ആദ്യത്തെ 200 വരികൾ.
I BEGYNNELSEN AV 1995 FORSVANT EN TURGÅER
I DE AVSIDESLIGGENDE FJELLENE I DET SENTRALE OREGON.
ETTER FLERE OBSERVASJONER
BEGYNTE ENKELTE I DET ISOLERTE LOKALSAMFUNNET
Å SPEKULERE PÅ OM DEN SAVNEDE MANNEN HADDE FÅTT
ET ZOONOTISK VIRUS DE KALTE "FJELLFEBER".
URBEFOLKNINGEN SOM BODDE DER FØRST,
MA'IINGAN ODENGWAAN ELLER "ULVEANSIKT".
ADGANG FORBUDT
DET ER INGENTING HER VERDT Å DØ FOR
Givakt!
Hent jaktsekken din. Vi drar 07.00.
Man blir aldri lei av denne utsikten, hva?
Uansett hvor mange ganger man ser den.
Hold deg unna de der.
Det er grønn fluesopp. Dødsgiftig.
Eter du en sånn, ender du på likhuset,
med mindre noen har en splitter ny lever til deg.
Blake.
Blake.
Blake. Hørte du etter?
Ja, sir.
Hva sa jeg?
Ikke spis soppen.
Hva heter den?
Nettopp. Du hører ikke etter.
Du er i din egen verden.
Dette stedet er nydelig, men farlig.
Du kan overleve hvis du vet hva du skal gjøre.
Ja, sir.
Folk blir revet fra deg på et blunk.
Det er ikke vanskelig å dø. Det er kjempelett.
Vi er alle
centimeter fra det.
Jeg kommer ikke til å kunne passe på deg for alltid.
Men jeg skal sørge for at du vet hvordan man overlever...
Blake.
Blake!
Du vet du må holde deg nær meg!
Like ved meg, for faen!
Hvis du ikke gjør som jeg sier, blir du skadet! Vil du det? Hva?
Vil du bli skadet?
Nei, sir. Jeg bare...
Jeg ville bare komme på bedre skuddhold.
Kom deg opp i det jakttårnet.
Nå.
Hold for ørene.
Hva var det, pappa?
En bjørn.
Det kryr av dem her.
Kom deg opp, så går vi mens det fortsatt er lyst.
Kiel 714, dette er Lovell 819.
Kiel 714, dette er Lovell 819.
Kiel 714, dette er Lovell 819. Hører du meg?
Hvor er du, Dan?
Hva er det, Grady?
Dan?
Jeg så den.
Hva da?
Du vet hva jeg mener.
Turgåeren?
Ulveansiktet?
Dan, den var der.
Jeg hadde den i kikkertsiktet.
Jeg skjøt den nesten.
Grady, hva er vitsen med å gå opp på fjellet i mørket
for å lete etter noe som ikke vil bli funnet?
Jeg lette ikke etter den. Jeg jaktet på rådyr nede ved elva.
Og den prøvde å ta gutten min.
Jeg skal ta den, Dan.
Og du skal bli med meg.
Du vil vel beskytte sønnen din?
TRETTI ÅR SENERE
Kan vi kjøpe iskrem? Vær så snill.
- Vær så snill, vær så snill. - Du fikk jo varm sjokolade på muséet.
Det er ikke dessert. Det er drikke.
Jeg mener det er dessert.
Men vet du at du er verdens beste pappa?
Og det har ikke noe med iskremen å gjøre?
Nei da. Jeg ville bare si det.
Jeg mener det.
- Dette føles som kjøpslåing. - Jeg vet ikke hva det betyr.
Gå ned.
Ginger.
Gå ned med en gang.
Nei vel. Ingen iskrem om tre, to, én.
Nei, hunden skal holde seg i båndet!
Hei der!
Jeg sa du skulle gå ned. Hvorfor hørte du ikke etter, for faen?
Hvorfor hørte du ikke etter?
Unnskyld.
Beklager at jeg ble sint. Jeg er ikke sånn. Jeg vil ikke være sånn.
Men du må gjøre som jeg sier.
For hva er jobben min?
Å passe på datteren din.
Ja, stemmer. Og hva er jobben din?
