Romulus

Kom hit, så dytter vi den ut!

Spor an hestene!

Den sitter fast!

Igjen! Hardere!

Kom igjen, dytt!

Sammen nå!

Få ham ut av vognen! Vi fortsetter til fots.

Jeg forteller Amulius at du døde som broren din.

Som en gris!

Se på meg.

Jeg er Yemos, Albas rettmessige konge.

Og sønn av Rumina.

Jeg drømte om ham igjen. Jeg er sikker på at han er i live.

Det håper jeg like mye som deg.

I drømmen sa han at alt vi gjør, vil hjelpe ham å komme hjem.

En gang var det bare krig i disse landene.

De 30 konger var fiender.

En dag viste en hvit purke seg for De 30.

Og hun hadde med seg ungene hun hadde født.

Det var 30 av dem.

Det var et tegn fra gudene.

De 30 kongene var 30 brødre.

Og kongen av Alba skulle være lederen deres.

Gudenes vilje holder dem forent.

Den samme viljen som vil returnere Yemos til tronen.

Sicanus, Capys, velkommen.

Etterlat våpen og menn utenfor. Numitor venter dere.

Vi er her for å minnes din far, kong Ertas.

Han trodde på Yemos' uskyld. Vi vil lytte og så bestemme oss.

Numitors ord vil overbevise dere.

Du snakker som om vi allerede er på deres side.

Jeg liker å tro på det jeg ønsker.

Men uten deres støtte er vi allerede døde.

Lausus og Numitor sendte bud fra Gabii til alle kongene.

De søker allierte som støtter Yemos' sak.

Mange av De 30 konger avviste invitasjonen-

-men andre har allerede reist med følget sitt.

Jeg vil vite gudenes vilje.

-Tviler du på din rett eller styrke? -Far tviler ikke på noe.

-Yemos er fanget og er her snart. -Gudene lot Numitor ta Gabii.

Og jeg må vite...

...om det er rett å bryte De 30s gamle allianse.

Jeg vil ha et tegn.

Vi velger de hellige fuglene i kveld. Du får svaret i morgen.

Det var min feil. Jeg lovet å finne Numitor.

Du hadde få menn og ble beseiret med list. Det er ikke din skyld.

Selv om alle forener seg mot oss, kan hæren vår knuse dem.

Hva er du redd for, da?

Jeg er ikke redd for noe.

Vil du ikke omfavne meg og min far?

Bare når jeg er sikker på at du ikke fødte en brodermorder.

Om sønnen min var skyldig, hadde ikke gudene smilt til oss.

De hadde ikke sendt oss denne mannen og hans folk.

Var det du som beseiret Amulius' menn?

Hva heter du? Og hvilket folk leder du?

Jeg heter Wiros, og jeg leder brødrene mine.

Ikke et folk, men en ulveflokk. Ruminas barn.

Er dette håpet deres? Ulvekvinnen og hennes barn?

Wiros kjenner min sønn Yemos og støtter hans krav på kongeriket.

Har du møtt Yemos?

-Ja. -Lever han?

Han venter bare på å få tilbake tronen sin.

Han fortalte meg at Amulius drepte Enitos gjennom svik.

Hvordan vet du at Yemos ikke løy?

Om du spør meg om dette, er det du som ikke kjenner ham.

Vil du bli den 31. kongen?

Nei.

-Hva vil du da? -Folket mitt...

Han kjemper for meg.

Om du bestemmer deg for å stole på meg, stoler du på ham også.

Wiros har sverget å respektere våre lover.

De ga deg en hytte. Som om du var de latinske kongenes likemann.

Jeg ba ikke om det.

Latinerne respekterer deg og er redd for deg.

De vet at du en dag vil være mektigere enn noen annen-

-og at Albas dronning vil velge deg som sin sønn.

Hva er i veien?

Hun har allerede en sønn.

-Tror du at han fortsatt lever? -Det ønsker jeg mer enn noe.

Jeg ønsker at alle de andre også levde. At ting var som før.

Ting vil aldri igjen bli som de var.

Om vi vil leve, må vi glemme... og finne et nytt hjem.

Dere er hvite som snø.

Hva er i veien med dere?

Se selv.

De var i live ved solnedgang i går. Ingen var nær buret.

Hva betyr det?

Gudene svarer deg ikke.

Hva du enn vil gjøre, må du gjøre selv.

Du lyver. Dere forgiftet fuglene for å tvinge meg til å overgi meg.

Om du tror det...

...beordre mennene dine til å henrette oss som loven krever.

Du tror at du skremmer meg, ikke sant?

Tror du at du skremmer meg?

Om du er skremt eller ei, er likegyldig nå.

Selv om du får oss drept, vil gudene fortsette å ikke si noe.

Yemos har rømt.

-De sier at Spurius' bryst var... -Stille!

Den skjelvende stemmen din er uutholdelig. Hvor er raseriet ditt?

Er du redd for en morder? Er du redd, vil jeg ikke ha deg ved min side.

For jeg trenger raseriet ditt, ikke frykten din.

Ut!

Ut nå!

Du lever...

Omfavn meg...som de levende gjør.

-Du stinker som ei geit, broder. -Du også, broder. Som ti geiter.

De andre...

Spurius drepte dem alle.

Vi skal hevne dem.

Jeg har allerede hevnet dem.

Eleas konge er mat for ulvene.

Jeg holdt meg i live for å gi deg dette tilbake.

Det er ditt nå.

Hva skjedde med deg?

Jeg ble en mann.

Jeg visste det. Jeg visste det hele tiden.

Yemos?

Det er trist å ikke se lyset på en så lykkelig dag.

Det blir flere og lykkeligere dager.

Om gudene reddet deg-

vil kongene ta dette som et tegn.

Jeg er trygg takket være en gudinne du frykter.

Rumina beskyttet meg.

Hun reddet meg.

Så du dem dø?

Ja.

-Hva gjorde de mot dem? -Betyr det noe?

Hunnulven er død.

Kameratene våre er døde. Betyr ikke det noe for deg?

Hvorfor trenger dere å vite hvordan de døde?

Hvorfor lide om igjen?

-Det viktige er hva de har igjen. -Døden etterlater ingenting.

De lever. De er med oss.

Jeg kjenner dem.

Hunnulven snakket til meg. Hun ga meg motet til å overleve.

Du snakker som om du er vår konge.

Jeg vil hjelpe dere å finne det dere alltid har søkt.

Wiros er kongen vår, ikke du.

Yemos er kongen av Alba.

Han lever for å gi oss byen vår.

Når vi får det vi ble lovet, er han alles konge.

Min by vil være deres by.

Vil du ikke si hva du tenker?

Jeg er glad. Ingenting annet. Spis nå.

Jeg ser deg ikke, men kjenner hvordan du puster.

-Du er redd. -Yemos er sønnen min.

Jeg er ikke redd for ham.

Men du vet at De 30 ikke vil kjempe for en konge-

som snakker om en fremmed gudinne.

De 30 vil ikke høre på noe som kan støte dem.

Hvis de ikke støtter oss, vil det ikke være på grunn av ordene våre.

16 av dem aksepterte invitasjonen.

Far vil snakke for deg, og jeg skal være med ham.

Tror dere ikke at jeg vet hvordan man overbeviser dem?

Du håner dem, og ingen kjemper med glede for dem som håner dem.

De trodde på Amulius og vendte meg ryggen.