3%

God morgen. Er det her vi tar Prosessen?

-En suvenir fra Prosessen. -Dere kan komme inn.

-Skift og legg vekk det dere har med. -Akkurat som før.

-Er du seriøs? -De passer. Har du et problem?

Denne er iallfall ny, Jeg hadde alltid lyst på rød.

Dere skaper deres egen verdi.

Trykk på knappen.

Dra! Før jeg setter deg i den stolen!

-Gå! -Du er avskum.

-Hvordan kan du leve med deg selv? -Får du sove etter det du gjorde?

Du ble valgt til å ta del i Prosessen med bomben som gjør slutt på den.

Vi skal bestå sammen.

Alt er verdt det for Offshore.

Du er familieforræder.

Stjal du kuben min?

Hva ville de gjort om de visste at du ikke er Rafael?

Heter du Álvares? De består alltid.

Velkommen.

Mens dere er her, lover jeg at dere er trygge.

Jeg håper det samme kan sies

om kaptein Marcela og våre soldater som holdes fanget av dere i Skjellet.

Jeg tror dette diplomatiske oppdraget vil føre til varig fred.

Vi sees på Offshore.

-Hvis de tilbyr deg reker, ikke ta imot. -Hva er reker?

-Bare si nei. -Vær stille, Rafael.

Jeg bryter bare isen.

Ikke glem hvorfor vi er her. Ikke la dem forføre deg.

Imponerende, hva?

-Vi er her ikke for å beundre naturen. -Nei, det er vi ikke.

EN ORIGINALSERIE FRA NETFLIX

MÅNE

TO UKER TIDLIGERE

Hastemøte. De har sendt beskjed. Ja, de har svart.

-Er det sant? -Vi har tre timer.

Vi må samle alle. Hvor er Joana?

-Tar det lang tid? -Ja. Det tar tid å lese en bok.

-Skal du stirre på meg mens jeg leser? -Ja.

-La meg få lese. -Kom, det er ubehagelig her.

Det er ikke plass.

Jaså? Prøver du å si at jeg har lagt på meg?

-Hvor lenge har du stått der? -Hastemøte. Vi fikk svar.

-Jeg forventet det verste, men ikke dette. -Ingenting overrasker når det gjelder dem.

Ja, men å invitere oss dit? Det er merkelig.

-Det perfekte sted å drepe oss. -Det er et diplomatisk besøk.

De vil ha Marcela tilbake, og noe mer de ikke vil si før vi kommer.

Og du tror ikke det er en felle? De har tenkt å omprogrammere oss.

-Slapp av. -Kanskje de vil forhandle.

Vi har to timer. Hva skal vi svare?

Vi har overtaket. Skjellet vokser. Det er ikke verdt risikoen.

Eller det motsatte.

Det er verdt det, fordi de går ut fra at ikke vi klarer det.

-Klarer hva da? -Planen.

-Vi har tenkt på det lenge. -Vent, snakker du om Planen?

Ja, det er mye bedre å bli invitert enn å bryte seg inn.

Vi må gjøre med dem det Grunnleggerparet gjorde mot oss.

Pulsen. Vi kan ødelegge all teknologien deres.

Ok, men hvordan kan vi ta med en generator på et diplomatisk besøk?

Vi tar ikke med alt. Bare to deler. Bli med ned i kjelleren.

Første del er et plasmabatteri.

Her, hold det forsiktig.

Ta en titt.

Dette er den andre delen.

En superledende turbin, generatorens hjerte.

-Hvis den eksploderer, skapes en puls. -Ja.

-Kan vi lage bomben med disse to delene? -Det er ikke en bombe. Ingen skal dø.

Jeg kan skjule plasmaet i beinet. De leter ikke der.

Hva med turbinen? Den får du ikke plass til der.

Hva om halvparten går, og halvparten blir igjen og sender den?

Vi kan gjemme turbinen i kjøleskapene til Registreringsenheten.

Ok, bare så jeg forstår:

Vi skal gjemme plasmaet i Marcos bein og vente på turbinen mens vi forhandler?

-Og så sette dem sammen?' -Helt riktig.

Hvordan kommer vi oss vekk? Pulsen ødelegger ubåtene.

Vi kan programmere den til å gå av når vi er på vei tilbake.

Er vi sikre på dette? De har mye uerstattelig der ute.

Medisinsk utstyr, laboratorier, vaksiner. Mangfoldige år med forskning går tapt.

Det som er rett gagner ikke begge sider. De må lære det på nytt, slik vi gjorde.

Ja, men den teknologien kan hjelpe Innlandet.

Det som teller er at folk slutter å drømme om Offshore, og fokuserer på livet her.

Skjellet kan beskytte alle.

-Og faen ta Offshore-folka. -Jeg liker den delen.

Jeg også.

Jeg synes det er risikabelt. Vi har Skjellet, hvorfor ta Offshore?

-Får ikke jeg lov til å si hva jeg mener? -Jo visst. Vær så god.

Vi må huske på Innland-folket. De elsker Offshore.

Hvis de får høre at vi angrep dem, tar de oss.

-Ingen skal få vite det. -Hvis planen skal virke, må vi tie.

Vi må holde sammen.

-Hvem blir med meg? -Jeg skal. Hvem andre?

Meg.

Jeg blir. Jeg vil ikke forlate Skjellet. Særlig ikke når Marcela er her.

