ആദ്യത്തെ 200 വരികൾ.
FAMILIERESTAURANT
- Står til, betjenter? - Står til?
Tøff morgen.
VELKOMMEN TIL UNIVERSITETSBYEN
- Å, hei, Renée. - Hei.
Godt å se deg.
- Hvor lenge er det siden? - To år.
- Så lenge? - Nå er du programleder.
Gjesteprogramleder.
Donna er på ferie, og de lar meg prøve meg.
Flott. Tusen takk.
Det er som å være vikar. Gjester kan være uhøflige mot meg.
- Hvordan går det i frivillig sektor? - Enda skjevt.
Om du savner den, har vi pengeinnsamling i morgen,
om du vil komme innom.
- Jeg må til Philly i kveld. - Vi er direkte.
- Fem, fire, tre... - Kanskje neste gang, ok?
Velkommen tilbake. Jeg er Muncie Daniels i Donna Sweeneys sted.
Jeg er her med Renée Taylor, CEO for det veldedige Let Us Not Forget.
Hennes nye bok, Shantytown Nation,
tar opp boligkrisen i landets største byer.
Seriøst, kompis. Du var rå i kveld.
- Nei, det ble bare tull. - Du fikset det igjen.
Hun fikk ikke kloa i deg?
- Ok. - Nei.
Bra, for jeg snakket med vennen min i kanalen.
Ja vel?
- Rett etterpå. - Og?
Hør her. CNN, ikke sant?
Sjefene? De elsker utséendet og holdningen.
Jeg sa: "Selvfølgelig. Gi mannen et program."
- Kommer de med et tilbud? - Det ser bra ut.
- Ok. - Må bare vente og se hva slags penger...
Det kan ikke bare handle om penger. Det må handle om...
- Selvstendigheten? - Ja.
Om de tilbyr penger uten selvstendighet, hva da? Sier du nei da også?
Derfor skriver jeg en roman.
Kompis, har du et svar på alt?
Jeg mener vi må begynne å se på problemet, som vi gjør i dag...
- Er det det vi gjør? - Vi prøver.
Som en som respekterer arbeidet ditt på feltet,
- verdsetter jeg ditt perspektiv. - Takk.
Men for alle som deg, som slutter med det
for å gå på TV og bare prate om det, foredra på prestisjeuniversiteter
eller skrive et essay for Harper's,
det sender et signal om at det er greit å la andre ta kampen.
- Jeg prøver ikke å ta deg på noe. - Jo, det tror jeg.
Jeg vil bare være ærlig om at du er frakoblet dette nå.
Ok. Vel, Renée, du kan sitte der og kalle meg frakoblet så mye du vil,
men jeg sier at det er en million mennesker som ser på nå.
Om jeg ber dem legge fem dollar i en bøtte,
kan den bøtta kjøpe hus til mange trengende.
Minn meg på å ikke be deg hit når jeg er vert.
Takk for nå. Jeg er Muncie Daniels i Donna Sweeneys sted,
og det var Renée Taylor og hennes bok, Shantytown Nation...
TIL MIN MUNCIE PÅ 40-ÅRSDAGEN TIL NÅR HAN SKRIVER BOKEN SIN!
KJÆRLIG HILSEN ELENA
- Hei. - Hei, du.
- Står til? - Bra.
- Beklager at det tok så lang tid. Jeg... Ja. - Du er travel.
Du ser bra ut.
Ok...
Jeg tenkte bare å stikke innom og snakke med D, siden du har spurt.
Er han der inne?
- Tørk av føttene. - Jeg gjør alltid det.
Skal du se på...
- Ja. Takk. - Ok, se her.
Demetrius?
Hei, D.
Hva skjer, pappa?
- Hei. - Hva skjer?
- Det var ikke mitt. - Er det virkelig historien din?
Kom an. THC kødder med hjernen din.
Hjerner er sjelden ferdig utviklet før du er 25.
- Om du mener at jeg ikke bør røyke... - Ikke krangle med meg.
Ok? Sett deg.
Jeg kan ikke stoppe deg, men skjul den dritten for moren din.
- Hun trenger ikke stresset. - Beklager.
