The Americans

Tidligere på The Americans...

Hei, Stan.

"Døren kilte seg fast, og i et forsøk på å fjerne noen filer,

dro agent Gaad i den flere ganger."

Mens den ble reparert, var det et dødsfall der.

Jeg fikk inn noe nytt fra Fort Detrick.

Det verste jeg har sett.

Jeg vurderte å ikke fortelle det til Senteret.

Amadora, Nina...

Min gamle sjef ble drept. Jeg tror

dere kan ha gjort det.

Det er snakk om å utpresse deg.

Jeg vil ikke ha deg på samvittigheten også.

Dette er siste gang vi ser hverandre.

-Har dere en sigarett? -Nei, det har vi ikke.

Ikke vær redd, søta.

La oss gå.

Nå, Paige!

Han vil ta deg.

-La meg vise deg hvordan det gjøres. -Ja, gjør det.

Hei, dere!

Vi har det bra.

-Vi ble nesten ranet. -Hva?

Vi har det bra. De bare...

Vi ropte, de løp, og...

Det var bare skummelt.

Jeg bare går.

Moren din og jeg skal roe ned søsteren din.

Han var død.

Var han død?

Jeg vet ikke. Det var to fyrer.

En av dem hadde en kniv, og jeg måtte...

-Hun bare... -Det er greit.

Det er greit.

Det er greit.

Må vi ringe politiet?

-Vi må ringe politiet. -Vi kan ikke gjøre det, kjære.

Vi kan ikke tiltrekke oss oppmerksomhet.

Måtte du gjøre det?

Ja, jeg måtte det.

Jeg er kvalm.

-Jeg tror jeg gjorde en feil. -Jeg vet det. Det går bra.

-Går det bra med dem? -Ja.

Hva skjedde?

De gikk til bilen fra spisskammeret i byen.

Noen kom opp til dem, men de skremte dem unna.

-Så de ble ikke ranet? -Nei, men...

Det var skremmende.

God natt.

Beklager, men jeg må dra ut.

Nå?

Bare litt.

Hvor skal du?

Jeg må møte noen.

-Er det jobb? -Ja.

Hvordan visste du hvordan du gjorde det?

Jeg er trent til å forsvare meg selv.

Pappa også?

Det skjedde så fort

og jeg visste ikke hva som skjedde og...

han var bare...

-Jeg var så redd. -Jeg vet det.

Og du virket ikke oppskaket etter... Du var så rolig.

Hvordan kunne du være rolig? Du...

Du drepte ham, mamma.

Jeg ville ikke la ham skade deg.

Det skjedde så fort.

Jeg bare...

Har du gjort det før?

Har du?

For å beskytte meg selv, ja.

Hvor mange ganger?

Jeg vet ikke.

Var du redd?

Dere er nok frustrerte

over hvor mye Los Angeles-utstyret må repareres.

-Jeg sier til dem... -Det er ikke derfor jeg er her.

Jeg vil spørre deg om moren din.

-Hun døde her, på kontoret. -Ja.

Du fant henne da du kom på jobb neste morgen, og ringte 112.

Ja, hun hadde et dårlig hjerte.

-Jobbet hun alene om kvelden? -Ikke egentlig.

Hun likte å komme hit på kvelden.

Hun var 87 år gammel, bodde alene.

Dette ga henne et sted å gå til, føle seg brukbar.

Så du var ikke overrasket?

Hva mener du? Nei, jeg ble ikke overrasket.

Dette var stedet hennes.

Hun og faren min startet stedet.

-Det var ingen obduksjon? -Nei.

Og ingen etterforskning?

Etterforskning av hva? Hun hadde vært syk lenge.

Er det noe jeg bør vite?

Nei, det går bra.

-Kondolerer. -Takk.

Fire-ni-to-seks-tre.

Lassafeber er en uverdig måte å dø.

Du løses opp på innsiden,

og spruter deg ut av anusen i flytende form.

Først et sprut, så drypping.

Den modifiserte stammen du vil ha, en stamme på nivå fire er

på vei mot perfeksjon.

