist i dag.

Etterpå spurte jeg hva det var. "Ingenting", sa hun.

Jeg spøkte med henne, men midt i latteren begynte hun å gråte.

- Stakkars. - Ja, jeg syntes synd på henne.

Da jeg spurte, sa hun at jeg var heldig som blir hentet av deg.

"Er det ingen som henter deg?" spurte jeg.

Hun sa at mora er i Istanbul med noen venner.

- Og faren feirer konas bursdag. Tenk! - Hva mener du?

Utrolig. Jeg var sjokkert, men jeg lot som ingenting.

Jeg sa: "Da får du det gøy i dag."

"Hva skal du gjøre?" "Jeg må til bestemor."

"Skal vi kjøre deg?" Men hun sa: "Nei takk."

Hun ville ikke ta drosje heller. Hun skal nok på kino med en venn.

- En venn? - En gutt.

Hvor gammel er hun?

Ei jente på hennes alder, midt i skoleåret...

I stedet for å tenke på livet og eksamen...

- Er foreldrene offisielt skilt? - Jeg vet ikke hvor offisielt det er.

Lærerne sier at faren er sammen med begge to.

Jeg forstår ikke faren. Mora er så pen.

- Har mora også kjæreste? - Aner ikke.

Kanskje hun er i Istanbul med kjæresten.

- Stemora er nok fæl. - Jeg aner ikke, Heshmat.

Du kan ikke dømme folk så lett.

Glem hele greia. Det irriterer meg. Hvor skal vi?

- Til banken, så klart. - Å ja, lønna di. Og så bryllupsgaven.

- Hva skal vi kjøpe? - Jeg vet ikke.

Du kan bestemme.

- Er en halv gullmynt ok? - Altfor mye. Vet du hva det koster nå?

Vi kjøper et gavekort eller noe. Kanskje en kvart gullmynt.

- Ok. - Vil kollegene dine reagere på det?

- Nei. - Sikker?

Flytt deg, din idiot!

Hallo?

God dag. Hvordan står det til?

Takk. Ja da, hun er kona mi.

Veldig fint om du gir det til henne.

Det setter jeg pris på. Takk, ha det bra.

Nå henter jeg ikke lønna di mer. Du kan gjøre det selv.

Jeg blir sprø av den kassereren.

Han ringte deg, ikke sant?

Den drittsekken trodde vel jeg ikke ville merke det.

Skjønner han ikke at du forteller meg det selv?

Jeg har hentet lønna di i årevis.

Men hver gang sier han: "Han må møte personlig."

Han gjør bare jobben sin. Da må han få se legitimasjonen.

Etter alle disse årene må han jo vite at jeg er kona di.

Han ser alltid at jeg har lommeboka di.

Jeg tar ut ID-kortet og gir ham det.

Tenk om vi ble skilt forrige uke?

Ikke prat tull.

Ser jeg ut som en kjeltring?

- Betalte du avdraget? - Og han er så treig!

Betalte du avdraget?

Jeg ble så stresset at jeg glemte det.

Det er alltid sånn med deg, Razieh.

Vi har fem dager på oss.

Du er så distré. Glem kassereren, og konsentrer deg om det du skal.

Da står pengene lenger på kontoen.

Nå må vi hit igjen om noen dager, med all trafikken og forurensningen.

Jeg tar det etter skolen. Så henter du meg, ok?

Det handler ikke om avdraget, men om at du er så distré.

Det holder. Jeg er irritert nok som det er.

Vil du at vi skal snu?

Unnskyld.

- Hei. - Hei, vennen min.

Jeg vil ikke snakke med dere.

Hva er i veien?

- Hvorfor er dere så sene? - Ja, hvorfor henter du henne så sent?

Jeg måtte hente mamma først.

Du har lovet å alltid hente meg først.

Ja, men jeg kan ikke alltid.

Vi måtte i banken og hente lønna mi.

Nå skal vi til favorittbutikken din og så til bestemor.

Det blåser jeg i. Du løy, så du må straffes.

- Hvordan da? - Ta meg med på pizzarestaurant i kveld.

- Ok, da gjør vi det. - Hvorfor lover du henne pizza?

- Det er greit av og til. - Vi skulle jo spise mindre fastfood.

- Mamma, jeg vil ha is. - Kan vi komme oss inn først?

- Har du ikke kjøpt en sånn allerede? - Den er til mora di.

