TURN: Washington's Spies

Ungene i redet lengter etter å få fly fritt.

Sultne fugleunger, pip, pip, pip!

Si meg, Henry, har du noen gang observert nyklekkede unger i knipe?

-Nei, Deres Majestet. -Det er problemet ditt.

Du observerer ikke naturen.

Men det er der alle Guds mysterier og hemmeligheter avsløres-

-hvis man er klok nok til å observere den.

I ternenes rede ser man unger.

De åpner nebbet og skriker etter at moren skal mate dem.

Det er slik det ser ut for England og dets kolonier og dominions.

-Er du fra Amerika, Miss Wright? -Ja, Deres Majestet. New Jersey.

Men søsteren min bor i Pennsylvania.

-Gjør hun det? -Ja.

Og hun er nok gladere nå-

-når hæren din har drevet opprørerne ut av hjemmet hennes i Philadelphia.

Det kan jeg tenke meg.

Pennsylvania ligger vel i nord, altså nord for tobakkskoloniene?

Ja, Deres Majestet.

-Majestet, kan vi få snakke med deg? -Ikke nå, Bill!

-Ser dere ikke at jeg er på plass? -Det vil du nok fortsette å være.

Ut, alle sammen!

Det tar nok ikke lang tid.

Han blir lei av finansministeren i løpet av en time.

Det går bra. Moren min kalte meg Patience for å gi meg tålmodighet.

Vi burde alle ha blitt velsignet med tålmodighet.

Robert Rogers, oberstløytnant-

-i Hans Majestets rangere i Amerika og deres lojale tjener.

Skal vi neie, eller har du en anmodning til kongen?

Jeg skulle møte ham i går, i forgårs og dagen før det.

Ja, og en av de dagene var jeg tydelig på-

-at du sto på listen og skulle bli ropt opp.

Kom deg ut! Jeg skal sitte ferdig for portrettet og vil ikke høre mer.

Få den fordømte kvakksalveren inn hit nå!

Bli med meg.

Det elendige Vestindia, jeg visste vi aldri skulle ha...

Hvordan våger de å si vi skal betale? Det er jeg som driver inn penger!

De behandler meg som et barn.

Jeg bryr meg ikke om hva det koster i Marathariket.

Jeg bryr meg ikke om hva det koster i Karibia.

"Ansvar", sier han. Ja, ansvar! Nei, nei.

Deres Majestet. Vi må fortsette...

-Plukk det opp! -Deres Majestet...

Hvorfor følger du alltid etter meg?

Går vi ned på alle fire som en hund? Er det på tide å leke hund? Voff!

Ja! Du er en latterlig liten mann.

-Du sparket meg i øyet. -Du trenger ikke det.

Slutt! Nei!

Slutt!

Slutt!

Det holder!

Det er kongens byste vi er ute etter. Hvor er den? Hvor sendte dere den?

Til Versailles, til Benjamin Franklin i Paris?

-Hvordan kom du forbi sperringen? -Deres nåde, jeg vet ikke...

Skal vi åpne skallen hans og lete etter tyvegodset?

Nei, gutten er uskyldig.

Hvis ikke bysten er i Frankrike, hvor er den da?

-Amerika... -Nei, ikke i Amerika.

Nei, den er på vei til De forente stater.

-Hva heter skipet? -Det hjelper dere ikke nå.

Så la oss fortsette samtalen på verkstedet mitt.

Sir. Her er en kvittering fra Margaretta.

Det forlot Shell Haven for tre dager siden på vei mot Brooklyn.

"En fri manns tanker."

Et anonymt angrep på ditt lederskap som har sirkulert i leiren.

Det innledes med å gi deg skylden for nederlaget i Philadelphia-

-og ender med krav om ditt eksil. Du sammenlignes med demonen Baal.

Gates og Lee skal ha skrevet til Kongressen for å fjerne deg.

Jeg ba om en etterretningsrapport om fiendens bevegelser-

og du kommer til meg med rykter.

Jeg holder øyne og ører åpne for alle trusler mot deg.

Hva ser og hører du i Philadelphia?

Sir, de har nettopp tatt over byen.

Jeg har ikke hatt tid til å kontakte en kilde der ennå.

I New York, da?

Du har hatt god tid til å kontakte en kilde i den byen.

Det er råd som kan være avgjørende hvis vi skal ta den tilbake.

Hva er statusen på forsvaret deres?

Jeg er avhengig av at dere gir oss informasjon.

Din mann Culpepper på Long Island, hva sier han?

Han heter Culper, sir, og det er for risikabelt å ta kontakt.

Jeg krever en full rapport om havnen i New York før vi drar videre.

Du bør kontakte Culper-

-eller anbefale en ny etterretningssjef.

Ja, sir.

Kureren min er i leiren og er klar til å dra i kveld.

Sett den nå, kom igjen! Sett den midt i min liljehvite pung!

Kom igjen, gjør folket deres stolte! Sett den her nå!

Sånn skal det være! Jeg spanderer forfriskninger!

Hva var det jeg sa? Det virket, ikke sant?

Jeg antar at dere har tillatelse til alle disse forsyningene.

Nei, dette er min måte å bidra.

Jeg skjønner. Det er fra svartebørsen.

Ja, du forstår jo.

Kanskje du vil gjøre en byttehandel til i kveld.

Kanskje du vil besøke hjembyen din og en gammel venn.

Nei, ikke i kveld.

Det er ikke en forespørsel, Caleb. Det er en ordre.

-En ordre? -Det stemmer.

-Jeg er ferdig med dem. -Ferdig?

