Gordon Ramsay: Uncharted

CONNEMARA-KYSTEN I IRLAND

Nydelig.

Se på de klippene. Herregud. Det tar pusten fra deg.

Med de klippene forstår du virkelig kraften i Atlanterhavet.

Jeg er ikke flink på småfly.

Jeg skal svømme neste gang.

Jeg er vest i Irland og gleder meg til å utforske Connemara-kysten.

Men reisen min begynner her, på den minste av Aran-øyene. Inisheer.

Jeg ble fortalt at denne tidløse øya virkelig legemliggjør Irlands ånd.

Et perfekt sted å starte eventyret mitt.

Nå skal jeg møte Anna Haugh, en talentfull kokk.

Men enda viktigere, hun hadde en god lærer: meg.

Hun trente i et av mine kjøkken for mange år siden. Nå er hun-

en av de beste irske kokkene i verden.

Hun ba meg møte henne ved skipsvraket.

Jeg håper min dag går bedre enn kapteinens.

- Anna! - Gordon!

- Herregud, hvordan var flyturen? - Flyet var knøttlite.

- Den beste måten å se landskapet. - Godt å se deg.

Anna er født og oppvokst i Irland og trente med Europas beste kokker-

- før hun åpnet sin første restaurant i London, Myrtle, med irsk mat-

- som viser frem de beste ingrediensene fra Irland.

- Hvordan har du hatt det? - Fantastisk. Se hvor vi er.

Gratulerer med restauranten.

Jeg visste du hadde det i deg. Fint å se deg blomstre.

Men jeg er hos deg nå. Det der lukter nydelig.

- Vil du spise litt? - Gjerne.

- Dette er lysing. - For en godbit. Vakkert.

Brent irsk smør og fisk stekt i det. Man gir ingrediensene litt kjærlighet.

Herregud. Det er så godt. Det er søtt. Det er salt.

Lokal lysing, fanget noen meter herfra.

Penslet og penslet i denne vakre brune smørsausen.

Enkel, elegant, men forbløffende. Det er Anna Haugh.

- Er vi heldige med været? - Det er sånn året rundt.

Irland er berømt for sola.

Aksenten din ble sterkere med alderen.

- Den var aldri så sterk før. - Den var alltid sånn.

- Jeg snakket ikke, jeg lagde mat. - Jeg sier det om min skotske aksent.

- Første mål var å bli kvitt den. - Greit nok.

Jeg vet at du bygget merkevaren din på dette utrolige landet.

Men er det bedre enn andre øyer?

Jeg vet bare hva jeg har i hjertet, blodet og DNA-et mitt. Irsk mat.

- Hva er så spesielt med kysten? - Åpne øynene, Gordon.

Ta en titt, så får du svar på spørsmålene.

Et perfekt ekteskap mellom moder jord og mennesker.

Godt jordbruk, flott landskap, strålende smak.

Er du tørst, har jeg kanskje en dråpe whiskey du kan leke deg med.

- Skotsk whisky. Vi oppfant det. - Det er ikke morsomt.

Jeg kaster deg på sjøen nå. Irene skapte whiskey.

Dere staver det ikke riktig.

Én ting å stjele drinken, men å ikke engang stave riktig?

Whisky kommer fra vestkysten av Skottland.

- Seriøst? - Jeg vil ikke krangle.

Jeg har en dråpe poitín også.

- Hjemmebrent? - Morsmelk for irene.

Ja, irsk hjemmebrent. Det er bra for deg. Få hår på brystet.

Du trenger kanskje en dråpe for kokketevlingen.

Ser du der borte på Moher-klippene? Det er der vi skal lage mat.

Hvorfor så høyt?

- Nær gudene. - Er du klar for slik konkurranse?

- Du er på min hjemmebane. - Sant nok.

Jeg har fortsatt konkurranseånd. Du tror jeg som 56-åring mistet den.

Men jeg lover deg. Gløden er fortsatt der.

- Jeg kan se det i øynene dine. - Vi ses på slutten av uken.

Nydelig fisk, forresten. Nå har hun lagt lista.

Spill skittent, men enda viktigere, jeg ser deg på toppen av klippene.

Hun legger lista.

Jeg vet ikke hva som skremmer mest. Høyden eller Annas ferdigheter.

Jeg er på fastlandet, for første ingrediens i kokketevlingen.

Jeg veldig spent på den.

Jeg har laget all slags krabber.

Men det er én art som ikke finnes andre steder: taskekrabbe.

Denne krabben er unik, på grunn av sødmen, teksturen-

- men den er vanskelig å få tak i. Jeg håper jeg får tak i delikatessen-

- for når den treffer bordet, er den oppsiktsvekkende.

- Stevie! - Hei, Gordon. Hvordan går det?

Stevie er en lokal guide som vokste opp på kysten.

Moren og bestemoren lagde familiemiddager.

Der ute er det uberørte strender-

røff kystlinje, huler, klipper, krabber.

Noen fine taskekrabber i dag, håper jeg.

Vi skal blande "coasteering" med sanking av mat.

Vi skal ned dit og grave i sprekker, hull og ganger.

- Jeg tror vi får oss litt god mat. - Er det verdt jobben for en krabbe?

Jeg spiser det jeg fanger, og jeg kom hit.

Vi skal gjennom dette fordi de er verdt det.

Våtdrakt eller speedo?

Bruk speedo for brunfargen, men vi tar på våtdrakten.

Våtdrakt, hjelm, action.

Det er tre krabber jeg ser etter her. Taskekrabbe, som vi går for.

Du finner store edderkoppkrabber og ekle, små fløyelskrabber.

De har røde øyne, som djevelen. De er veldig smidige, veldig raske.

Skarpe klør. Får de tak i deg, slipper de ikke taket.

