Only Murders in the Building

Tidligere...

"Denne støvete gamle traveren har fått Botox,

briljans og er brakt tilbake til livet."

Moren din forgiftet meg! Jeg sier det til politiet.

- Moren din tilsto å ha drept Ben. - Jeg vet det.

Men det var ikke henne. Du var ved heisen med Ben.

Hva ønsket du deg?

Det var Grey's New Orleans: Familiebrannskader. De vil vente på deg.

- Sazz! - Sazz!

Må snakke med deg når du har tid.

- Det er litt sensitivt. - Ok. Siden vi feirer, skal jeg gå

og hente en flaske argentinsk malbec fra 1966 som jeg har spart.

Hvorfor bruker hun så lang tid? Det er best at Sazz ikke drikker vinen uten oss.

Filmen ble skapt for over 100 år siden.

Siden det har utallige bevegelige bilder festet seg i hukommelsen vår.

Og helt siden det har vi kunnet spørre: "Ser jeg sånn ut når jeg løper?"

Læreren sa jeg måtte gjøre det. Jeg må være sprø.

Du må hjelpe meg nå. Det må du jammen.

Det kan være vanskelig å gjenkjenne seg selv i gamle hjemmevideoer.

"Er det virkelig meg eller bare den jeg pleide å være?

Og er det sånn jeg vil huskes?"

Men vi har i det minste de bildene på skjermen.

På den måten lever Ben Glenroy videre i filmene sine, TV-seriene sine

og en Super Bowl-reklame der en baby stjal chilibollen hans.

For noen timer siden løste vi drapet på ham, og teppet gikk ned

for ikke bare én, men to forbryterske Broadway-produsenter.

Så med det, våre venner i podkastlandet,

avslutter vi nok en sesong av Bare drap i bygningen.

Til vi ses neste gang, jeg er Charles Ha...

- Hva i helvete? - Herregud!

- Strømbrudd. En stund siden sist. - Helt siden forbrenningsovnen forsvant.

Skal jeg ta det siste igjen? Kanskje bare slutten?

- Vi er i gang igjen. - Jeg trenger en...

Vær så god.

...den Savage.

- Bare spleis det med Charles Ha... - Jeg skal ta frem spleiseren.

- For en kveld, hva? - Skal vi ta en kveldsdrink hos meg?

En liten skål for miraklene vi har fått til.

Jeg liker sentimentale øyeblikk, særlig om det er god børst.

- Ikke jeg, men jeg liker børst. - Kom igjen.

Bra.

Jeg har spart den malbecen. Snodig. Sazz kom aldri med den.

Ja. Hva skjedde med henne?

Hvem vet. Typisk Sazz, borte på et øyeblikk.

Så dere e-posten fra en som het Bev Melon om podkasten vår?

Bev Melon. Må være vanskelig å ha en frukt til etternavn.

Fiona Apple. Darryl Strawberry.

Gilbert Grape. Han ble alltid oppslukt av noe.

Hva skjer med podkasten nå? Du nevnte en kald sak, Charles?

Er den kald, er den ikke interessant.

Nei, det vi trenger, er et varmt, ferskt lik,

helst akkurat her eller rett i nærheten.

Vi har vært heldige med at folk har dødd i bygningen.

Ja, men det er svakheten i forretningsmodellen.

Å, herregud. Der er hun.

- Hva? - Hvem?

Hei.

Malbecitaen min.

- Kom ikke Sazz engang opp hit? - Så underlig.

Ok, se nå.

Jøss, så kult.

Som om vi er i en futuristisk utstyrskatalog.

Ikke sant? Og det kule er at korken...

- Herregud! - Jeg finner den.

- Herregud, så dumt. - Å, søren.

Jeg håper flekkene lar seg fjerne.

Det gjør de.

Det går bra, Mabel. Kanskje det er bra med litt fritid.

Det er alltid bra når ingen blir drept.

- Ja, alltid. - Helt klart.