Å lese tanker.
Klarer du å gjette hva jeg tenker nå?
"Jeg er glad i jenta mi."
Helt utrolig! Det var det jeg tenkte. Hvordan gjør du det?
Du er så flink.
Ok.
Unnskyld, du skremte meg.
- Du skylder meg en dollar. - Å?
- Du bannet. - Nei, du hørte feil.
Nei, pappa. Du bannet.
Ok, nå skal du få litt.
Hjelpe meg. Ok, fort, da.
Nydelig.
- Fint? - Ja.
Hva syns du?
Du ser nifs ut.
Sånn?
Mener du sånn, Ginger?
Nei, jeg skjønner.
Dekk på bordet.
Nei, men jeg har enda en kilde.
Et øyeblikk.
Skal du legge det ut, eller la Times komme oss i forkjøpet igjen?
- Hei. - Hei, mamma.
Har vi en avtale, da?
Dette er tull. Du har aldri bedt om det før.
GRADY LOVELL, AVDØD
I stedet for å gjøre det kunne vi fått et forsprang på alle andre.
Jeg mener bare at vi ikke behøver det.
Fra nå av, jeg lover. Kan du bare legge det ut?
Gå til naborommet.
- Jeg burde ikke. - Gjør du det eller ikke?
Charlotte, kan du gå til naborommet?
Hør her, jeg vet hva jeg gjør.
Det vet du, for du lærte meg opp.
Adjø, Charlotte.
Ok, ha det.
Kan du...
Kan du la være å gjøre sånn?
Hva da?
Jeg var i en viktig samtale med redaktøren.
Ja, for du er den eneste som gjør noe viktig. Jeg har ikke ting å gjøre.
Jeg skal aldri krangle foran mine barn.
Vi krangler ikke, vennen. Vi har en livlig diskusjon.
Ok.
Jo...
Jeg har fått vite at faren min er erklært død.
Offisielt. Av myndighetene i Oregon.
Så leit.
Det går bra.
Hvordan føles det?
Vi visste at dette brevet skulle komme.
Men det endelige ved det...
Ja, det gikk innpå meg.
Ja.
Er du lei deg, pappa?
Ja, det er jeg.
Jeg skulle ønske jeg hadde kjent ham bedre.
Men han gjorde meg redd for ham.
Så da jeg ble gammel nok, dro jeg.
Vi hadde ikke snakket sammen på lenge fordi jeg ikke ville.
Og nå som jeg ikke kan snakke med ham,
vil jeg plutselig det.
Hele greia.
Hele greia føltes latterlig.
Jeg kommer litt senere.
Hei.
Hei.
Litt av en overraskelse.
Jeg tok med lunsj til deg.
Takk.
Lenge siden vi gjorde dette.
Ja.
Er du lykkelig, Charlotte?
Ja.
Ja.
Er du?
Hvorfor spør du meg om det?
Fordi jeg ikke syns at vi har det bra.
Jeg kom hit fordi... da jeg mottok det brevet,
slo det meg at du og Ginger er den eneste familien jeg har igjen.
Vi får så kort tid sammen med andre mennesker.
Jeg vil bare at vi skal ha det fint sammen
og prøve å være en lykkelig familie mens vi er her.
Jeg vil også være lykkelig, men...
Jeg syns dere burde bli med meg til Oregon.
Jeg må opp dit og fylle en bil med pappas ting.
Alle tre kan dra dit.
Vi kan tilbringe sommeren der.
Det blir bra for oss.
Det er flott der.
Det ligger en dal ikke så langt fra gården, mellom fjellene.
Og uansett hvor mange du ser den,
får utsikten deg til å føle at alt skal bli bra.
- Jeg vil at du og Ginger skal se den. - Høres fint ut,
men jeg må jo jobbe.
Du kan jo jobbe derfra.
Bare ta litt fri.
Ginger vil elske det. Du kan tilbringe tid med henne. Skrive på boka di.
Ja, men...
Jeg vet ikke om jeg egner meg til det lenger.
Du er dyktig til å skrive.
Jeg mente å tilbringe tid med datteren min.
Hun...
No comments yet. Be the first to leave one.