-Er du ferdig med å adlyde ordre? -Adlyde ordre, Culper, hæren...

Det gir ikke så mye.

Men denne hvaloljen som er plyndret fra et Tory-skip i New Haven-

-kan selges for tolv pund på Devil's Belt.

Sånt kan få en mann til å vurdere å forlate hæren-

-og søke om å få bli fribytter hos Kongressen.

På den måten kan jeg trakassere Hans Majestets tilhengere-

og tjene litt ekstra penger.

Og det beste er at det eneste livet jeg risikerer er mitt eget.

-Han Yerry! -Caleb, ordren kommer ikke fra meg.

-Den kommer fra Washington. -Jaså, fra Washington?

Du får si at du bare følger protokollen.

Culper tar bare kontakt om det er trygt, og det har vært stille.

-Så det er ikke trygt. -Hør på meg, Caleb.

Jeg lytter, Ben, som jeg burde ha gjort tidligere.

da dere lot Simcoe leve.

Jeg burde ha fulgt magefølelsen og drept ham.

Men jeg gjorde ikke det, så han levde lenge nok til å drepe onkelen min.

Det får jeg ta på meg.

Vil du drepe Abe? Da får du ta på deg det.

Caleb...

Det trengs to til her.

Vi dekker av alle brukte glass før vi serverer middag.

Her er sirkelen, og alt kommer tilbake.

Thomas, pass på bestefar. Ikke len deg på ham.

-Det går bra med oss begge. -Du kommer deg fortsatt.

Mary, det er perfeksjon, og så er det besettelse.

Whitehall har stått uten en hustrus omsorg for lenge-

-før det ble et hjem for soldater og ungkarer.

-Du har utrettet et mirakel. -Jeg er enig.

Jeg prøvde å skildre din oppsiktsvekkende reise for Sarah-

-men jeg kunne bare ikke yte den rettferdighet.

Fortell Sarah om rebellraidet-

-natten da de brente ned din manns gård.

Tenk på den som et eksempel på hvordan man overlever.

Vi har ikke hatt raid i Oyster Bay siden soldatene tok over øya.

Og vi er trygge her på Long Island, som de er i koloniene.

Men disse opprørerne er ikke redde.

Eller så er de så redde at de blir apatiske.

De føler at de ikke har noe igjen å tape-

og de hater oss som har det.

Så da Ben Tallmadge trakk seg tilbake fra byen vår-

-ble noen av hans menn igjen for å plyndre det de kunne på vei ut.

Abraham og jeg trodde de hadde dratt, så vi dro hjem igjen.

Abe hadde akkurat tatt Thomas til utedassen.

Vi var slitne og ville bare sove-

-da fem menn dukket opp og ville ha hevn for dommerens sønn.

Det var den modige fenrik Baker mot de fem, og de skjøt ham.

Mr. Baker!

De fant ikke Abraham fordi han beskyttet Thomas.

Så de satte fyr på huset og rømte.

-Så forferdelig. Alt var bare borte. -Nei, ikke alt.

Vi hadde hverandre.

Abraham og jeg har sverget å gå videre og legge det bak oss.

-Mr. de Young spør etter deg. -Takk, Cicero.

Anna! Vi trenger flere mugger.

Og kjære, kan du være kjærere og tømme denne på veien?

Jeg kan vel spare tid og fylle på dem her.

Ølet ditt er sikkert bedre enn det vi har.

Hei, major! Velkommen!

-Er det noe problem? -Problem?

Nei, jeg vil bare ha en øl.

Anna, hent en øl til majoren! Ta to.

Jeg har faktisk noe å diskutere med mrs. Strong.

Hvis du kan skaffe ølen, Mr. de Young, hadde jeg vært takknemlig.

Mary Woodhull har invitert til middag på Whitehall.

Hun har prøvd å få til den siste måneden-

-å arrangere en middag til ære for meg.

Heldigvis for mrs. Woodhull og oss andre-

-er beleiringen av Philadelphia en seier som er verdt å feire-

og det skal vi gjøre i kveld.

Og det vil være en ære å følge deg dit som min gjest.

-Meg? -Ja.

-Med deg? -Med meg.

Ikke...

Dette er ikke en gest eller noen form for fremstøt.

Jeg vil oppriktig hedre lojaliteten og motet du viste-

-den dagen du rømte fra opprørerne som holdt deg fanget.

Jeg sviktet mannen min, sir. Det var hans båt jeg hoppet fra.

Du valgte lojalitet mot kongen din. Mer ærerikt offer finnes ikke.

Ekteparet Woodhull ser det neppe sånn.

Abraham minnet meg på dine handlinger-

-og inspirerte meg til å gjøre det samme.

Foreslo Abraham Woodhull at du skulle invitere meg til hans hjem?

Nei, det var min idé.

Men han tok opp vanskelighetene familien din har hatt-

-og følte at det var på tide å legge konflikter til side-

og styrke båndene.

Det var hans ord, ikke mine.

-God kveld. -Hyggelig.

Mr. de Young.

Sett deg, pappa. Mary og jeg tar imot gjestene.

Det går bra. Kan du slutte å styre, Abraham?

-Anna? -Der er du!

Du kjenner naturligvis mrs. Strong.

-Så vakker du er, frue. -Takk.

-Takk for at jeg fikk komme. -Jeg tror jeg må sette meg likevel.

Jeg skal hjelpe deg, pappa.

Major, kanskje du vil se Loch Lomond.

Mrs. Strong, vil du se Loch Lomond før middag?

Det er det fineste Setauket har. Det burde du.