A Man on the Inside

Hallo.

Hallo, alle sammen!

Hallo.

Jeg er Charles Nieuwendyk.

Jeg er Victorias mann.

Mange av dere har spurt meg et spørsmål de siste tre månedene.

"Hvordan visste du at denne kvinnen var den rette for deg?"

"Dere er ikke like", sa du.

"Du er ingeniør og hun er kunstner."

"Du er anspent og hun er kul."

Jeg svarte: "Mamma, gi deg."

Ingenting av det er uriktig.

Det er sant.

Grunnen til at jeg visste at hun var den rette for meg,

er at i det øyeblikket jeg traff henne, fikk jeg en tanke.

Tanken var iherdig.

Fikk den ikke ut av hodet.

"Dette er personen jeg vil bli gammel med."

Hva sier du, Vic? Vil du bli gammel med meg?

SAN FRANCISCO I CALIFORNIA KL. 9.26

PACIFIC VIEW ALDERSHJEM

Her er problemet.

Jeg vil ikke ta betalt om jeg ikke tror jeg kan løse saken.

Jeg tror ikke det går.

Hvorfor ikke? Privatetterforskere gjør vel dette?

Jo, men dette aldershjemmet er et lukket økosystem.

Jeg har ikke tilgang.

Det er bedre å gå til politiet.

Nei, de vil bare etterforske personalet uten å løse noe,

vende alle mot min mor og så må hun bo hos meg.

- Det ville vært suboptimalt. - Beklager.

Jeg tror ikke det er mulig. Jeg kan ikke akkurat...

Jeg har ombestemt meg. Jeg tar saken.

INFILTRERE ALDERSHJEM FINNE STJÅLET SMYKKE

Hvordan finner vi noen? De bruker ikke nettforum.

Jeg tenker en avisannonse.

Skriv dette ned.

"Ønsket. Mann, 75 til 85 år. Dyktig med teknologi."

"God med teknologi."

"Har en telefon."

Hvorfor en mann?

Kvinnene er i overtall der, så en mann får mer oppmerksomhet.

En rynkete liten lokkedue. Jeg liker det.

Ja. Kjør annonsen i morgen.

Vi må finne ham.

SACRAMENTO I CALIFORNIA KL. 17.28

Hei. Står til?

Bra. Hvordan var jobben?

- Bra. De liker forslaget mitt. - Bra.

Hei, folkens. Hvordan var dagen?

- Bra. - Bra.

Skjedde det noe interessant?

Ok. Jeg er ikke over bestikkelser.

Fem dollar til førstemann

som forteller meg en viktig hendelse. Jace?

Ingenting skjedde.

Ingenting skjedde.

Nico?

Jeg hadde matte.

Det er daglig. Teller ikke.

- Wyatt? - Hva?

Har du et svar?

- På hva? - Bro.

Jeg hørte ikke.

Tappert forsøk.

Ja. Jeg prøvde.

Vil de noen gang snakke med oss?

Snakket du med foreldrene dine?

Moren min, ja. Hele tiden.

Faren min?

Mest om logistikk.

Raskeste vei til flyplassen? Spør Charles Nieuwendyk.

Apropos...

Hva har vi i dag?

Er det en oppskrift?

En filmanmeldelse om en film som kom ut for to måneder siden?

Nei. Det er en artikkel om en kunstforfalskning på et tysk museum.

- Han vil bare ha kontakt. - Det er søtt.

Jeg er bekymret for ham. Mamma fikk ham ut av skallet.

Da hun var i live, hadde de venner på middag,

reiste og levde et innholdsrikt liv.

Og så døde hun.

Dagen etterpå var tingene hennes pakket og lagret i garasjen.

Han jobber ikke. Han bor alene.

I stedet for å snakke med meg om noe meningsfullt, gjør han dette.

SAVNER DEG! PAPPA

- Jeg bør besøke ham. - Ja.

Men spør ham om den raskeste veien. Han har vanligvis rett.

Hei, dere.

Jøss. Dere var raske.

Ja. To timer.

- Ikke vær rar. Klem bestefar. - Hei.

- Nico. Hei. - Hei, bestefar.

Maskinen du ga meg er super.

- Jeg bruker den hver dag. - Bra.

Du kan bruke den med appen. Jeg lastet den ned.

Jeg liker å velge bønnene og trykke på knappen.

Jeg føler meg nyttig.

