Gordon Ramsay: Uncharted

Vi tar dem opp, holder dem på midten-

og blåser gjennom.

Slutt.

Blåser i lungene?

Ellers blir de seige.

Vil du prøve?

- Det var svære lunger. - Ja.

- Blåse skikkelig? - Ja.

- Nesten. - Mer?

Ja.

Nesten.

Dette er sørøst-Alaska. Amerikas siste utpost.

Jeg er sør i Alaska midt på vinteren.

Gleder meg til å se hva den iskalde villmarken har å by på.

Denne smale kysten og øyene-

er utsatt for all slags vær.

Og da mener jeg all slags.

Et av verdens hardeste miljøer.

Med andre ord er det iskaldt-

og fullt av dyr som kan drepe deg.

Innbyggerne har tilpasset seg de harde forholdene-

og lagd deilig mat fra villmarkens grøde.

Jeg gleder meg til å utforske det.

Først skal jeg møte en kokk og jeger-

som omdefinerer mat i Alaska.

Han vil ta meg med til yndlingspiknikstedet sitt.

Det er tilfeldigvis nesten 900 meter oppe på fjellet.

Men det er Alaska, så det snør.

Så han sendte meg dette kjøretøyet for å komme opp.

- Lionel! - Gordon!

Fy søren!

Velkommen til Alaska!

- Godt å se deg. - Godt å se deg.

Lionel Udippa er en av Alaskas beste kokker.

Han er opplært på verdens beste restauranter.

Nå er han kjøkkensjef for Salt i Juneau.

Han har et rykte for å skape smakskombinasjoner-

- av ingredienser fra dette iskalde paradiset.

- Fy søren! Det er kaldt. - Litt.

- Har du med lunsj? - Ja.

- Jeg er skrubbsulten. - Ok.

Ta på deg truger.

- Vi skal på et lite eventyr. - Truger?

- Hva synes du om Alaska så langt? - Slitsomt.

Dette er sinnssykt.

- Vil du flytte hit? - På sommeren.

Lionel har vandret og jaktet i villmarken siden han var 18.

Der.

Jeg har mistet følelsen i ansiktet og hendene.

- Er det noe kaffe her? - Kaffe?

- Hva gjør du? - Tar en hvil.

- Driver ikke du med triatlon? - Ikke i snøen.

Lionel lokket meg hit med løfte om en utrolig utsikt.

Men jeg ser ikke lenger enn nesa mi.

Se på utsikten.

Håper bare vi kan spise lunsj.

- Vakkert. - Dette er utrolig.

- Alaska handler om å overleve. - Ja.

Er du vant til sånt terreng seks-sju måneder i året?

- Ja. - Utrolig.

Når Alaska er grønt, sanker vi masse.

- Ja. - Vi jakter og fisker.

Vi gjør det beste for å ta vare på ingrediensene-

så vi har dem til vinteren.

Ja. Utrolig.

Jeg tok med noe.

- Jeg vil dele. - Der er det et krus.

Takk.

Du skal få litt chaga-te for å få litt varme i deg.

Chaga er en sopp som vokser på bjørketrær.

- Med litt honning. - Herlig.

Ok.

Takk, kompis.

Den har antioksidanter og vitaminer. Det er en sopp.

Deilig. Honningen gir sødme.

Ja.

Jeg tok med noen andre godsaker.

Hva er det?

- Elgpinner. - Elgpinner?

Ja.

- Slutt å tulle. - Jeg mener det.

- Elgpinner? - Ja.

En elgpølse?

Riktig.

Det er...

Den er stille.

Jeg spiser den på jakt så ikke hjorten hører det.

- Nettopp. - Man må være stille.

Fortsatt sulten?

Dette er kongelaksmage.

Kongelaksmage?

Så godt.

Fett, deilig, salt og røkt.

Vi røyker den i rundt åtte timer.

Virkelig?

Det er en av de mest spennende sekkene jeg har sett på et fjell.

- Favoritten var elgpinnen. - Takk.

En smak av hva vi har å tilby i Alaska.

For å du skal bli kjent med landet, sender jeg deg-

til Hoonah.

Du skal den veien.

