Doctor Zhivago

Tsartidens Russland 1897

Andrej Andrejevitsj Zhivago var kanskje ikke verdens beste mann,-

- og noen vil kanskje si at han mistet retningen i livet sitt.

Men Gud er barmhjertig. Han tar imot syndere.

Hvem av oss kan si at vi er uten synd?

Hvordan kan du vise deg her!

Min kjære Gromyko, jeg er her for å sørge over min venn.

Venn?! Fetteren min var en god mann helt til han møtte deg!

God. Hva slags mann etterlater seg sitt eneste barn alene, uten midler?

Faren min er en god mann.

Hvis mitt nærvær virker støtende, skal jeg selvsagt gå.

Jeg ville bare gjøre det beste for familien.

- Jeg liker ikke den mannen. - Du trenger ikke å møte ham igjen.

Du skal bo hos oss i Moskva nå.

Der er han. Der har jeg ham!

Der har jeg ham virkelig. Nå må du være en snill liten rotte.

Der har jeg ham igjen. Vær rolig. Det var en snille rotte.

Å, han bet meg i tommelen! Hva skal jeg gjøre?

Jeg må visst dra den av. Tonja?

- Sett den på igjen, pappa. - Hva syns du Jur"ij?

Ja vel.

Det er bare noe tøys. Sånn, ja.

Du må ha tålmodighet med oss, Jur"ij.

Tonja, kanskje du skal vise Jur"ij tingene dine.

- God morgen. - God morgen.

- Beklager, tidlig forelesning. - Får jeg ikke et kyss før dere går?

- Adjø. - Når spiser vi sammen som en familie?

Alt vi kan gjøre, er å observere utviklingen av sykdommen.

Utsikten for disse barna er ganske dårlig, er jeg redd.

Sønnen min dør. Han får ikke puste. Vær så snill.

Dette er en sjanse til å se hva dere har lært. Unnskyld. Kegg ham der.

Stemmer det at han dør? Dignose?

- Akutt diftetri. Blokkert luftvei. - Korrekt. Anbefalt behandling?

- Åpne luftrøret. - Veldig bra. Sett i gang.

- Jeg har aldri gjort det før. - Du har sett det utført. Kom igjen.

Jeg skal gjøre mitt beste for ham.

- Hva med bedøvelse? - Vi har ikke tid til det.

Det var ikke verst. Overhodet ikke verst.

Sjansen for at han dør er 50 prosent, det er den beklagelige sannhet.

Ingen beklagelig sannhet, men en følge av grusomme sanitære forhold.

Zhivago hva er dette? Dikt? Er de dine?

- Ja, sir. - Du vil være lege og folkets stemme.

Nei, sir. Jeg vil bare ha min egen stemme.

Jeg vil være lege for andre og poet for meg selv.

Du har startet godt.

- Prøver du å imponere? - Jeg var vettskremt, Misja.

Nei, du har virkelig talent. Jeg hadde bare ett ønske som gutt.

- Hva var det? - Å miste uskylden.

- Hvorfor ville du bli lege? - Da får jeg se kvinner uten klær.

- Hei, Tonja. Hvordan går det? - Hei. Hva er det som er så morsomt?

Ikke så m ye. Håp, drømmer, hva framtiden bringer.

- Meningen med livet. - Mine favorittemner. Kom.

Når revolusjonen kommer, vil det ikke være flere som meg.

- Alle vil være gode, som Tonja. - Jeg vil gjøre det obligatorisk.

Det kommer ikke til å skje, Misja. Alle er helt unike.

Se. Det er millioner celler som vokser og forandres.

Blodet strømmer i arteriene. Hva gjør oss til oss og ikke en annen.

Hvordan vokser kjærligheten fram? Hva er det som får oss til å velge-

denne og ikke den?

- Vel. - Du syns jeg snakker tull, ikke sant?

Nei. Det du snakker om, unnskyld meg, Tonja,-

- er reproduksjons-instinktet. - Nei, det er mye mer enn det.

