Eye of the Eagle (Ørnens øje)

ØRNENS ØYE

En gang i den mørke middelalder kjempet konger og riddere -

for å forsvare landets grenser.

I denne tid, herjet av bedrageri og hevn,-

- kunne et vennskap være avgjørende i kampen mot de onde makter.

Psst, her.

Vis deg, da!

- Du gir ikke opp, hva? - Bare kom igjen.

Godt, min venn.

- Jeg vil bli den beste krigeren. - Det blir du også en dag.

Au!

Nå får det være!

Det gjelder å kjenne sin motstanders neste trekk.

- Grev Albert? - Konge, vi har nye meldinger.

Sverdridderne har en hær syd for grensen.

- Hvor er de? - For tre dager siden i Holsten.

- Grense-troppene våre er truet. - Kall mennene sammen.

Far, hva skjer? Blir det krig?

Pax vobiscum, vær hilset, herre konge.

Overbring dette til biskopen på Ravnsborg.

- Ravnsborg? - Det er det tryggeste, Valdemar.

Jeg vil bli med deg.

Valdemar, det er ikke nok å være flink til å slåss.

Du må også kunne bruke den der.

Husk på at du skal en dag bli landets konge.

Herre konge, vi må av gårde.

Valdemar, jeg lover deg at jeg kommer hjem så fort jeg kan.

Far...

- Hvem der? - Lukk opp. Biskopen venter oss.

Dominus vobiscum, nådige kongesønn.

- Det er ikke ofte vi får... - Er du Eskil?

Ja.

Jeg er biskop Eskil, pavens sendebud.

- Bisp av Ravnsborg stift. - Jeg har noe til deg.

- Her, det er en ordre fra kongen. - Jaså.

En ordre. En befaling.

Så din far gir meg or...

Kongen gir deg ordre og forventer at du adlyder dem.

Kom, vi skal ikke ta mer av biskopens tid.

Kom her, ditt møkkadyr!

- Aske, hvor blir det av deg? - Jeg har den.

Lille gnom.

Som elev her, må du leve i pakt med vårt broderskap.

- Jeg må ikke leve i pakt med noen. - Reglene er enkle og greie.

Rør ikke håret mitt! Kreftene sitter i håret.

Domine oblata sanctifica.

Sørge for unge Valdemars utdannelse...

Jeg, biskop Eskil, utdannet i Rom, Avignon, Paris,-

- og rådgiver for pave Innocens den Tredje,-

skal jeg nå være skolelærer?

Og hvem vet når kongen har tenkt å komme tilbake?

- Hvem vet om kongen kommer tilbake? - Hva mener du?

Når katten er ute, danser musene på bordet.

Storbøndene er trøtte av kongens evinnelige krig.

Kanskje er tiden inne...

...for konge-skifte.

Hvordan da? Unge Valdemar?

Nei. Nå var det jo ikke ham jeg tenkte på.

Men så lenge Valdemar er her på Ravnsborg,-

så bestemmer jeg.

Skal jeg bo her?

Vent! Slipp meg ut!

Kom tilbake! Lukk opp!

Kjære Valdemar, her er ditt første pensum.

Broder Grammaticus hjelper med å kontrollere din latinske avskrift.

Her er penn og blekk.

- Når skal jeg fekte? - Først studere og så leke.

Det er kongens ønske at du studerer flittig fra morgen til sen aften -

- slik at du en gang kan bli en dyktig konge.

- Min far lovet... - Din far er ikke her. Imens så...

- Kjære, fader. - Nå, så!

God fornøyelse.

Som skrevet står: Kun gjennom hardt arbeide, når man til stjernene.

Se nå til at gutten ikke forsvinner.

Ta maten opp? Selv en kongesønn kan vel bevege seg ned i spisesalen.

"Nei," sa biskopen, "det går ikke."

Denne kålen skulle være renset for lenge siden! Hvor er han?

- Signe, hvor er Aske? - Jeg vet ikke.

Er det meg dere savner?

Hvem har gitt deg lov til å spise biskopens epler?

- Ikke noen. - Han tror jeg ikke jeg kjenner.

Sett i gang!

- Du er ikke riktig klok. - Han er fjollete.

- Bare fordi biskopen har besøk. - Det er kongens sønn.

Og hva så? Har du kanskje sett ham?

Det er da ikke normalt å sperre gjestene inne.

Broder Sune, kan jeg be deg sende bud på en bestemt person?

- Ja, naturligvis, fader. - I all fortrolighet.

Ta rede på hvor den Enøyde holder hus.

- Den Enøyde? - Hysj.

Finn ham, men diskré.

Med all respekt, fader. Han er jo det onde selv.

Med ondt skal ondt fordrives.

Si at dette er et lite forskudd.

Men han må for guds skyld ikke vise seg her på borgen.

Satan!

Satan!

Det er ikke noe å se! Du skal ikke bry deg om den fuglen.

Bare pensum. Les videre.

- Hva er det for en fugl? - Fortsett her!

Broder Grammaticus?

Vi må snakke sammen, biskop.

