The Front Room

Livmoren ble til kalken

som var fylt med Kristi blod.

Gjennom historien

ser vi at symbolene til gudinnen blir gjenstander i vår besittelse.

For eksempel halshugget grekerne Medusa

og satte henne på Athenes skjold som beskyttelse.

Til og med stolene vi sitter på,

vet noen hvem de symboliserer?

- Gudinnen? - Ja.

Navnet "Isis", direkte oversatt, betyr trone.

Er det da rart at vi

besjeler stoler ved å gi dem armer, ben og rygg?

- Er han inne, Mary? - Nei.

Frank kommer om en time, men du kan legge igjen en beskjed.

- Gjelder det timeplanen, Belinda? - Ja.

Det må være grusomt, når alt er utenfor din kontroll.

- Det går greit med meg. - Det er godt å vite,

for det er ikke personlig.

Det er som...

- Hva kaller Frank det? - Ja.

Bare si at jeg må snakke med ham

om timeplanen.

Jeg har sett folk som deg gi opp,

men du er så dyktig, og du er så verdsatt.

Antropologiavdelingen går ikke rundt uten assistenter.

Men jeg er ikke assistent lenger.

Du jobber så hardt og er så smart.

Hei. Beklager at jeg er sen.

Skatt?

Hei.

Jeg kommer til å kaste opp. Magen er helt ute å kjøre.

Alt er fint. OK? Ta det med ro.

Hva om legen ikke finner hjerteslag?

Du. Jeg elsker deg.

Det går greit.

Datteren din ser flott ut, Belinda.

Ryggraden er på linje.

Et fint, stort hode.

Ser du de små beina hennes der?

Vi går videre til hjertet.

- Kan jeg få høre? - Selvfølgelig.

Det er perfekt. Jeg kan se alle fire...

Skatt?

Du sa at moren din holdt deg i den.

Ja visst.

Men dro du den hit helt alene?

Hvorfor gjorde jeg det?

Du.

Du. Det går bra.

Hva skjer?

Er jeg ment å være mor?

Ja.

- Du så barnet. - Jo da, men...

Det er ikke...

De ga bort to av fagene mine til en nyansatt.

Jeg mister så å si jobben min.

- Det kan de ikke gjøre. - Jo, det kan de.

Jeg er ikke fast ansatt.

Jeg visste at de alltid ville se på meg som en jævla assistent.

Dæven.

Og da vi var på fødselsklinikken,

var jeg misunnelig på de andre fordi de var så glade.

Og jeg burde vært glad fordi jeg vet det går bra med barnet,

men alt er bare kaos.

Jobben, og dette huset føles fortsatt ikke riktig.

Hva skal vi gjøre, Norman?

Beklager. Vent litt.

Hva er dette nummeret?

Hallo?

Norman Gene, er det deg?

Hvem er dette?

Jeg er moren hans.

Herregud. Jøye meg.

Det er ting jeg ikke har fortalt deg om Solange.

Stemoren din?

Hun er verre enn du tror.

Hun lot meg ikke spise

som barn før hun trodde meg når jeg sang Jesus Loves Me.

Jeg vet ikke hva som skjer.

Faren min er døende. Magekreft.

Hun vil at jeg skal besøke ham, men...

Norman, det er leit å høre.

- Vi må besøke ham. - Nei.

Du må vel det?

Nei, det må jeg ikke!

Hun tror at Den hellige ånd besitter henne og...

...gir henne kraft.

Hun kaller det tegn og undre.

Oi.

Hvorfor sa du det ikke?

Fordi det er...

Jeg trodde det ville skremme deg bort.

Og skal jeg være ærlig,

tror jeg ikke hun ville...

...likt at vi to er sammen.

- Kom an, hun er ikke... - Jeg mener alvor.

Vet du hva?

Glem Solange.

Vi må tenke på oss.

På familien vår.

- Belinda? - Norman.

Går det bra?

Jeg gikk visst i søvne.

Åpnet du vinduet?

Det var Wallace sin.

Jeg fant den på teppet.

Vi må ha oversett den da vi flyttet barnerommet.

Ja.

FØDSELSATTEST WALLACE MARSHALL IRWIN

Vet du hvor han er, Mary?

Jeg tror han er med de nyansatte, viser dem rundt.

Men vi hadde en avtale.

Jeg er ferdig med dette stedet.

Vent. Du kan ikke gå inn dit.

Jeg sier opp.

Norman.

Jeg prøvde å kjøpe maling i dag, og kortet ble avvist.

Det var så flaut.

Hva skjer? Går det bra?

Pastoren fra kirken til foreldrene mine ringte.

Pappa er død.

LYSETS KIRKE

Jesus sa til henne:

- "Den som tror på meg..." - Velkommen.

"...skal leve selv om den dør."

Tror dere på det?

Ja.

Døden er en åpenbaring.

Lawrence Irwin er enda mer levende

enn vi er nå.

Med sin kjærlige kone, Solange.

Han var lærer,

helbreder

og venn.

Og...

...i tilfelle noen av dere ønsker å lære mer...

...ba Lawrence meg

lese hans favorittvers i Bibelen.

"Det er ett legeme og én ånd som står over alt

"og finnes i alt og alle."

Norman.

Pastor Lewis.

Dette er min kone Belinda.

Belinda. Hallo.

Jeg kondolerer til dere begge.

Takk for minnetjenesten.

Norman, vent.

Solange, moren din, ba meg ta dere med til henne.

- Stemor. - Ja.

Jeg skjønner at du er reservert.

Jeg gjør det.

Ikke alle er like sterke i troen som henne.

Men, Norman, hun har forandret seg.

Ja.

Kom og se.

Vi vet begge hva faren din ville bedt for.

Kan du fjerne sløret mitt så jeg kan se deg klarere?

Du må være min Normans Belind-er.

Fint å få møte deg, Solange.

Han sa ikke at du ventet barn.

Så sier pastoren at miraklenes tid er over.

Vel, Solange...

Hysj på deg.

Er det en jente?

Pris Ham!

Hvordan visste du det?

Den Hellige Ånd tente sannheten i meg.

Fortjener jeg ømhet?

Vi har mye å diskutere som familie.

Jeg... Vi...

Belinda må hvile.

Skylder du meg ikke dette?

SISTE VILJE OG TESTAMENTE

Er det ikke et under at du forandrer deg?

Noen ganger føler jeg at det er hennes kropp og ikke min.

Du er en beholder for barnet hans.

Og pris Jesus, Han gjør alt godt.

De to vil aldri vite hvordan det er,

det å forandre seg som kvinne.

Norman er en fantastisk ektemann.

Som faren sin, velsigne ham,

men menn er barn som må læres opp,

spesielt de som er yngre enn oss.

Jeg innrømmer at min siste forandring ikke var å foretrekke.

Mennopause.

Det er ingen pause i det.

Lucifer kunne ikke ha laget så varme hetetokter.

Ok. Stopp.

Hvordan ser det ut? Fikk advokaten min til å skrive testamentet.

Han kunne selvsagt ikke ha gjort det

like bra som sønnen min, advokaten.

Jeg jobber som forsvarer,

- ikke med skifterett. - Ja.

Han hjelper de i nød. Jeg har oppdratt ham godt.

Vil du gi alt til oss?

Rubbel og bit.

Og jeg har allerede solgt huset, så ta det med også.

Tja...

Hvor skal du bo?

Legen sier at jeg ikke burde bo alene.