Den er veldig mørk, Heshmat. Vi skal jo i bryllup i morgen.

- Den ødelegger de lyse stripene. - Den er perfekt for deg.

- Nei, jeg vil ikke ha det så mørkt. - Vi tar denne.

Nei, er ikke denne mye finere?

Nei...

Nummer 9.

- Er du sikker? - Ja.

- Zahra, hvor er iskrempapiret? - Jeg kastet det i søpla.

- Men vi har ikke betalt for isen ennå. - Skal jeg finne det i søppelbøtta?

Unnskyld, hun har spist en is, men kastet papiret.

Hvordan så den ut?

- Den var på pinne. - Hvordan så den ut?

- Heshmat, ta henne med og hent en. - Vi gjør det.

Får alle samme rasjon hos dere?

Jeg vet ikke, men jeg tror det.

- Legg varene til mora di for seg. - Ok.

Du har så mange nattskift. Burde det ikke være en forskjell da?

Og du prater aldri med dem.

Greit, jeg skal forhøre meg.

Ja...

I morgen? Det går ikke, i morgen skal vi i bryllup.

Jeg har ikke tid i morgen. Hva er problemet?

Dere skulle levert kjolen for tre dager siden.

Jeg var en dag for sen til prøvingen.

Dere skulle levert den for tre dager siden.

Nei, jeg er opptatt i morgen.

Dere må få den ferdig, jeg henter den i dag.

Ja. Takk skal du ha.

Ja, tusen takk.

Så uansvarlige de er. Jeg blir sprø.

Det er ikke hun som er problemet, det er medhjelperne hennes.

De jobber bare under press.

Kjære deg, det der er ikke til henne.

Gå inn. Rolig!

- Bestemor! - Lille skatt. Hei, vennen min.

- Hei. Går det bra med deg? - Ja, takk.

- Så fint. - Hei, mor.

Ta sekken din. Gå og skift.

- Det var da altfor mye. - Nei da.

- Noe nytt? - Ikke noe spesielt.

- Hvordan er beina? - Mye bedre, gudskjelov.

- Har strømregningen kommet? - Ja, den ligger ved tv-en.

- Ble vannrøret fikset? - Ja, rørleggeren din var flink.

- Tar du pillene til riktig tid? - Selvfølgelig. Ikke tenk på det.

- Så var det blodtrykket. - Hvor er fjernkontrollen til tv-en?

Her, vennen min.

- Zahra, gi meg den. - Mamma!

Ikke noe "mamma". Få den. Gjør leksene dine.

- Mamma! - Ikke noe "mamma".

- Jeg vil ikke! - Dette har vi snakket om.

Mamma! Jeg liker ikke å gjøre lekser!

- Vil du ha pizza? Da setter du i gang. - Nei.

- Matte og diktat. - Nei!

- Pappa? - Herregud!

"Noen dyr gjør mennesker syke."

"Beskriv et av dem."

- Hvilket dyr vil du skrive om? - Papegøye.

- De er da ikke farlige. - Men jeg liker papegøyer.

Svar på oppgaven.

Heshmat...

Signe deg, mor.

- Takk, kjære deg. - Forsiktig.

Du må ikke bli forkjølet.

- Jeg føler meg lettere. - Jeg støtter deg. Kom.

Hold i stolen.

- Ta pillene etter middagen. - Tusen takk, skatten min.

- Dere burde også forsyne dere. - Vi spiser senere.

Er det ost?

Ja, den er deilig. Vil du smake?

Osten er kjempegod. Ikke sant?

- Hva heter den? - Feta, tror jeg.

Den har så mange navn. Ingen vet.

Litt roligere, Heshmat.

Heshmat, har du tatt pillene dine?

Sover du?

Heshmat?

Heshmat?

"DU KLARER DET"

Beklager.

Hvorfor sover du ikke? Du forstyrrer oss.

Tror du at du er så jævlig spesiell?

Jeg er lei for det. Jeg kan bare ikke. Jeg er veldig dårlig.

"Beklager, beklager." Nå får jeg ikke sove igjen.

Det går bra. Det har ikke skjedd noe.

Ser du ikke at han er dårlig?

Da får han sove på do og ikke vekke meg.

Beklager.

Slapp av nå. Hva er problemet?

Ta den, det er kjæresten din.

Hallo, Tahmineh. Har du snakket med ham?

Hva med SMS?

Ring fra ukjent nummer.

Hvorfor svarer ikke den dritten?