Er du her? Avtalen var at du ikke skulle vise deg her.

Er det for lite? Behøver du mer? Si det.

- Behold gullet ditt. - Men betalingen...

- Kongen. - Kongen?

Ja.

Du får makten. Jeg får kongen.

Om du får stormennene over på min side så jeg blir ny konge,-

så gjør med kongen som du vil.

- Har jeg ditt ord på det? - Ja, men jeg gir ordren.

Hei, hva gjør du her? Stans!

Kom hit! Fordømte guttunge!

- Hvor ble han av? - Han er her.

Han kan være her.

Den veien!

Du der! Hvem har gitt deg lov til å røre biskopens epler!

Fingrene vekk fra kurven! Stopp! Hørte du ikke hva jeg sa?

Stopp der!

Kom med den kurven, din tyv!

- Slipp meg! - Se, hva du har gjort.

- Elendige tyveknekt. Si unnskyld! - Aldri!

- Si unnskyld! - Nei, aldri!

Du er jo... Det var ikke meningen.

Hva gjør dere to her? Kan dere se å komme dere ut!

Unnskyld, kongesønn. Jeg visste ikke hvem du var.

- Flytt deg! - Kom du hit for å lære? Slo du deg?

Jeg mener: Slo kongens sønn seg?

Enfoldige tosk.

Vi kan nå tilbake før de oppdager oss. Jeg vet om en bakvei!

Vent på meg! Kongesønn, du er nødt til å gå tilbake.

- Biskopen slår meg i hjel. - Det er ditt problem.

- Du må ikke være her ute. - Jeg kan gjøre hva som passer meg.

- Har du snakket med biskopen om det? - Forsvinn, din trell!

- Jeg heter Aske. - Jeg sa, forsvinn!

Sa ikke jeg at du skulle forsvinne?

- Der ville ikke jeg gått. - Forsvinn!

Det er farlig.

Det er den sorte myra.

- Tråkker du litt galt, synker du i. - Det gjør jeg ikke!

Den er full av bunnløse hull. Du synker helt ned i helvete.

- For noe sludder. - Det er sant. Prøv og se.

Her er det ikke farlig.

Men her...

Her kommer du aldri opp igjen.

- Jeg er ikke redd for noe. - Nå ja, det er riktig.

- Du kan jo gå der det passer deg. - Din lille klegg!

Å nei! Kom her. Ned med deg!

- Slipp meg. - De må ikke se oss.

La oss komme unna.

Vi må tilbake. Er du klar over hvem det er?

Gi dere til kjenne, stormenn. Skal vi betale for kongens kriger?

Hvor lenge skal vi forsyne hans hær med våpen?

Hva får vi igjen for det? Ingenting.

Derfor, la oss slå til nå, og så selv ta makten.

- Mikkelsen, har vi en avtale? - Kom nå, stormenn.

- Den Enøyde. Han er dødsfarlig. - Hysj. Jeg hører ikke hva de sier.

Vi gjemmer våre våpen.

Da blir kongen forsvarsløs, og det er oss som er de sterke.

Ingen vil fatte mistanke.

- Er det noen som er i tvil? - Selvfølgelig ikke. Vel, herrer?

Død over kongen!

Død over kongen! Død over kongen!

Hva er det de innbiller seg?

Oluf Ebbesen, er du i tvil?

Nei, jeg har svoret troskap til kongen. Vår konge.

Og det står jeg ved.

Løp nå!

Løp! Ørnen er etter oss!

Pass opp!

Herover! De er her!

Satans!

- Hvor ble de av? - De gjemmer seg der inne.

- Sikkert et par bondeslamper. - Kan hende. Men de har sett oss.

Vi skal nok finne dem. De er der inne.

Ikke særlig lenge.

- Hvor er du på vei hen? - Meg? Hvor jeg er på vei hen?

- Du hørte hva han sa. - Jeg er på vei til sildemarkedet.

- Da er kanskje vogna full av sild? - Ja. Nei. Sild og sild...

Jeg syns ikke det lukter sild. Kan du, Trefinger?

- Høns. - Høns?

Det var ikke høns du skulle finne.

Jeg syns snarere det lukter...

...små bondegutter.

- Syns dere virkelig? - Ja. Ikke sant, Trefinger?

Kom da, små bondegutter.

- Det er kålhoder! - Jeg selger jo ikke sild, men kål.

Hvis de hadde kalt det kålmarked, hadde det vært lettere å skjønne.

- Hold kjeft! - Ja, ja. Jeg holder kjeft.

Jeg prøver bare å fortelle hvor jeg skal hen.

Da er det nok!

Hva glor du på? Bondeknoll!

Så, så! Rolig!

Dette klarte vi helt greit.

Jeg har skåret meg. Skal vi ikke se å komme oss hjem?

Dere kan ikke løpe rundt når han Enøyde er ute.

- Hvem er han? - Det onde selv. Dødsfarlig.

Han bor i skogen.

Hver gang stormennene trenger en leieknekt, tilkaller de ham.

Dette er ikke noe for smårollinger som dere.