Det er enda bedre.

Jeg kan ikke gjøre dette, Philip.

-Er du redd? -Hvem ville ikke vært det?

Det er ikke det.

Jeg kan gjøre ting jeg er redd for,

det har jeg gjort i årevis, men dette...

Dette er et av de dødeligste patogenene på planeten.

Si at det faktisk kommer ut.

Og jeg er en del av det?

Hva vil du jeg skal si til Gabriel?

Fortell ham sannheten.

Er du sikker?

Oleg.

HAR DU DET TRAVELT?

NEI.

DE GIR MEG EN STILLING I NAIROBI.

RESIDENT.

JØSS.

GRATULERER.

OPERASJONENE MINE HER...

LA OSS SI AT DE HAR VÆRT PRODUKTIVE

OG AT SENTERET ER FORNØYD MED MEG.

TYDELIGVIS.

UANSETT...

JEG VET DET.

EN KVINNELIG RESIDENT.

IKKE ØDELEGG DET.

Oleg.

AV OG TIL KAN RESIDENTEN VELGE SIN EGEN NESTLEDER.

JEG VET AT DET IKKE ER AMERIKA.

LA MEG TENKE PÅ DET.

DET ER VELDIG IMPONERENDE, TATIANA.

JEG ER SIKKER PÅ AT DU GJORDE NOE STORT.

SÅ LENGE JEG IKKE DREPER HALVE BEFOLKNINGEN PÅ ØSTKYSTEN

DENNE UKA.

-Sover hun? -Endelig.

-Ingen skole i morgen. -Nei.

Går det bra?

Jeg vet ikke.

Jeg fortsetter...

å se det for meg, om og om igjen, i hodet mitt.

Du fikk henne vekk derfra.

Du vet, rett før...

Hun fortalte meg om en samtale hun hadde med Matthew.

Stan fortalte ham om Martha, at hun var en spion,

og at han møtte faren hennes og at det var vanskelig.

Paige rapporterte det nettopp til meg.

Ta deg sammen.

De bør rive ned bygningen.

Og sparke alle som jobber her, inkludert oss.

Vi må sette opp hovedsperringen.

Hva det enn er, må noen bytte det ut.

Teknikkfolkene er ikke sikre på hvor lang tid det tar.

Jeg gir faen i hvem som bytter det ut.

Vi gjør det vanlige, snur ham. Får ham til å levere det.

Plukker opp en idiot fra den sovjetiske ambassaden med immunitet,

NPMG-e dem og ingenting endres.

Velkommen til avdelingen, sir.

Kanskje vi kan skyte ham?

Kakao.

Sov du i det hele tatt?

Ikke egentlig.

Det er farlig.

Det du og pappa gjør.

Noen ganger, ja.

Men da jeg spurte deg...

sa du at det ikke var det.

Vi ville ikke at du skulle bekymre deg.

Visste dere at det var farlig da dere ble med?

Jeg ville tjene landet mitt.

Du svarer aldri på spørsmålene.

-Det er... -Det er alltid,

jeg vil gjøre verden bedre eller tryggere,

men det er aldri det som skjer.

Aldri hele sannheten.

Jeg vokste opp i en by kalt Smolensk.

Den ble nesten helt ødelagt under krigen.

Andre verdenskrig.

Jeg var bare to da den endte.

Å vokse opp der, var...

Alt rundt meg var ødelagt.

Og de som overlevde...

hadde gått uten mat.

Frosne og kjempende.

De jobbet sammen og kjempet tilbake.

Jeg ville vel alltid være sånn.

Uansett hva.

Kjempe tilbake.

Det spilte ingen rolle om det var farlig.

Innen jeg dro...

Hadde de bygget opp igjen mye av det.

Kan ikke se for meg hvordan det ser ut nå.

Jeg skulle ønske jeg kunne tatt deg med dit. Jeg skulle ønske...

jeg kunne vise deg hvor jeg vokste opp.

HVA ER DET?

KENTAUR-G.

ØVRE RAKETT EV ROMRAKETTEN.

DEN NYE.