Scrubs

Sacred Heart. Åtte år med flotte minner.

SACRED HEART SYKEHUS

Dette stedet vil leve evig.

De rev det gamle sykehuset

og bygget et nytt på campus for legestudiet.

Jeg er tilbake for å undervise litt.

Men først må jeg gjennomføre mitt morgenlige lykkeritual.

Og sju. Det er ett kyss for hver måned du har vært der inne.

- Er du ferdig snart? - Ikke ennå.

Og takk for at du gjorde mammas pupper så mye større.

De er nesten mugger.

Jeg tror jeg kan legge dem på hodet ditt.

-Se nå. - Ok.

Ja. Jøss, litt av et hodeplagg.

Er det ikke kult?

Ingen spørsmål nå, Donny. Dette er privat.

- De ser på ennå. - Dette er privat, sa jeg! Snu dere!

-Det var tungt. - Lykke til I dag.

-Ha det. - Ha det.

Jeg kan ennå føle dem på hodet mitt.

Er han ikke nydelig?

En del av meg hater at dette virker så velkjent.

Håper jeg klarer å få det til å føles nytt.

Gud, første dag på legestudiet.

Alt er så nytt. Bare se på alle disse folkene

som ikke vet at jeg har gått med korsett for ryggen.

Jeg kan se til venstre.

Ja, nye syn, nye lyder, til og med nye lukter.

- Kiwi. - Hva?

- Jeg kan lukte kiwi. - Det er sjampoen min.

- Jeg elsker kiwi, greit? - Jeg også.

Det er faktisk ikke sant. De er hårete. Ser ut som apeballer.

Ikke lukt på folk. Det er sært.

- Jeg heter Lucy. - Det bryr meg ikke.

Begynn på nytt, Lucy. Finn en alliert.

- Hei, jeg heter Lucy. - Cole.

Skal vi stikke etter timen

og ha sex med hverandre?

Jeg tror du hoppet over noen steg.

Gi deg. Du vet jo om du vil eller ikke.

Så hva blir det til?

Ikke interessert.

Medisin er...

Det er en håpløs karriere.

Takket være forsikringsselskaper og advokater

har dere intet håp om å finne et givende eller tilfredsstillende yrke

I dette en gang så edle fagfeltet.

Det eneste unntaket fra denne regelen er følgende.

Hvis dere er heldige nok til å gå på et utmerket studium,

har dere en sjanse, mine barn.

Dere er dessverre ille ute,

for å kalle dette en drittskole

ville vært en skikkelig kompliment.

Dessuten er jeg den eneste læreren som duger,

og jeg hater allerede hver og en av dere.

Vil dere vite hvorfor?

Det viser seg faktisk at dere ikke er legestudenter.

Dere er mordere og drapsmenn som er blitt sendt hit

for å forsøke å drepe pasientene mine.

Her er greia. Hvis dere klarer å drepe en pasient,

så ta en lillefinger eller et øre som et trofé.

Jeg skjønner det. Men dere må forstå dette.

Jeg er klar for dere. Har vært det en stund.

Så pass dere. Ha en fin dag.

Jeg håper alle likte orienteringen med dr Cox.

Jeg er dr Mahoney, studieveilederen deres.

Her er noe dårlig pizza. Hiv innpå.

Blir du med, gamlefar?

Du er ganske gammel til å være student.

De sa at kallenavn hjelper på lagfølelsen.

- Det fungerer. - Hør her, Drew,

jeg liker ikke å forholde meg til folk,

og alle her ser helt tydelig opp til deg.

Jeg har ikke snakket med noen av dem.

Jeg kan føle et bånd.

Jeg tenkte at du kunne ta deg av alle de emosjonelle greiene,

så skal jeg la deg gjøre det til gjengjeld.

Bare la meg fly under radaren.

Vær så snill.

Jeg burde vel svare på alle de plagsomme spørsmålene deres.

Ja, Apeballer.

Jeg ville bare takke på vegne av alle for at du skaffet oss pizza.

Der ordnet vi lukteaffæren.

De ga meg penger for å gjøre det,

sammen med gratis kost og losji for å ivareta deres emosjonelle behov.

En liten administrativ ting, apropos det.

Hvis dere skal ta livet av dere, og jeg ser på deg, Triste Øyne,

så gjør det utenfor campus, for det blir forferdelig mye papirarbeid.

Greit, følg med nå, for milten min er rett her.

Det føles mer som privatområdet mitt.

Ville det ikke vært enklere om du så hva du gjorde?

Det er slik jeg gjør det, Cole.

Kanskje du ikke liker det

fordi det er en sort manns hode på en falsk hvit kropp.

Det stemmer, folkens. Nå ble det alvor her.

I mine timer får dere karakter etter hudfargen deres.

Opp med hånda hvis du er hvit.

Dere stryker.

- Der har vi ham. - Ja!