Det er mysterium.

Kjærlighet. Ideen om at det fins noen som holder nøkkelen til din væren...

Jur"ij, kjærligheten er ikke noe m ysterium, den er begjær-

- pluss ømhet. En enkel formel. Et eksempel:

- Jeg ser på Tonja... - Du snakker om meg som en gjenstand.

- Tilgi meg, Tonja. Jeg beklager. - Jeg har også en stemme.

- Ka oss få høre den. - Jeg er enig med Jurij.

Kjærligheten er et m ysterium. Sex uten kjærlighet er bare et instinkt.

Hvordan kan du vite det når du ikke har opplevd det?

- Olja, gi meg en røyk. Ikke si noe. - Er han her fortsatt?

Jeg holder det ikke ut.

Han har andre kvinner også. Det er ydm ykende for henne.

Han er som hunden sin. De er sånn, alle sammen. De kan ikke noe for det.

Han er ikke så ille. Jeg ville ha sagt ja om han spurte.

Olja, har du... Har du virkelig gjort det?

- Hvordan er det? - Der kommer de.

Kara! Du burde gjøre lekser. Hva kan jeg gjøre med henne?

- God kveld Karisa. - God kveld, herr Komarovsk"ij.

- Unnskyld meg. - Ser vi deg igjen snart?

Jeg vet ikke helt. Jeg er litt opptatt. Kanskje om et par dager.

Mine damer, jeg må elske dere og forlate dere.

Å, så mange vakre kvinner og så lite tid...

- Hva er det? - Ingenting. Ikke bry deg om meg.

Det er ham, ikke sant?

Han er lei av meg, Kara.

- Han er lei av alt. - Har han sagt det?

Nei, men jeg ser det på måten han ser på meg på.

- Jeg er redd han vil forlate oss. - Han gjør ikke det.

Han elsker å være her. Det er hans private lekeplass. Han er ikke lei.

- Tror du det, Kara? - Jeg er helt sikker.

Jeg burde ikke snakke med deg om sånt, og du burde ikke tenke på det.

- Hva er det? - Ingenting.

Ka meg se! Jeg vet at du skriver dikt.

- Det er dikt om kjærlighet. - Hva syns du?

Det er nydelig.

Handler det om noen spesiell?

Hvem vet hvor inspirasjonen kommer fra.

Kamerater! Kamerater!

Presnia kaller til streik blant tekstilarbeiderne.

Mennene er ute allerede, men vi trenger dere! Dere har alle rett-

- til å forhandle om bedre lønn. - Ikke særlig trolig.

Sammen har vi en sjanse. Vi står sammen, nå. Vi får dem til å reagere.

- Han har rett. - Hvorfor gjør dere dette mot meg?

- Har jeg ikke tatt godt vare på dere? - Ta det rolig, det er bare én dag.

Arbeidsgivere og ansatte må ikke være fiender. Bli med, skap en ny verden.

- Hvor skal vi? - Alexander-plassen. Kom igjen!

- Pasja! - Hei.

- Blir du med de revolusjonære? - Ikke ennå.

- Du er ikke sint på meg, vel? - Jeg bryr meg ikke om hva du gjør.

- Kan du ikke bli med oss? - Jeg må på skolen.

- Du kan følge meg, hvis du vil. - Kamerat Antipov!

- Jeg kan ikke. Jeg må gå. - Som du vil.

Kamerat Antipov!

- Vi ses etter skolen. - Hva skal jeg gjøre?

- Jeg kan ikke tro at de gjorde det. - De avreagerte bare.

Bare la dem gjøre det. Senere blir det gunstig at du regnes som liberal.

- Hva mener du med senere? - Du er så rastløs, Amalia.

Slutt nå. Kom oppi sengen igjen.

Jeg har tenkt...

Det er på tide at Kara får en voksen kjole. Ka meg kjøpe en til henne.

Hun fortjener det. Hun kommer til å bli en skjønnhet.

Hva er det, Amalia? Det er et helt uskyldig spørsmål.