Vi kommer til å trenge mer plass, jeg skal ordne det.

Greit, jeg blir med. Dere ser ikke ut til å innse faren.

-Jeg blir også med. -Du bør nok bli.

Hvorfor?

Jeg trenger hjelp. Og Skjell-folket stoler på deg.

-Jeg kan også bli med. -Du er mer nyttig her.

Ok, jeg blir med for å minimere skaden.

Vi trenger mye her som ikke kan fikses.

Dere innser det kanskje ikke, men ikke alt der er grusomt.

Jeg vet det. Vi skal komme oss dit, sette de to delene sammen

og detonere Pulsen. Ikke la dere forføre.

Velkommen til Offshore.

Jeg håper turen var behagelig.

Hyggelig. Jeg heter Denise.

-Dette er Igor... -Hvor er Nair?

Hun er opptatt, men kom med meg. Jeg skal vise veien til rådhuset.

Husker du at jeg jobbet på Prosessene dine?

-Ja. Ikke lett å glemme. -Det har du rett i.

Ezequiels Prosesser var tunge for oss også. Jeg har vonde minner.

Stakkars deg.

Hei.

Dette er en velkomstgave.

Dere skal behandles fint.

Jeg heter Verônica.

Joana.

Dette er en velkomstgave til dere.

Vi har ikke en leder.

Alle avgjørelser på Offshore tas av rådet som representerer folks interesser.

Oi.

Så det fæle Offshore gjør med Innlandet stammer fra fellesavgjørelser?

Føl dere som hjemme.

Bare et øyeblikk.

-Du bør ikke drikke det. -Tror du at de skal forgifte oss?

De kunne ha drept oss på vei ut.

De omprogrammerte hjernen min. Alt er mulig.

Greit.

Dette er en våre beste viner.

Sikker på at ikke du vil smake?

Ingen?

Er det bare dere? Jeg trodde søsteren min skulle komme.

Er det bare deg? Jeg trodde rådet skulle komme.

-Vi vil snakke med Nair. -Hun inviterte dere på min anmodning.

-Men ingenting har endret seg her. -Du er upålitelig.

Jaså? Jeg tror ikke dere får noen bedre enn meg.

Etter Marcela har jeg gjort ting på min måte.

-Din måte? Drepte du rådet? -Nei, rådet finnes fortsatt.

Men ting tar tid med dem. Snakk heller med meg.

-Vi kan bli enige om noe. -Hva vil du?

Først vil jeg ha Marcela og soldatene tilbake.

Det er viktig for de som bor her å få dem trygt hjem.

Men utover det så ønsker jeg å slå fred.

-Fred? Så du kan sabotere Skjellet igjen? -Nei, det var ikke fred.

Jeg snakker om noe seriøst. En varig fredsavtale.

Vi kommer ingen vei med dette.

Jeg vil ikke krige mer. Det fikk oss til å gjøre grusomme ting.

Nesten utilgivelige ting. Det vet du godt.

Det vet jeg også.

Jeg har vært fange. De prøvde å hjernevaske meg.

Men for å komme oss videre, må vi møtes på midten.

-Kan vi si hva vi vil ha nå? -Jeg er svært nysgjerrig.

-Slutt med Prosessen. -Men den har ikke begynt ennå.

Jeg mener ikke denne, jeg mener alle sammen.

Seriøst?

Prosessen gjør at folk lever elendige liv. En illusjon skaper ikke en bedre verden.

Illusjon? Se deg rundt.

-Dere er her for å se at Offshore er ekte. -Offshore-ofrene er også ekte.

Dette nytter ikke.

Jeg kan ikke, og vil ikke, love å ende Prosessen.

Faktisk er et av mine krav at Skjellet støtter Prosessen.

-Snakk om ræva forhandling. -Vi stikker.

Dere trenger ikke å svare nå. Nyt naturen. Vi kan snakkes i morgen.

Vent...

Vi vil også ha vaksinene, medisinene og utstyret dere har her.

Ja, vi kan hjelpe dere å bygge en helsestasjon.

Hva enn dere trenger. Med fredsavtalen blir alt mulig.

Nei, vi trenger det nå.

-Du vil bære med dere medisiner? -Så mye vi orker.

-Hvorfor sånn hast? -Vi har ikke tenkt...

Hun er lege, hun vet best. Alle rammes av sykdom.

Ok, Denise kan ta deg med til helsestasjonen.

Men selvsagt...

Selvsagt kun hvis forhandlingene er vellykkede.

-Greit. -Men først vil jeg være optimist og skåle.

Det er at vi er samlet her, er tross alt en seier i seg selv. Skål!

-Er det bare meg, eller var det... -Sært.

-Iara? Hvordan går det? -Elisa.

Jeg hørte du var her, men trodde det ikke.

Ja. Hvordan har alle det?

-Alle? -Ja, fra helsestasjonen.

Jeg tenkte jeg kunne stoppe innom.

Hvordan har alle det?

-Det er den som må gjemmes i kjøleskapet. -Ok, når skal vi dra?

-Ikke vi. Du skal dra alene. -Michele, da.

Jeg stoler på deg, dessuten kjenner alle meg. Jeg blir sett.

-Alene? -Ja.

-Må det skje i kveld? -Ja.

De sniker seg inn på helsestasjonen for å hente den i morgen.