Gordon Ramsay: Uncharted

Det låter ikke som en bil...

Jøss. For en bil.

- Er det ham? - Ja.

- Har du det bra? - Ja.

Derek, si til min kone at jeg elsker henne.

Faen!

Det er sprøtt.

Å, gud.

GORDON RAMSAY UNCHARTED

Jeg er i Smoky Mountains med biologisk mangfold og historie.

Alt fra cherokeene til hjemmebrennere og NASCAR.

Stedets historie er like variert som dets kjøkken.

Jeg lengter etter å få utforske det.

Det kalles Smoky Mountains. Det er mange elver her-

- og jeg skal fluefiske med den lokale kokken, William Dissen.

Jeg skulle møte ham et sted ved elven.

- Hei. - God morgen.

- Hei. - Du er ikke William.

- Nei. Jeg heter Sam. - Hyggelig å sees.

- Du ser ut som du skal klatre? - Vil du møte William?

- Denne veien. - Er han der nede?

- Jeg følger etter deg. - Kom.

- Blir du med? - Er vi der ennå?

Nesten. Det er her.

Hva i huleste er det?

Pokker. Oi!

- Er han der nede? - Ja.

- William! - Gordon!

- Jeg kommer! - Velkommen til Smoky Mountains.

Faen. Nå kjører vi, jenta mi.

Den første delen er glatt, så len deg bakover og ta mindre skritt.

Dette er glatt.

Min tur har begynt-

- og fjellene har allerede vist meg hvem som bestemmer.

- Ja. Det går bra. - Faen.

Man må ta et fast grep og så slappe av.

Pokker.

Det er tøft når man ikke engang kan stå oppreist.

Jeg får ikke noe grep.

Jeg gled langs klippen som Bambi på tynn is.

Halvveis ned satt tauet fast.

Det var kaldt i vannet, så jeg holdt pusten.

Vannet fosset ned i full kraft forfra.

Det er som å få en våt smell i ansiktet gang på gang.

Dette var ikke noen varm velkomst.

Da jeg kom til første platå-

- kikket jeg ned og så at jeg fortsatt hadde langt igjen.

Velkommen til Smoky Mountains, North Carolina.

Det var sykt sprøtt.

Vi skulle fluefiske!

Du firte deg ned som Daniel Day Lewis.

- Hyggelig å se deg. - Ja.

William Dissen er en legende i Smoky Mountains-

- en prisbelønnet kokk med fokus på sunn og bærekraftig mat.

Han jobber i et nettverk av lokale bønder, fiskere og håndverkere-

for å skape regionens beste retter.

For et flott sted.

Jeg elsker å komme hit og slappe av.

Jeg har utstyret ditt her.

Bingo.

Etter at jeg har firet meg ned, er jeg utrolig våt.

Det skal bli deilig å tørke og ta fram stang og snelle.

Blir det bekkerøye?

- Det og brunørret. - Brunørret også . Herlig.

Det er første gang jeg er her.

Jeg elsker regionen fordi det er et så vakkert sted.

Jorden er fruktbar og det fins mye vill mat her.

Det opprinnelige folket og cherokeene som bodde her...

Ikke rart at de valgte å bo her.

- Det er en mat-topi. - Ja.

Hva er der nede?

- Var det jeg eller du? - Begge to.

Det fins en fellesskapsfølelse i denne regionen-

- og i slutten av uken skal vi lage mat til lokale.

Når vi lager mat, vil jeg vedde med deg.

Når du er i Smoky Mountains-

trenger du en bil. Veiene er ujevne.

Jeg har en bil du kan låne.

- Det blir fint. Takk. - Vær så god.

Du får låne den på én betingelse.

Liker de maten min mer-

- flyr du meg til London og inviterer meg til din restaurant.

Og om jeg vinner?

Vinner du, får du nøklene.

- Får jeg beholde bilen? - Ja.

Er du sikker?

Jeg er konkurranseinnstilt.

Han er konkurranseinnstilt, og jeg har aldri konkurrert om en bil.

William skal få konkurranse.

- Nå kjører vi. - Ja.

- En rask tjeneste. - Hva er det?

Vi fikk ingen ørret i morges.

Kan du fiske noen til konkurransen?

Det kan jeg nok gjøre, men det er det siste jeg gjør for deg.