- Jeg viser hvor du skal hoppe. - Det er ikke dypt nok.

- Du kan gjøre et mageplask. - Et mageplask?

- Jeg er klar. - Jeg følger etter deg.

Herregud.

Seriøst?

Vi skremte krabbene.

Ser du steinen? Jobb deg mot den. Vi kan finne dem i åpent lende.

Taskekrabbene er trege.

Fløyelskrabbene jeg snakket om, bare hold øynene åpne for dem.

Letingen er i gang-

- og jeg lar ikke en fæl krabbe hindre meg i å fange en god en.

Hei, Gordon, denne veien.

- Jeg ser en. - Hvor er den?

- Ser du den oransje? Se inn fort. - Å, ja. Jøss.

Hvordan fant du den?

De er vanskelige å se. Fargen på krabben-

er som overflaten på steinene.

Det er nåla i høystakken, så gudskjelov at Stevie var her.

- Se på det. Bra. - Det er vakkert.

Fy søren, det er vakkert. For en fin størrelse.

Den har en grei størrelse.

- Kan de bli større enn det? - Ja.

Så vakkert.

Det er alltid en glede å fange noe.

Vi legger den i Bennys vadebukser.

Nei!

De liker å klemme seg inn, så ingenting kan ta tak i dem.

Da jeg forsto hvor og hvordan man leter etter dem...

- Noe hell? - Ingenting der.

...var jeg fast bestemt på å finne flere.

Stevie, det er en her.

Krabbene satt under steinene. Plutselig så du de store klørne.

De klørne knuser fingrene dine.

Ta den bakfra. Hold den fast og dra den ut.

- Jøss, ja. - Se på den skjønnheten.

Det er episk.

- Det er vakkert. Se på fargen. - Stor klo.

Utrolig. Vi legger den i bøtta.

Jeg trenger minst én krabbe til.

Stevie fører meg dypere inn i steinene og hulene på jakt.

Steinene er som en skøytebane. Herregud.

Derfor må vi ha hjelm. Sklir du, knekker du skallen.

Når vi er så langt unna hjelp, er det ikke en god dag.

- Ser du hvor fast den sitter? - Er den inneklemt?

- Helt der nede? - Rett der inne.

Jeg ser bare baken hans. Jeg ser ingen øyne.

Jeg vil ikke stikke hånda blindt inn, men den som intet våger...

Se til høyre. Se fargen på ham. Ser du? Tenk fort.

Du tror det er en stein, men de venter på deg i sprekkene.

Det er vanskelig å få den ut. Tving den ut.

- Tok du den? Den er solid, ja. - Se så stor den er.

- Den satt fast der nede. - Ja.

Jeg fikk taskekrabben.

Se på dem.

Med denne flotte krabben er jeg ett skritt nærmere seier.

- Vi var flinke. Mye mat. - Det er utrolig.

- Ja. - Takk. Flotte greier.

Det er en sjelden ingrediens i Irland som man bare finner i Connemara.

Øresnegl. Utrydningstruet i naturen. Høy etterspørsel etter bløtdyret-

- har ført til en jevn og alvorlig nedgang i øresneglbestanden.

Men jeg skal møte en mor og datter-

- som bruker akvakultur for å dyrke dem bærekraftig.

Anna, pass deg. Jeg tar fram alt jeg har.

- Sinead! - Hei, Gordon.

- Hvordan går det? Vakkert sted. - Det er en fin dag i tillegg.

- Herregud. Hva er det i den? - Litt tare jeg nettopp samlet.

Det er dette vi mater øresneglene med.

- Jeg har hørt så mye om dette. - Jeg skal vise deg øresneglen.

- Er det her de er? - Ja.

- Jøss. God morgen. - Dette er moren min, Cindy.

- Velkommen til gården. - Takk. For det første: en flott idé.

- De kommer fra... - Japan. På slutten av 70-tallet...

...ble de tatt med hit. Vi har etterkommerne.

Det begynner som en liten prikk, en larve, et lite frø.

- Hvor gammel er denne? - La oss se.

Sju og en halv, nesten åtte.

Øresneglene er fire, fire og et halvt år.

- Det er en lang prosess. - Det er ikke ulikt østers.

- En østers tar også omtrent fire år. - De er sjeldne, ikke sant?

I Irland er vi eneste øresneglfarm.

- I hele Irland? - Ja.

I naturen minker antallet. Miljøforandringer som også skjer-

- som havforsuring, stigende temperaturer i havet...

- Det legger press på dem globalt. - De ville aldri overlevd i naturen.

Her produseres de bærekraftig.

Det er sjeldent. De er overraskende tunge!

To øresnegler på syv-åtte centimeter. Proteinmessig er det 170 gram biff.

Jeg tar gjerne en liten skive.

Hjelper du meg med å hente mer sjøgress?

- Du har der. - Vi må fylle alle tankene.

- Seriøst? - Jobb i vei.

- Hva slags tare ser vi etter? - Laminaria digitata er typen tare.

- Si det igjen. - Laminaria digitata.

Jeg håper at vi kan finne noen her ved lavvann.

- Ja. Det er vakkert. - Ja, det er nydelig.

- Jeg ser sjøspagetti. - Kan du spise det?

Du kan bruke det som en slags bønne. Stek den med smør.

- Godt sett. - Her er taren. Jeg har litt her.

Det er dette vi vil ha.

Det er det øresneglene vil ha. Dette gir øresneglene smaken.

Det er vakkert.

Du har bare et par timer hver dag på å skaffe dette.

Tidevannet venter ikke. Du må uti mens det er fjære.

Nå forstår jeg hvorfor Anna møtte meg ved det vraket.

Havets kraft. Taren, sjøgresset.

Det disse områdene lever av og produserer, er unikt.

Utrolig.