Linonel vil at jeg begynner i Hoonah-

- for å lære om villmarken av innbyggerne, -

- for så å møte ham her og lage mat til lokale legender.

Vi skal lage mat til noen fiskere.

- Ok. - Og de kommer...

- ...til å dømme deg skikkelig. - Fiskere er Alaskas matkritikere...

- ...hva? - Ja.

- Noe mer? - Ikke bli spist av en bjørn.

- Store? - Store bjørner?

De sover vel?

Større enn meg.

Jeg har én uke og to oppdrag.

Én: utforske sydøstre Alaska og lage en meny-

basert på ingrediensene.

To: ikke bli spist av en bjørn.

Lionel ba meg starte i Hoonah for å se hvordan man lever av landet.

- Klar? - Hjelper du meg?

- Ja. - Ok.

Fiskeren kaptein Lewis tilbød meg skyss.

- Gi oss en dytt, så drar vi. - Takk.

Hoonah er på Chichagof Island, fem mil vest for Juneau.

Det er kjent for å ha flere bjørner enn folk. Flaks for meg.

Jeg skal treffe et utrolig tlingit-lokalsamfunn.

De jakter og fisker. Det har de gjort i flere tiår.

Men det er midt i ingenmannsland.

Jeg håper at sjøen holder seg forholdsvis rolig.

Hvis ikke blir det en røff tur.

Er det tilfeldig hvor mange båter som er ute på denne tiden?

Man må være litt sprø på denne tiden av året.

Greit.

På vinteren er det alltid utrygt for vind og uvær.

Men så langt går det bra.

Det kan blåse i fire-fem dager.

Ligger man til kai, sitter man vel fast.

Det viser bare hvor avsidesliggende og hvor vanskelig det er.

- Absolutt. Man må ha en plan. - Ja.

- Og en plan B og C. - Absolutt.

Før vi drar til Hoonah, tar jeg en omvei for å treffe en sanker-

Lionel presenterte meg for.

Han ba meg selvsagt om å treffe ham på et sted som heter Chimney Rock.

For i Alaska er det slik sankere gjør det.

- Allen! Hvordan går det? - Hei!

Hvordan går det?

- Godt å se deg. - Godt å se deg.

- For et utrolig sted! - Vakkert, hva?

Lionel snakket om et eventyr, men han nevnte ikke klatring.

- Pokker. - Ikke? Vi skal opp noen tau.

- Kult. - Vi skal finne sommersnø...

- ...på toppen av fjellet. - Å faen.

Lag te med det. Det er godt.

Finnes det bare der?

Bare der.

Hadde chef Lionel sagt at jeg skulle klatre 20 meter opp, -

- hadde jeg tatt med en 20 meter lang stige.

Du er sprø.

Det er sånt vi gjør i Alaska.

- En ting om gangen. - Jeg har en sele til deg.

Ta denne. Inn med venstre bein.

Jeg må ha varmt vann til teen.

Ja.

Folk bruker vanligvis flere uker på å lære seg å klatre.

Jeg har fem minutter.

- Høyre hånd så høyt du kan. - Ja.

Løft venstre fot.

Opp med høyre arm.

Sånn, ja. Opp med venstre fot.

Høyre arm opp dit. Sånn, ja.

Jeg henger i en tynn tråd.

Så...

Ja.

Skjønner du?

- Det er som et energiutbrudd. - Ja.

Ta i med venstre fot og få opp høyre arm.

Venstre kommer ikke opp.

- Bra. - Ja.

Herregud.

Se hvor vi er.

Er det ikke rått?

Det må finnes en enklere måte å få en kopp te på.

Dette er den beste måten.

- Ti sekunders pause. - Ja.

Det er vanskeligere enn man tror.

Sjekk.

Vi er nesten halvveis.

Fy faen.

Jeg har en idé.

- La oss svinge. - Ja.

Lurer på om det hjelper.

Jeg sliter meg opp et 20 meters fjell i Hoonah-

- på jakt etter en medisinsk urt vi skal lage te med.

Ettermiddagste krever mer jobb her.

Klar for å prøve?

- Ja. - Da gjør vi det.

Ok. Len deg vekk fra veggen.

Du må bare over denne kanten, -

så er vi stort sett der.

Se her.

Topp!

Klaps!