Men om noen måtte bli drept, la oss si hvem vi håper på.

- Det er ufint. - Nei da.

Jeg teller til tre. En, to...

- Oliver. - Oliver.

Meg? Ok. En...

Episode en - sesong fire Ondt blod i Vesten

Kommer du på premièrefesten?

- Straks! - Sazz! Ikke drikk malbecen! Hvor er du?

Åpne døren, Charles!

Vi er døde. De stanset oss. Den glitrende dødsrallingen. Alt er over.

Hjelp? Ja, jeg sov over hos Oliver. Ja, jeg er fortsatt hjemløs.

Ja, det er den beste morgenkåpen hans.

Jeg har ringt hele morgenen.

Donna og Cliff vil bruke pengene sine på kausjon og advokater.

- Et eller annet dumt. - Hva med de gode anmeldelsene?

En! En god anmeldelse: Maxine. Resten var så vidt midt på treet.

- Slipper vi å gjøre det igjen? - Ikke hjelpsomt.

I går var jeg Broadways konge, i dag er jeg i Guds toalett.

Skulle gjerne falt død om nå!

Og jeg fortalte Loretta at forestillingen er over. Hun flyr til L.A. i kveld.

Hun har en TV-jobb på gang.

- Du sa hun skulle ta den. - Jeg trodde ikke at hun ville gjøre det!

Jeg er svimmel. Rommet snurrer. Nå skjer det. Det er over.

Mamma? Jeg er kald.

Dette er leit, men det kunne vært verre. Jeg har hørt en plystrelyd hele morgenen.

- Jeg kan ha en hjernesvulst. - Ikke prøv å muntre meg opp.

Gjett hvem som har fått seg valp.

Si hei til Lykkelig, alle sammen.

- Lykkelig? - Jeg har adoptert henne.

Jeg så etter katt og kom hjem med Lykkelig.

Jeg får ikke flere katter. Jeg står på en liste. Jeg har skaffet meg advokat.

Men Sevelyn elsker henne. De sover i samme seng, oppå hverandre.

Så Sevelyn er overlykkelig?

Ja. Og jeg drukner i dem begge to, ikke sant, Lykkelig?

Ja da, jeg drukner i lykke.

Lykkelig er pensjonert, vet du, Mabel.

- Hun pleide å jobbe. - Å ja? Hva gjorde hun?

Det sa de ikke.

Men jeg syns at vi burde lage en podkast om dyr og jobbene deres.

Prøver du å selge det inn?

Verden vil ha innholdet deres. Dere må tenke på det.

Det jeg må, er å få et sted å bo og en ordentlig jobb.

Det kan den kalles. Dyrejobber.

Kjære vene.

Ned med seg, Lykkelig. Jeg har aldri sett henne sånn.

- På de to timene du har hatt henne? - Vi skal gå en tur.

- Tenk på den podkasten, Mabel. - Det skal jeg ganske sikkert ikke.

Kom igjen, Lykkelig. Rolig, skatten min. Flink jente.

Jeg har fått enda en e-post fra Bev Melon.

- Jeg har også det. - Er det sant?

- Er hva sant? - Ser sånn ut.

Ja, men Paramount Studios?

- Hva prater dere om? - De vil lage film av podkasten vår.

De? Paramount? Filmene?

De vil betale flyturen vår til L.A. for et møte neste uke.

Hei og hå! Jeg er tilbake, baby. Drit i teateret.

- Jeg tror ikke jeg kan dra. - Hva?

Jeg er bekymret for Sazz.

Hun ville prate med meg om noe sensitivt i selskapet i går.

Og jeg hører hele tiden en plystrelyd. Sazz plystrer. Fortalte jeg det?

"Sazz plystrer"?

Jøss, Charles. Hvordan har du klart å holde den godbiten for deg selv?

Hei. Det er fra Sazz.

"Beklager, måtte stikke for å ta over for Bakula på settet i L.A."