Han vil ta deg med ut på 17-årsdagen din. Han er veldig generøs.

Vet du? Han har alltid holdt av deg. Helt siden du var liten.

Det er ikke noe galt i å si ja. Jeg syns du skal ha en voksen kjole.

Jeg kunne ikke si nei, Kara.

Sånn. Bra.

- Så nydelig du er. - Bra.

Snu deg rundt.

Henrivende.

Han sier at vi er den eneste familien han har. Vi må ikke ergre ham.

- Så dette er bare for ham? - Nei. Alle andre ville ha vært glade.

- Du kommer til å få det herlig. - Mamma...

Vennen. Du må gå. Vær hyggelig mot ham. For min skyld.

Alle ser på deg. Vet du hvorfor?

Du vet hvorfor.

Jeg vet ingenting om mat som dette.

- Kanskje du vil at jeg skal bestille? - Ja, hva som helst. Det er det samme.

Unnskyld meg. Her Komarovsk"ij.

Si ja til ham, men bare kort.

- Mennesker, problemer. - For deg.

Herr Komarovsk"ij, jeg er takknemlig. Frøken. Beklager at jeg forstyrrer.

Ikke bekymre deg. Det er i orden. Nei, vær så snill. Det er ingenting.

De trenger deg virkelig. De følger hvert ord av det du sier.

Det er ironisk, ikke sant?

De følger hvert ord av hva jeg sier, og du bryr deg overhodet ikke.

Hva får deg til å tro det?

Det er varmt her. Ka oss få oss litt luft.

Å, Karisa...

Forstår du hvor spesiell du er?

Karisa.

Ja vel, jeg skal gjøre det.

Det er det dette handler om, ikke sant?

Det er i orden.

Hva vil du gjøre? Be om et rom?

- Du har sikkert gjort dette før. - Tro meg, dette tenkte jeg ikke på.

Jo, det gjorde du. Ikke lyv.

Jeg vil ikke at vi skal lyve for hverandre.

Jeg er lei av å være et barn.

Ja vel.

Snu deg.

Mamma?

Mamma?

Jur"ij! Vi ble veldig skremt i ettermiddag.

Vi trodde hun var... Gå inn til henne. Hun har spurt etter deg.

Jurij? Å, Jurij.

- Er det nå det skjer? - Hysj.

Ka meg få kjenne på pulsen din.

Det går over.

Jeg føler det som om hele livet... hele livet mitt-

blir dratt ut av meg som en tann.

- Jeg vil ikke forlate dere. - Du dør ikke.

Du dør ikke, Anna. Jeg kjenner tegnene. Jeg sverger.

- Ikke snakk mer nå. - Nei.

Prøv å sove.

Du vil være bedre i morgen.

Kara! Nå er det nok! To ganger etter midnatt denne uken.

Hva vil folk tro om oss?

En opera varer til den er slutt. Jeg kan ikke gjøre den kortere.

Ikke snakk til meg som om du forakter meg.

Jeg forakter deg ikke.

Jeg er lei for at jeg ble sen, men jeg kunne ikke gjøre noe med det.

Gå og legg deg. Jeg vil legge meg, jeg er trøtt.

Dette kan ikke fortsette. Noe må sies.

- Du gjør lekser om kvelden, ikke... - Ikke, hva da?

- Er det ikke litt sent nå? - Det er ikke anstendig.

Du burde kanskje ha tenkt på det tidligere.

Kara. Jeg vet at det ikke har skjedd noe galt. Har det det?

Vi kan ikke være ærlige, kan vi vel?

Nei.

Du skulle være moren min.

Du skulle ta vare på meg.

Jeg går og legger meg.

- Kara. - Hva gjør du her?

Hva skal jeg ellers gjøre. Du besøker meg ikke eller svarer på beskjeder.

Jeg er bekymret for deg. Her.

- Ka meg få kjøre deg hjem. - Nei.

God ettermiddag, damer. Vil du ikke presentere meg for vennene dine?