ആദ്യത്തെ 200 വരികൾ.
Tidligere:
Jeg er bare vaskedame. La meg vaske for deg.
Du gjorde det bra. Jeg vil ha deg med.
Alt jeg har gjort, har vært for sønnen min.
Lucas medisiner står fast i Mexico.
Det er en mulighet her som kan gagne oss begge.
- Hvem er dette? - Sin Cara.
- Vi må holde øynene åpne. - Du stoler virkelig på ham, hva?
- Han kommer når jeg trenger ham. - Elsker du henne?
- Luca blir sykere. - Medisinen er ulovlig.
- Du er pågrepet. - Dr De La Rosa er involvert i en sak.
- Hun må overgis til meg. - Og Fiona?
- Hun blir med oss. - Stoler du på at FBI beskytter deg?
Du brøt reglene. Nå er han død.
Avtalen med FBI røyk.
- Hun fikk mamma deportert. - Hjelp meg å få henne tilbake.
Fiks dette!
Det du ber om, er ikke lett. Nadia må ikke få vite det.
Ved neste leveranse tar jeg med en tilbake.
Hei! Hei, hei, åpne! Slipp meg inn! Åpne.
Hvor fikk du den fra?
Arman Morales.
Ok, Luca.
TO DAGER TIDLIGERE
- Hvilken sang vil du synge? - Jeg vet ikke.
Vet du ikke? Hva om vi gjør noe gøy?
Tita Fis favoritt? Ja?
- Vi kunne synge en duett. - Nei. Det er ikke gøy uten Tita Fi.
Kom hit. Jeg vet at du savner henne. Jeg også. Men hun kommer snart hjem.
Og husk, det er alltid et sted du kan finne henne.
Ja.
Ok?
ALT KLART. I KVELD. MØT MEG OM 2 TIMER
Hvis du ikke vil synge, hva med en godnatthistorie?
- To historier? - Avtale.
Du leser en for meg, og jeg leser en for deg. Greit?
Velg én, så kommer jeg straks tilbake.
Chris, kan jeg komme inn? Chris?
Du må passe Luca for meg i kveld. Jeg legger ham.
Du må bare være hjemme. Det handler om moren din.
Alle advokatene sa at vi umulig får henne tilbake snart.
- Hva har du tenkt å gjøre, da? - Det er best jeg ikke sier det.
Det var slik du fikk mamma deportert i første omgang.
MANILA, FILIPPINENE
Det krøller hele tida.
- Har du bedt pappa om hjelp? - Hva tror du?
Hva med glattemiddelet vi kjøpte til deg?
Det ligger hjemme.
- Hos oss. - Ok.
Jeg tar et bilde av det til faren din, så henter han det.
Jeg bare... Jeg hater at du går glipp av skoleballet mitt.
Ja, jeg også. Jeg er lei for det, anak.
Tante T ringer. Jeg må legge på.
Du ser fantastisk ut. Jeg elsker deg.
Du har å komme hjem snart.
Ok.
Alt er klart. Jeg skal møte Arman snart.
Flyet lander i Manila om 16 timer.
Hvis noen kan løse dette, er det deg.
Jeg måtte. Du er der pga. meg.
Nei. Vi tok beslutningen om Luca sammen.
Det er det andre. Tingene som alle ba deg om ikke å gjøre.
Jeg vet det. Jeg må jobbe med det.
Det må vi nok begge.
Er du sikker på at dette er trygt?
Ja, ellers lar ikke piloten deg gå om bord.
Jeg skal snakke med ham selv.
Ok, men ikke noe sprøtt, vel?
Vi vil ikke at du òg skal deporteres.
- Ikke noe sprøtt, jeg lover. - Ok.
- La oss gjøre det. - Ok. Vi ses snart.
Dette er perfekt.
Det er et arkitektonsk mesterverk bygd til luksus.
Rent design, godt utnyttet.
Selv barnerommene har bad med gulvvarme.
Nei, nei, nei. Det er bare meg.
Og jeg legger inn et bud. Kontant.
- Ja, Hernando? - Har du godkjent Armans fly i kveld?
- Nei, det har jeg ikke gjort. - Vel, flyet står på rullebanen.
Er Arman der nå? Hva?
Det er ikke sant. Narko? Arman?
Hva foregår her?
Unna! Gå i dekning!
Dukk!
- Arman! - Bli nede.
- Thony, hva skjer? - Han er på den andre sida.
Kjør opp dit.
Armando!
- Arman! - Herregud.
Kjør, kjør, kjør!
- Hva pokker skjedde? - Jeg... Jeg kunne ikke...
- Hva?! - Jeg kunne ikke se.
- Tok de ham? Er han borte? - Jeg vet ikke.
Hvordan kunne vi forlate ham?
Det måtte vi. Vi hadde ikke noe valg.
- Fyren holdt på å drepe oss. - Hva om de har ham nå?
Da er han i live.
- Hvem pokker var de folka? - Jeg vet ikke, ok?
Selv om du brukte mitt fly til å inngå avtaler bak min rygg?
- Jeg prøvde bare å få Fiona hjem. - Uten deg hadde ikke dette skjedd.
Kom deg ut av bilen min, Thony.
Jeg er lei for det. Jeg er lei for det.
Kom deg ut av bilen min! Ut!
Se hvor glad din Tatay er nå som du er hjemme. Han vil savne deg.