Du er konkurranseinnstilt. Herlig. Lykke til.

Vi ses.

Jeg vil ha denne bilen-

- så jeg må finne de unike ingrediensene som finnes her.

Heldigvis har jeg allerede ørret på menyen.

Vi har 3200 km med elver og bekker i Smoky Mountains.

Jeg vil ha mer.

Jeg skal treffe en skalldyrfisker-

og jeg håper at jeg får tak i noen.

- Keith. Hvordan har du det? - Ok, Ramsay!

- Hyggelig å hilse på deg. - Ja.

William sa at det er en mulighet til å finne mer protein.

Ja, så jeg har et transportmiddel til deg.

William sa at du liker utfordringer, så jeg har med meg disse.

- Dette er håndpadler. - Hvor skal man ha dem?

På hendene. Sånn.

- Håndpadler. - Ja.

- De er intuitive. - Jøss.

Du har lange armer. Du kommer til å være god.

- Nå skifter vi. - Ja, kaptein.

Jeg er i dine hender.

Dette er så vakkert.

Det som er fint med å padle i fosser er-

at man ser ting som få ser.

Det ser enkelt ut med håndpadlerne, men det er det ikke.

Det ville vært enda verre å lage mat med dem.

Det burde være intuitivt-

men båten må være på linje med vannet.

Båtens side kan treffe en stein, slik at man velter.

Kajakker er morsomme, men når man har en padleåre-

har man mer kontroll.

- Dra rundt denne. - Faen.

Når man håndpadler, blir man sliten etter 15, 20 minutter.

Hold deg unna den steinen.

Å nei!

Det var dette jeg ville unngå.

Du må ikke treffe steinen.

Keith, det holder vi for oss selv.

Mine frosne nedre regioner er trukket inn i magen-

og det kommer ikke til å skje igjen.

Denne veien.

Herlig.

Det går bra til det går raskt.

I det raske vannet må man ro-

raskt og lene seg den veien man vil gå.

Len deg til høyre.

Ok.

Vi skal til venstre for denne bølgen.

Ved mine støvler...!

Man må forberede seg.

Bra jobbet, sir.

Ja!

Min første foss.

Etter å ha avklart min første middels foss-

var jeg stolt av meg selv.

Kom hit.

Inn i vannet, dra den veien. Raskt!

Men fra ingen steder-

- hører jeg at Keiths stemme høres urolig ut.

Idet jeg forstår hvorfor, spyr jeg nesten.

Keith, kom tilbake. Ikke forlat meg her.

Oi...!

Elven trekker meg mot kraftige fosser som fører til flere fossefall.

Det siste jeg vil gjøre er å dø med håndpadler på.

Jeg er på en elv og mine bekymringsløse dager er over...

Pokkers ...!

Kanskje også livet mitt.

For et øyeblikk det var.

Det ble tåkete i 30 sekunder-

da jeg dro nedover strykene.

Plutselig popper man opp, puster og roer seg ned.

Hvilken ferd.

Smoky Mountains-sledeturen er gjort.

Det er på tide å fokusere på å finne krepsen jeg kom hit for.

Her satte vi ut fellene-

og forhåpentligvis har vi protein i dem.

Bra jobbet. High five.

Du ser hva vi har. Den er nede på elvebunnen.

Og inni er det bacon.

- Bacon. Kutt ut. - Ja.

Håper at det funket.

Jeg flytter på dem.

Det er high tech.

- Se der. - Å, gud.

Vi har to ulike typer kreps i North Carolina.

De er ikke like store som de i Louisiana-

men de smaker likt.

Utrolig. På grunn av baconet.

Laget du fellen?

Skal man bryte ned hva de koster-

så var kannen ostekuler og dette saft.

Ostekulene kostet fem dollar-

og saften kostet bare én dollar.

Fellen kostet seks dollar. Liker man ostekuler og saft-

så er fellen gratis.

Du ville tjent mye penger som kokk. Du er ikke ødsel.

De ser fantastiske ut. Bra jobbet.

Keith er fin å være med-

i skogen for han bruker alt.

For en felle.

Vi fanget et dusin kreps med et stykke bacon.

Om et par dager er det tevling.

- Jeg vet ikke om det holder. - Vi har flere feller.

Feller til en verdi av 24 dollar.

Jeg tar hånd om dem.

Fantastisk.