Ikke dårlig. Den beste kysten kaller på oss alle sammen, Charles.

Pakk koffertene, folkens, vi skal til Hollywood!

Nei.

Hei, drosje! Kom igjen. Hva skal jeg gjøre, da?

Varme pølser! Knish!

SALTKRINGLER

Polske pølser!

MANGFOLD

Anthony! Få ræva di opp hit! Bestefar trenger hjelp med mikrobølgeovnen.

Mamma, jeg er sent ute allerede!

Knicks kan vente. Bestefar trenger Anthony.

Man må jo elske New York.

Jeg vil ikke kjenne noen som ikke elsker New York.

Se opp. Se opp!

Kutt.

Du må se opp og late som du ser Godzilla.

- Det ligner New York på en prikk. - Godzilla? Den øgla får mange jobber.

Ok, ikke la oss håpe på for mye.

Bev Melon fikk sikkert prosjektet nå nettopp.

En av studiosjefene hørte podkasten, og nå vil de høre oss selge den.

Ja. La oss ta over, vi kan alt om hvordan man ender med royalties og prosenter.

Jeg hadde en kort stund med Julie Andrews' ende.

- Julie Andrews er en gudinne. - Jeg gikk for langt.

Her er de, og gir oss kroppene bak stemmene i AirPodsene.

Jeg er Bev Melon, den utholdende e-posteren.

- Så hyggelig. - Hei.

- Monica Berstein-D'Angelo, markedsføring. - Todd Shettinger, EVP internasjonalt.

Jeg elsker dere.

Hei, Sal Snyder-Bernsdorf, sjef for sosiale medier. Jeg er besatt.

Ok, podkastere. La oss snakke film.

Dette virker mye mer utviklet enn vi trodde.

Når jeg ser et sexy åndsverk som kan tilrettelegges,

og som kåte rivaliserende studioer nærmer seg,

da går jeg hardt inn og kommer alltid først.

Og vi har akkurat fått fatt i et fantastisk regiteam.

Rett fra hovedprisseieren i Cannes,

og en hjerteskjærende og svært viral Walmart-reklamekampanje.

La meg presentere: Brothers.

- Beklager, er dere brødre? - Vi er søstre.

- Jeg syntes jeg hørte brødre. - Vi er Brothers-søstrene.

Trina og Tawny Brothers, de er eneggede tvillinger, noe som er så stilig.

Da jentene leste det fabelaktige manuset skrevet av Marshall Peepope...

Jeg prøvde bare å ta dere alle på kornet, i hvert fall sånn jeg så dere for meg.

Dere er så tydelige på papiret.

Oliver, som vi alle ønsker å kvele og klemme samtidig.

Charles, alles umorsomme onkel med det grinete lille skilpaddetrynet.

Og Mabel,

med en traumatisert, hjemløs, arbeidsløs, mumlende millennialsjarme,

som sitter fast mellom de to gamle gubbene. Så morsomt!

Selv uten algoritmen vet jeg at dette blir en kassasuksess.

Men algoritmen bekrefter det, så lenge den kommer ut før jul.

Så dere skal virkelig lage filmen?

Ja. Vi har et svakt grønt lys og skal forsterke det i dag.

Skuespillerne vi har samlet til filmen...

- Har dere dem allerede? - Å ja. Vi har fantastiske skuespillere.

Det kommer vi til senere, på den store festen for dere.

Men først må dere offisielt komme om bord. Folkens.

Vi starter om tre uker. Vi trenger bare rettighetene til livshistoriene deres.

Jeg må stanse deg der, Bev. Jeg tror vi forstår situasjonen.

Uten oss og rettighetene våre, blir det ingen film.

Så det vi trenger, er et rettferdig tall.

Vi behøver ikke å diskutere det. Be advokatene deres ringe våre.

Sånn.

- Det er bare et firetall. Fire. - Fire.

Akkurat. Fire...

Fire hva? Fire tusen. Fire...