ആദ്യത്തെ 200 വരികൾ.
Han er kjent som Kat, men han heter Stanislaus Katczinsky.
Han er vår gruppeleder, og har nese for god mat og dårlig vær.
Men fremfor alt for god mat når den ikke fins.
Mitt navn er Paul Bäumer, og jeg er 18 år. For noen måneder siden-
-var seks av oss klassekamerater. Våre hoder var fulle av kunnskap,-
idealer og forhåpninger.
Josef Behm - skal studere teologi.
Albert Kropp - skal studere jus.
Friedrich Müller - skal studere alt.
Franz Kemmerich - skal bli skogvokter.
Peter Leer- skal reise og elske.
Vi er med våre venner. Tjaden, låsesmed før krigen.
Han spiser mest av alle.
Haie Westhus, en bra mann å ha ved sin side.
Detering, en bonde som bare tenker pá sine hester, gården og kona.
I flere måneder har vi kjempet mot franskmennene. De angriper oss,-
-og vi angriper dem, og så er tiden inne for at de angriper oss igjen.
Se så. Kom nå.
Forsiktig!
Det er benet. Han er heldig.
Han kommer til å klare seg.
Dere er våre jernungdommer. Jernungdommer blir helter av jern.
Det er en plikt og en ære for meg å forberede dere-
-på rollen dere må spille i denne store krigen.
Vårt land trenger karakterfaste og viljesterke menn.
Jeg skal forberede deres hjerner, så dere bedre kan trene deres kropper.
For deres keiser, for deres fedreland...
...og for Gud. Fedrelandets skjebne hviler på dere,-
-og verdens skjebne ligger i vårt fedrelands hender.
Tyskland er fremgangens nasjon, kulturens nasjon...
...vitenskapens nasjon, idéenes nasjon...
...Beethovens nasjon, samt Schillers og Goethes...
Bäumer?
- Hva er det der? - En fugl, sir.
- En lerke? - Ja. Den satt i vinduskarmen.
- Og denne linjen...? - Det er vinduet.
Du er ikke her for å tegne, skrive dikt eller for å drømme.
Er du vel, Bäumer?
Mine herrer, dere har alle avlagt eksamen. Tiden på skolen er over,-
-og nå er det pliktens tid...som har begynt.
Dere kan gå. - Herr Bäumer, du kan bli igjen.
Sigarett?
- Nei takk. - Jaså, du røker ikke?
Det er en dårlig vane. Men bare gode vaner skaper en kjedelig person.
-"Bare arbeid og ikke noe moro..." -"...blir man kjedelig av."
Veldig bra. Du har i alle fall lært noe.
Leke og arbeide... Nå har du tatt eksamen, og lekens tid er forbi.
Du er en drømmer som tegner og skriver. Men nå er du en mann.
Med plikter mot fedrelandet.
Vil du verve deg straks? Javisst! Dere skal alle verve dere-
-og som én mann dra ut for å tjene fedrelandet.
Jeg vet at jeg blir stolt av deg.
Krig ville vært helt greit hvis man fikk sove ut.
- Og spise seg mett. - Og ha flere kvinner.
- Kom igjen, Heinrich. Vi er sultne. - Ifølge reglene må alle være her.
- Alle er jo her. - Ikke lyv.
Jeg har mat til 115 mann og serverer ikke før resten kommer.
Resten er på feltsykehuset eller i graven.
- Jeg har jo mat til 115 mann. - Da er det nok, for en gangs skyld.
Har du brød nok til 115 mann? Pølse også?
- Ja, men... - Fram med det!
- Da holder brødet til... - Doble porsjoner!
- Doble! - Jeg kan bare gi dere til 80 mann.
- Løytnant Bertinck! - Bønnene lukter herlig, sersjant.
Tenk om man fikk sånt ved fronten iblant, Katczinsky.
Sannelig, løytnant.
- Spis ordentlig. - Takk, løytnant.
- Du hørte løytnanten. - Han sa ikke...
Vi er 2. kompani. Du er 2. kompaniets kokk.
Du har ikke laget mat til 80 mann, men til 2. kompani.
Og vi er 2. kompani!
Det er ikke riktig.
Kom igjen nå. Vær ikke gnien.
Det er ikke riktig.
Det burde være et system.
Det er ikke riktig. All denne maten.
Dobbel porsjon!
En vidunderlig dag. Alle har spist for to, og posten er kommet.
Gresset vaier som lange spyd, de hvite sommerfuglene flyr i vinden.
Hvor ofte har vi de siste dagene vært døden nær? Ikke tenk på det.
La oss nyte verden. Alt er nytt og modig.
Rød valmue, god mat, sigaretter og sommerbrisen.
Paul...
Vi går til Kemmerich.
Søster, vet De hvor Franz Kemmerich er?
Franz...
- Hvordan har du det? - Noen stjal klokka mi.
- Jeg advarte deg, Franz. - Jeg vet det...
- Du får komme hjem snart. - Tror du det?
Jeg føler meg... Jeg har det bra.
Men foten min...den er så vond. Og den er kald.
Smerten er din billett hjem. Vær takknemlig for den.
Om en uke sitter du og røker sigar og forteller løgner...
-...for Katarina Hammerschmidt. - Vi tok med oss røyk og ost.