Jeg har savnet dere begge, men må tilbake til barna mine.
Jaz' Tatay er en god mann, hva?
Ja, men Chris er alene, og jeg må tilbake til dem begge.
Fordi du er en god mor.
Iblant lurer jeg på om jeg er det.
Jeg tror den fyren sjekker deg.
- Hva? - Jepp.
Det gjør han. Du er håpløs, vet du det?
- Ser han på meg? - Ja.
- La meg slå. - Hva?
La meg slå.
Hvis jeg klarer det, deler vi gevinsten.
- Det er 6000 pesos. - Det er opp til ham, ikke deg.
- Fi, la oss gå. - Du er sprø, du klarer det aldri.
- Eller bakpå ryggen for hele potten. - Bakpå ryggen?
- Jeg snakker ikke sånn. - Ok.
- Bommer du, betaler du 3000. - Ok.
- Du trenger ikke penger. - Det er greit. Jeg vet det. Unnskyld.
Du får ikke ta pengene våre. Du er en svindler!
Herregud! Jøss, så du det slaget?
Som Efren Reyes, selveste magikeren. Kom, ingen vil ha bråk.
Vil du at damene skal se deg sånn?
Takk.
Er det deg? Hei, magiker.
- Å gud. Paolo, du er her ennå. - Her? Hm.
Jeg kom meg aldri til USA, ikke som magikeren.
Beklager at jeg ikke sa farvel, jeg bare...
Jeg var redd du ville få meg til å bli, så...
Jeg skjønner. Du tok den store gevinsten din og stakk.
Og her er jeg og gjør det samme som den gang.
- Jeg mente det ikke sånn. - Glem det.
Kom, jeg ordner en porsjon til deg.
Jeg må gå, dessverre. Det var kjekt å se deg.
- I like måte. - Ja, vi ses.
Det er Arman. Du vet hva du skal.
Ms. Morales, vi har et problem.
Hei, Nadia, jeg er spesialagent Katherine Russo.
Jeg blåser i hvem du er. Dere kan ikke være her.
Hvor er Arman?
- Jeg vet ikke mer enn dere. - Vi vet at han var på den rullebanen.
Men da avtalen gikk skeis, forduftet han.
- Si ifra om du finner ham. - Du beskytter ham?
Selv om han er interessert i en annen kvinne?
Jeg vil ikke inngå avtaler, hvis det er det du mener.
Ikke ryk inn for en som har forrådt deg mange ganger. Du fortjener bedre.
Arman?
Er du her?
- Hva skjedde? - Jeg mistet Arman.
- Han er borte. - Hva mener du med borte?
- Hva med flyet mitt? - Det var narko ombord, Fi.
Noen kom for å ta det. Purken kom.
- Og vi mistet alt. Flyet. Arman. - Hvorfor var det narko på flyet?
De skulle ikke vært der, ok? Jeg er lei for det, Fi.
- Jeg dro fra ham. - Det måtte du. Det vet du.
Hadde du blitt tatt, hadde du mistet Luca.
- Hva om jeg har mistet Arman? - Kanskje han slapp unna, ok?
Han ville ha ringt nå.
Han vet hvor viktig dette er for oss begge.
Jeg skal få deg hjem, det lover jeg. Jeg trenger bare mer tid.
Bare... gjør det du kan for å finne Arman.
Jeg er her, ok? Hvis du trenger meg.
Jeg er her også.
Jeg kom for å se til deg, for jeg har ringt hele kvelden.
- Jeg visste ikke at du kan lage mat. - Det kan jeg ikke.
- Du har vel ikke hørt fra ham? - Jeg har ringt til over 300 sykehus.
Purken har ham ikke, FBI har ham ikke.
Hvilke andre steder enn likhus skal jeg lete?
Det må være et sted han kan ha dratt.
Hva ville dere gjort hvis alt gikk galt?
Jeg har sjekket overalt, Thony! Ok?
- Hvis han lever, har noen ham. - Det vet vi ikke!
Det er eneste grunn til at han ikke ville kontakte oss.
- Kanskje... - Jeg kjenner det på meg.
Hvem visste om narkosmuglingen?
- Hvem kan ha snytt ham sånn? - Hvem som helst.
Kamdars menn som hevn. Narkotyver. Sin Cara fordi vi brukte deres ruter!
- Han ville vært død. - Eller han slapp unna.
Han kontakter oss ikke fordi han vil beskytte oss.
Og han er et sted uten kontakt til noen av oss.
Foreldrene hans?
- Kanskje. - Jeg har aldri møtt dem.
Jeg bad Arman ringe dem mange ganger.
De har ikke hatt kontakt på årevis. Det er det opplagte skjulested.
Jeg lager eggene. Du skifter. Så drar vi sammen.
Ok?
Hei.
Hvem er dere?
Jeg er Nadia, Armandos kone.
- Du er ikke velkommen. - Vi trenger din hjelp.
Vi leter etter Arman og lurte på om han hadde kommet hit...
Armando? Er det noe galt? Hvorfor har dere kommet?
Teresa, slipp oss inn, så kan vi forklare alt.
- Nei. - Selvsagt. Vær så god.
- Takk. - Ja.
Hva har skjedd med sønnen vår? Er han i trøbbel?
- Hva kan vi gjøre? - Vi vet ikke.
No comments yet. Be the first to leave one.