- Har hun det bra for tiden? - Ja.
Veldig bra.
Bra.
Greit, jeg bør gå.
Glad i deg.
Ok. Glad i deg også.
Oppfør deg.
Hei, du. Er du min nye nabo?
Ja, i et par uker.
- Kult. - Ja.
Så Roveren og tenkte det var noen bygutter som ville lage bråk.
Nei, det er bare meg.
Du ser kjent ut.
Er du på TV?
Av og til.
Vent, CNN?
- Ja. - Jøye meg.
Du har meninger.
Ja, det er det de betaler for.
Pokker ta!
En kjendis blant oss.
Jeg prøver å komme bort fra alt det.
Jeg skjønner.
Tro meg.
Hvis du trenger noe, bare bank på.
Jeg er ganske godt utstyrt.
Setter pris på det.
- Ok. - Ok.
- Ha en fin dag. - Du også.
Faen.
Å, faen.
- Faen. - Faen.
Tidenes beste program.
Faen.
MÅ KJØPE NY GASSFLASKE!
Hallo.
Det er Muncie.
TV-fyren.
Naboen.
Du sa at om jeg trengte noe...
Hallo?
Drit i dette.
Hallo?
Hva i helvete?
Faen!
Hei, Maur. Ser du noe der borte?
Han er her et sted.
Jeg sjekker åsen der borte.
Mottatt. Si ifra.
Han er så avgjort her et sted.
Hei!
Faen.
Står til, betjenter?
Står til?
Tøff morgen.
Ser sånn ut.
- Jeg skulle ringe dere. - Snakk om djevelen, så viser han seg.
Akkurat.
Kan jeg sette meg?
Takk.
Hva skjer?
POLITI
- Fant du ut hvem som eier det? - Bozman-familien solgte for fem år siden.
Nåværende eier er ikke oppført.
Det er politiet.
Så det var fyren du snakket med tidligere?
- Hallo? - Ja.
Ja.
La oss se på badstuen.
- Strømmen er borte. - Det var derfor jeg kom for å låne propan.
- Kameraene er nok også ute av drift. - Beleilig.
De dro nok tilbake etter at de jaget meg og ryddet.
Det var en liten baufil der.
Jeg så en sag.
Du så en sag.
Tror dere jeg lyver?
Som forfatter,
har du nok god fantasi.
Du stakk av. Du sa at angriperne jaget deg.
- Ja. - Og så gjemte du deg i en sump.
- Ja. - Fikk du sett godt på dem?
Nei.
De hadde på seg masker.
Men en av dem kalte den andre "Maur".
Maur?
Som insektet?
Ja.
Så du kom deg bare unna?
Ja.
Noen som savner en klokke?
Ser ut som en reim til en G-Shock.
Sånt som svigerbroren min bruker for å føle seg tøff.
Vi ender vel ikke opp med å arrestere deg for dette?
Første gang i Poconos?
Ja.
Velkommen.
Fant du noe på skiltene?
Bilen er leid i tre måneder fra en bilforhandler i Bridgewater.
Utleid til en Dick Silk.
Det må være falskt. Høres ut som et pornonavn.
Kan vi gå til hytta di?
Faen.
Dette var ikke sånn.
Hva er det som skjer?
- Kanskje du kjørte over noe. - Kom igjen. Det er skåret opp.
Ok. Nå gjør vi dette. Vi skriver en rapport.
Vi sjekker klokkereima,
og vi ber om at du er tilgjengelig de neste dagene, ok?
Ringer vi, svar.
Jeg har ingen telefon. Jeg mistet den i skogen.
Jeg får nok tak i deg.
Poenget er at jeg ikke vet hva som skjer. Jeg må holde alle muligheter åpne
angående hvem som har gjort hva og når, om det skjedde.
Noe mer du har glemt å si?
Jeg så et drap.
Jeg ble jaget. Jeg dro til kaféen for å ringe politiet.
Dagen etter.
Du ventet til dagen etter.
Jeg sjekker Dick Silk eller hvem det nå var som bodde der.
Jeg ringer en bergingsbil til deg.
- Det er ingen dekning her. - Nei. Takk.
Ja.
No comments yet. Be the first to leave one.