Legg det under senga. Gjem det. De stjal jo klokka mi.
- Skal du ta med deg disse hjem? - Hvorfor ikke?
Vi trenger ingen støvler hjemme. Vi kan bytte dem mot...
- Moren min ga meg støvlene. - Jeg kan låne dem.
- Du er hjemme lenge før oss. - Du trenger ikke vente på perm.
- Sykepasser! - De kommer aldri...
- Vi skal hente en til deg. - Når du kommer tilbake...
-...får vi være sammen igjen. - Vi kommer tilbake i morgen.
Jeg er snart tilbake. Sørg for at dere finner klokka mi.
Jeg bryr meg selvfølgelig om Franz. Hvis jeg kunne redde benet hans,-
-hadde jeg gjerne gått over pigg- tråd. Men han trenger ikke støvlene.
Jeg får vondt av mine. Hvorfor gi hans til en sykepasser, ikke til oss?
Han har rett, Paul.
Jeg vet det...
Veldig bra, Kemmerich.
Strålende!
De har amputert benet mitt.
Det kunne vært verre. Wegeler mistet den høyre armen.
- Dessuten får du reise hjem. - Tror du det?
- Selvfølgelig. - Tror du det?
- Når du er kommet over operasjonen... - Jeg tror ikke det.
Ikke prat tull.
Jeg ville bli skogvokter.
Det kommer du til å bli.
De lager fantastiske kunstige ben i dag...
De fester dem direkte på muskelen.
- Du kan klare hva som helst. - Hvis du finner klokka mi...
...så send den hjem.
Du kommer til et rekonvalesenthjem, kanskje det i Klosterberg.
Husker du da vi kjørte dit? Alle poplene...
...og bekken full av fisk.
Franz, når jeg kommer hjem, drar vi opp på fjellet igjen.
Da kan du fortelle meg om alle trærne.
Ingenting vil være forandret. Vi får være sammen igjen.
Gi Müller...støvlene...mine.
Doktor?
Hvor er doktoren?
- Franz Kemmerich holder på å dø. - Seng 26, amputert ben.
Jeg har amputert fem ben i dag. Ta det, du.
Vi har operert siden fem i morges. Din venn blir 17. dødsfall i dag.
Han må bort- vi trenger sengen. De ligger på gulvet utenfor her.
Ikke glem å bytte strømper hver dag.
- Paul? - Ja, fru Kemmerich?
Får vi låne Paul et minutt?
Paul, lov meg en ting. Ta deg av Franz.
Du vet at han ser opp til deg. Pass på at han ikke utsettes for fare.
- Jeg skal se til at han passer seg. - Takk. Gud velsigne deg.
Se etter lillebroren din! Vær forsiktige.
Gutter, våkne opp nå!
Opp med dere!
Våkne opp, nå er det mat!
- Kat, hva driver du med? - Bli med meg neste gang.
- Så kan du steppe inn for meg. - Du kommer alltid til å være her.
Lær det skikkelig, så slipper dere å gå sultne. Hør på læreren.
- Hva ville han? - Nå er det på tide å jobbe!
- Alle skal verve seg! - Ja. - Du også, Behm.
Men ikke i kveld, for da skal vi drikke oss fulle!
Himmelstoss!
Skal de unge herrene verve seg?
Jeg har blitt kalt inn selv.
Du, Himmelstoss?
- Jeg er reserve. - Himmelstoss er reserve!
- Jeg skal inn i aktiv tjeneste. - Himmelstoss skal i aktiv tjeneste!
Mine unge herrer! Dette er uniformen min!
Dette er uniformen min!
Ja, pene unge herrer. Hodene fulle med tøys fra bøker.
Snart får dere lære dere noe helt annet!
O gode Gud, vi takker for maten du har gitt oss.
Bevar Kaiseren og fedrelandet-
våre tapre soldater...
...og sønnen vår, Paul Bäumer-
-som snart skal tjene sitt fedreland.
Bevar Paul Bäumer. Amen.
Krigen er snart over. Russerne er beseiret, franskmennene viker-
-og ubåtene våre sulter ut engelskmennene.
Amerikanerne kommer aldri til å slåss. Seieren er i våre hender.
Jeg misunner deg, Paul. Du får marsjere gjennom Paris-
til musikk og faner.
Jeg misunner deg.
Still opp i tre geledd! Tre grupper!
På stedet hvil!
Velkommen, herrer. Dere skal være mine gjester i ti uker framover.
I løpet av disse ukene skal dere bli tyske soldater.
Så skal dere til enhetene deres ved fronten-
-der dere får æren av å tjene Kaiseren og fedrelandet.
Velkommen, mine herrer.
God morgen, mine unge herrer. Mitt navn er Himmelstoss.
Korporal Himmelstoss. Jeg er deres opplæringsoffiser.
Jeg vil bli en god lærer. Vet dere hvorfor?
Det jeg lærer dere, vil dere aldri glemme.
Aldri.
Giv akt!
På stedet hvil!
Giv akt! På stedet hvil!
Giv akt!
Høyre om!
Venstre om!
Høyre om!
Fremad, marsj!
Høyre om, marsj!
Giv akt!
Høyre om!
Framover!
Høyre om!
Framover, marsj!
Løpende, fremad!
No comments yet. Be the first to leave one.