- Turk! Her oppe! - Hva pokker driver du med?

Jeg tenkte det ville bli mer dramatisk om vi så hverandre på avstand

og så sprang for å møtes!

Men om vi møtes på midten

så ender vi opp inne I sykehuset et sted,

og dette føles mer som en utendørsgreie.

Hvis du teller til 10 før du løper,

burde jeg komme meg ned trappene og over til deg!

Jeg teller allerede!

Tre, fire...

- Hei, dr Turk. - Ikke akkurat nå, Denise.

- Turk! - Jeg må stikke.

UNIVERSITETET I WINSTON 1929

Du lukter fengsel.

Når så dere hverandre sist?

I morges. Vi deler bil.

Men vi har ikke jobbet sammen på over et år.

Vet du hva jeg vil gjøre nå?

Dra til Vermont og gjøre det offisielt?

Snakk til hånda. Husker du den?

Ørn! Å, hei, Perry.

Jeg gleder meg virkelig til å jobbe med deg.

Videre, ørn!

Herregud.

Skal du gå kledd I den som lærer?

Dette er faktisk den samme jakken

som Michelle Pfeiffer gikk med I Dangerous Minds.

Jeg måtte bare sy på disse albuelappene

og ta ut skulderputene.

Hva skjedde forresten med vaktmesteren?

Det var dagen etter at du dro.

Når kommer den lille kameraten din tilbake?

Han kommer ikke tilbake. Han har dratt for godt.

- Han er her, ikke sant? - Hvor skulle jeg gjemt ham?

- Men han kommer tilbake... - Nei.

- Etter ferien. - Nei.

Og siden har ingen sett ham.

- Dr Kelso? Hva gjør du her? - Jeg skal undervise litt.

J.D. skal også undervise.

Noen ganger underviser jeg dem, noen ganger vil de undervise meg.

Men vi vil alltid inspirere hverandre.

Du er ennå en liten raring.

-Damejakke? - En liten herrejakke.

Ja, det er faktisk jakken

-fra Dangerous Minds. - Han trenger ikke vite det.

Jeg hørte at Enid gikk bort, dr Kelso.

-Jeg kondolerer. - Du havner på bånn,

og så reiser du deg igjen.

Jeg tror jeg kan si at det verste er over.

-Hvor lenge siden er det? - Omtrent to dager.

-Jeg flyr mye. - Så kjekt for deg.

Nei, nei. Jeg mener at jeg flyr mye inn og ut av sykehuset.

-Ben. Iskemisk kolitt. - Lucy. Jeg er legestudent.

- Du ser ut som om du trenger en drue. - Takk, det gjør jeg.

Ikke stjel mat fra pasientene.

Kom hit, mordere. Kom hit.

Jeg så det. Spytt den ut.

Spis den igjen. Nå vet vi at du er en god lytter.

Poeng!

Dere burde følge nr. 19s eksempel.

Jeg kaller henne nr. 19 fordi istedenfor å bruke navnene deres,

skal jeg bruke plasseringen deres I hodet mitt.

Hvem kan fortelle meg

hvilken arterie som går over synsnervene til hjernehalvdelene?

- Supermodellen der bak. - Jeg er ganske sikker

på at det er den bakre hjernearterien.

- Hva? - Den bakre hjernearterien.

Jeg skjønner ikke et ord av hva hun sier.

Jeg kan lære hvem som helst, folkens. Dere må bare snakke engelsk.

- Jeg er fra Australia. - Jeg skjønner ennå ingenting.

Gå, alle sammen.

- Beklager det med druene. - Ingen fare, 42.

Går tallet mitt ned fordi jeg snakker til deg?

- Hvorfor var Michael på rommet mitt? - Han heter ikke Michael.

Jeg klarer ikke å uttale navnet hans,

så jeg kaller ham Michael. Han digger det.

- Nei. Jeg heter Ilyavich. - Bare gå, Mike.

Michael fortalte meg at du hadde bedt alle om å komme til meg

- med sine personlige problemer. - Ja, det gjorde jeg.

Jeg sjekket bakgrunnen din.

Du har allerede gått på legestudiet da du var 21,

og det gikk ikke dårlig, det var... Det var katastrofalt.

- Hvordan var det I fengsel? - Det var kaldt.

Du kunne ikke la meg være.

Jeg skal heve meg over det og ikke nevne mannestemmen din

og alle bildene du har her av vennene dine.

Hvem av dem er bestevennen din?

- Du er en skikkelig drittsekk. - Jeg vet det.

- Vil du dusje med meg? - Greit.

Du tror du er så deilig, men jeg er ikke interessert.

Jeg er heller ikke så fornøyd med dette, ok?

Lys, kamera, lær.

Velkommen til indremedisin, folkens.

Jeg er dr John Dorian.

- Skal vi notere? - Godt spørsmål, unge mann.

Jeg liker egentlig ikke å stoppe opp.