Vil de ha noe å drikke?

Nei, de drikker Internett.

Har du tenkt på å jobbe igjen?

Nei, jeg er pensjonert.

Jeg vet det.

Men det hadde vært fint å ha noe å gjøre.

Noe meningsfullt.

Ikke bare klippe ut avisartikler og sende dem til datteren din.

Dette er en interessant artikkel om chilenske jordbruksinnovasjoner.

Det er fint, men å sende avisutklipp er ikke en jobb.

Du liker ikke å snakke om mamma.

Vi trenger ikke det,

men hun ville ha ønsket at du var en person.

At du lever livet.

Husker du da jeg var liten og du ga meg Charles-utfordringer?

Finn ti bilskilt fra andre delstater eller les 20 bøker før jul?

Her er en Charles-utfordring.

Finn et prosjekt eller en hobby. Noe som gjør deg gira.

Det er en god utfordring. Jeg aksepterer.

- Ok. - Greit.

Greit, da kjører vi.

ØNSKET - ETTERFORSKNINGSASSISTENT ÅPNE INTERVJUER

KOVALENKOS ETTERFORSKNINGSBYRÅ

Denne jobben krever god teknisk forståelse.

- Har du en telefon? - Ja.

- Flott. Får jeg se den? - Den er hjemme.

Beklager. Har du en mobiltelefon?

Ikke en fasttelefon.

Nei.

Gjøre hva?

Send en melding til Julie Kovalenko.

Jeg lagret nummeret mitt på telefonen din.

Det må ikke være en lang melding. Bare skriv "hei".

Hva gjør du?

Jeg vet ikke.

Jeg bruker kalkulatoren. Jeg summerer bare.

Jeg bruker den ikke så mye.

Ja, jeg forstår.

Bare ta et bilde og tekst det til meg. Nummeret mitt er lagret under "Julie".

Sønn? Datter?

Niesen min laget det.

Jeg har en million sånne i en eske et sted.

Man blir så stolt av alt de gjør.

Alle kunstprosjekter føles som et kubistisk mesterverk.

Hva jobber du med?

Jeg er pensjonert nå, men jeg var universitetsprofessor.

- I? - Ingeniørfag.

Dra hjem.

Takk. Vi gir dere beskjed.

Min klient har en mor i omsorgsbolig ved Pacific View aldershjem.

Helen Cubbler, 86.

Sønnen Evan rapporterte nylig at dette rubinsmykket,

et verdifullt arvestykke, har forsvunnet.

Han tror en ansatt stjal det.

Jeg forstår.

Og du vil jeg skal...

Hva vil du?

Du melder deg inn og later som om du er ny beboer.

Jeg gir deg diverse opptaksutstyr og du er kilden min.

Muldvarpen min.

En mann på innsiden.

Ja. Jeg tror vi kan få alt vi trenger på én måned.

Du sier at du har ombestemt deg, sjekker ut og drar.

Mye jobb for et stjålet smykke.

Ikke for klienten.

Dette kan være en "toppen av isfjellet"-greie.

Juveltyver pleier å slå til mer enn én gang.

Jobben er din om du vil ha den.

Hvorfor valgte du meg?

Du er grei med teknologi.

Selvsikker, men beskjeden.

Men mest av alt ser jeg at du er reservert.

Du holder kortene tett til brystet.

På mange måter er du en klassisk spion.

Ok.

Jeg er med.

Hva nå?

TRENINGSØVELSE 1 OBSERVASJON OG HUKOMMELSE

Greit. Se på meg. Ingen titting.

Beskriv menneskene på nabobordet.

Et ungt par.

Brunt hår.

Nesten. De er blonde.

Hvem er ved søppelbøtta?

Kvinne. Tjueårene.

Tatoveringer.

Og store øredobber.

Nei. Det er en mann på din alder.

Bak deg, klokka seks.

Mann. Alene.

Rød skjorte og briller.

Det er et dame-softballag bak deg.

Gjettet du bare eller...

Ja, jeg bare gjettet.

- Dette er veldig spennende. - Ok.

TRENINGSØVELSE 2 SNIKFOTOGRAFERING

Så, snikfotografering. Målet er å unngå å bli lagt merke til.

Lat som om du tar bilde av noe annet, men så får du målet på kamera.

Greit. Ser du det paret rett bak meg?

Ta et bilde av dem uten at de merker det.

Du er usynlig.

Dette er livet.