Artemisia

Tekstet og synkronisert av Jarli

En finger som peker, et stoff som draperes.

En hånd som heves.

Et bein som ikke er et bein, men en arm.

En samling av enorme kropper.

Bevegelsen av alles lemmer.

Du bør bøye hodet i skam.

Uten tvil... Hun er datter av en maler.

Dette kan ødelegge for Deres fremtid innen Kirken.

Jeg tviler på at kardinalen lar seg påvirke av en kvinnes vurdering.

Ikke engang fra en hellig kvinne som Dem.

Du har mye å lære, men ikke her.

Hev lysene. Du ser da at det ikke går bra.

-Flytt deg, Artemisia! -Ja da.

-Slik, mester? -Veldig fint. Slik er det fint.

Sankta Cecilia ... Men se da, se da, Marco.

Men Marco, hvor ble det av englesmilet ditt?

Hold ut litt til. Det er nesten ferdig.

-Oi! Du skremte meg. -Her, det er til deg.

-Det er havets smykker. -Ta det bort.

-Det er alle fargene du liker. -Nei!

-Se, det er rødt, sølv... -Nei!

-Det er blått, grønt , se! -Nei!

Husker du da vi giftet oss i sjømannskapellet?

Brystene dine vokser...

Skjoldet i venstre hånd og sverdet i høyre.

Slik, ja. Det er bra. Kle av deg.

Dra opp forhenget for Artemisia.

Jeg gjør aldri fremskritt om jeg ikke får male nakne menn.

Artemisia, det er Gud Fader og ikke din far som forbyr kvinner -

- å studere mannens anatomi. -Det er halvparten av malekunsten.

-Vil du i fengsel? -Eller vil du sende din far dit?

Lavere, hold sverdet lavere. Du skal liksom drepe en løve.

Men vi har ingen løve, så lat som.

Roberto, gjør klar fargene, er du snill.

Artemisia! Hva gjør du? Stopp!

Du kan gjøre ferdig bildet ditt alene!

Maling er ikke en passende syssel for en dame.

Men min sønn insisterte, så jeg godtar at Artemisia får male ham.

Artemisia føler seg så beæret.

Ikke sant?

Fins det en bedre måte å bli kjent på?

Og er min mann enig, kan det være et lite tillegg til medgiften.

Artemisia.

Vil han kunne posere naken for meg?

Unnskyld, hun vet ikke hva hun sier.

Hun er blitt så vanskelig etter sin mors død.

Hva var det jeg sa om malere?

Fulvio!

Om du fikk kysse meg...

Kunne jeg be deg gjøre noe for meg etterpå?

Hvis du vil, ja.

Så kyss meg.

Kle av deg.

Ta av deg buksene.

Ta av deg alt. Den også.

Det er en hvit flekk som kutter kroppens linje.

-Skal du tegne meg? -Ja.

Ser du hvordan ryggmuskelen går via hoften -

og dekker lårmusklene?

Det er mye mindre synlig hos en pike.

-Jaså? -Ja da.

-Vis meg det. -Nei! Ikke rør deg.

La meg fortsette.

Her er atelierene.

Nei, det er noe annet.

Her.

De har overgått Dem selv.

Meget imponerende.

Det er livaktig, kraftfullt. Det er storartet.

Ingen har slik fargesans som Dem, Gentileschi.

Jeg er meget beæret.

Jeg er forresten forbauset over at De valgte sølv til rustningen.

Jeg hadde en i gull da jeg poserte.

Men portrettet er ideelt. Ideelt og tidløst.

Og helt balansert i fargene.

Dessuten fremhever sølv Deres sanne skikkelse. De virker større.

Faktisk lurer jeg på om det ikke var jeg som antydet den endringen.

Det er det ingen tvil om. Deres råd har alltid gagnet mitt arbeid.

Lever meg det innen fredag.

Jeg skal ha en aften, og da vil jeg ha bildet på plass.

Og ikke glem å endre sølv til gull.

Han omtaler fargen som om det gjalt strømper og bukser.

Han aner ikke hva farge er.

-Hvem arbeider vi for, vennen? -Jeg maler for meg selv.

Og jeg for dem som har råd til det. Det handler ikke bare om talent.

Ikke glem at under den fæle gullfargen er vår sølvfarge.

Vår praktfulle sølvfarge.

Han maler utendørs.

Han har altså ikke noe atelier?

Lenger til høyre. Perfekt. Det er bra. Det er bra.

Han maler verden.

Han er utendørs... Men ser gjennom et vindu.

Fort, vi er ikke i Firenze her. Fargen tørker raskere. Skynd deg.

Et hvitt lag under for å få opp lyset.

Der er en enkel metode.

Batiste! Det er nok for i dag.

Vi pakker sammen. Aaron, få tak i båtene.

Du fisker, kom og hjelp til.

Denne grønnfargen, mester?

Å, den er fin.

-Hva gjør hun der nede? -Hun tegner.

Tegner hva da? Hvorfor arbeide i en eng som en bondepike?

Det er siste møte i Firenze. Det sier hun iallfall.

Tassi må ha kommet. Gå til ham med et velkomstbrev.

Vi må være hyggelig mot ham.

Han har gjengitt hver hudfold, hver rynke.

En bibelsk person med rynker og lyter -

Han viser oss halshugging som om en skjærer en brødskive.

Rolig. En sier ofte for mye foran et maleri.

Vår takknemlighet for at han gir oss lyst til å være bedre enn ham.

Det er et under, i mine øyne.

Hun overgår alle i atelieret mitt.

Det er ikke plass til en pike.

Jeg sier jo at hun maler som en mann.

-Har du gått deg bort, søta? -Men er det ikke.

-Hva gjør du her? -Arbeidet taler for seg.

Hente forloveden?

Se på det håndleddet.

Intet er bedre enn en anbefaling fra Orazio Gentileschi, men...

Mitt navn er Orazio ... Gentileschi.

Jeg kjenner verkene Deres, og jeg beundrer dem.

Og jeg kjenner Dem også.

Og hvis De er student her, så er det på grunn av disse!

Vær forsiktig så De ikke mister dem.

Se hva han gjør for noe. Jeg vil kunne regulere lyset.

Sørg for at en kan senke og heve det.

Og knyt slik at jeg kan få dem opp innenfra.

Han tillater det aldri.

Veldig bra. Sett det der.

Og maleristativet innerst.

Han vil påby deg å ta alt ned når han kommer hjem.

En vigorøs tetthet av kjøtt og blod.

En hvithet som folder seg ut helt til grensen -

der dens skjørhet tilintetgjøres.

For mager.

Alle tegningene er i reell størrelse.

Vi trenger ikke modeller.

Gentileschi. Paven utnevnte meg til prosjektleder.

Jeg ble valgt først til det.

Taler vi om fortiden eller fremtiden?

Vi skal gjøre et glimrende arbeid, Orazio.

En vil senere si at Tassi og Gentileschi var store.

Så store at bare en stor kjenner kan si -

- at Tassi var litt større enn Gentileschi.

Tassi og Gentileschi?

Jeg tror jeg kommer til å overleve dette samarbeidet.

Bli med til bordellet. Vi kan dele en pike og fordele arbeidet.

Trusen!

Male helgener om dagen og synde om natten. Ellers takk!

Jeg overlater nattarbeidet til Dem.

Han stjal englene mine. -Jeg vet det, Artemisia.

Jeg skulle lage kjerubene og to av helgenene.

Hva skal jeg gjøre?

Han stjeler arbeidet for nesen på deg.

Vi skal være glade for at vi ikke helt har mistet freskene.

Tassi har mektige venner innen Kirken.

Det sies at han er en mester med perspektiv.

Kanskje vi lærer noe nytt av å samarbeide med ham.

Vi kan ikke sakke akterut for de siste nyhetene.

Finn ut om han er enig i å lage skipet og la oss få hvelvet.

Han er for lang. Han ser helt tåpelig ut.

Når han kommer opp på kirkeveggen, vil han se normal ut.

Se her ... ser du?

Se slik. Han virker mindre avlang.

Det må også være slik når du ser på det du har mellom beina.

Det ser vel kortere ut enn når du ser det i speilet.

Jeg driver ikke og ser meg i speilet.

Hva vet vel du om kroppen? Du er jomfru, ikke sant?

Agostino, se.

Jeg søker herr Gentileschi.

Han er ikke her.

De kan nok bli modell, men først vil jeg se Dem på Nært hold.

Hvorfor? Skal ikke freskene sees på denne avstanden?

-Det er sant. -Ikke anstreng Dem.

-Jeg poserer kun for meg selv. -En pike som maler?

Hvilket mot å prøve å male Dem selv.

Det er dømt til å mislykkes.

Hvem har nok talent til å gjengi en slik skjønnhet?

Vær snill og si til Gentileschi at tegningene mine er ferdige.

Og hvem er De?

Hans datter.

Så lenge jeg har pavens velsignelse, får du selve Guds klientell.

Ikke bekymre deg.

Gå og hent mesteren din!

Åhh.

Jeg tok Dem for en elev. Unnskyld så mye.

Tror De en behandler folk slik?

Først tok jeg Dem for en modell.

Og nå for en gutt.

Og kanskje også et spøkelse utenfor vinduet mitt, hva?

Men jeg tilgir Dem hvis De tilgir dette uhellsvangre sparket.

Vis meg et av Deres verk, frøken kamelon.

Bli med til atelieret mitt.

Til atelieret Deres?

-Det er Deres fars arbeid. -Nei, det er mitt.

Mitt ansikt lagd av meg.

Så her er du, Artemisia har lokket deg til sin hule.

Det var han som bad om å få se.

Men han er jo en herre. Skal vi gå og spise middag?