Romulus

-Jeg ser ingenting. -Det er noen der.

Se! Ser du ikke?

Hvem er det?

Si noe!

Hvem er du?

Si noe!

Hvem er du?

Hostus...er det deg?

Jeg har merket alle trærne, som du sa.

Ropte du på meg?

Kom, jeg vil vise deg noe.

En kjempe.

De tjener Rumina, og de er bundet under bakken.

La oss gå tilbake til leiren.

Går vi nå, når vi frem før det blir mørkt.

Ikke rør. Vi vet ikke om det er hellig...

Hva er det?

Det er Picus' reim.

Hostus... Jeg kan forklare.

Din feiging. Du lot ham dø!

La meg være!

La meg være! Jeg drepte ikke Picus...

Velkommen tilbake, lille får. Hva er det, Wiros?

Hvor er Hostus? Hva har skjedd?

-Hva har skjedd? -Tilkall Cnaeus.

Hvorfor forteller du ikke hva som har skjedd? Hvor er Hostus?

-Hvor er Hostus? -Cnaeus!

Hva er det som foregår?

Cnaeus...

Cnaeus!

Tilgi meg. Jeg var sammen med Hostus, og så...

Jeg så på, men gjorde ingenting.

-Hva snakker han om? -Noe skjedde i skogen.

Vi gikk derfra, og så... Vi så henne begge to.

Hvem så dere?

Må jeg si navnet hennes?

Hun var like høy som tre personer, og hun hadde jernklør...

Hun rev Hostus i to og spiste hjertet hans.

Hvorfor tok hun bare ham?

Jeg vet ikke. Jeg... Jeg gjemte meg.

Hva kan man gjøre når man møter Rumina?

Du sier at Hostus er død, men du er her, din feiging!

Det holder, Pacuvius. Stille!

Wiros...

Så du virkelig ulvekvinnen?

Ja.

Hun spiste hjertet hans.

Vi tenner tre bål til.

Vi må holde henne på avstand. Tilbake til arbeidet nå.

Skal vi bare la Hostus ligge der?

-Skal vi ikke hente liket hans? -Vil du gjøre det, Pacuvius?!

Tilbake til arbeidet.

Fader Jupiter...krigsguden Mars...

...og du, moder Vesta den fruktbare:

Se på datteren din...

...som har vendt tilbake fra de døde for å fylle oss med fortvilelse.

Fortell oss om vi skal ønske henne velkommen, eller om...

...hun skal straffes igjen-

og vende tilbake til mørket.

Ikke vær redd.

Hva skal vi gjøre?

Hun forteller hva dere skal gjøre.

Ikke protester.

En gud taler til hjertet hennes.

Vi fant henne sånn.

Det kreves fem menn for å flytte steinene.

Skal du ikke spise, Pacuvius?

-Har frykten skremt bort sulten? -Det er ikke frykt.

Hva er det, da?

Ikke se sånn på meg.

-Vi er her for å bli... -Vi har tenkt på Hostus i dag.

Hele dagen.

Om dere vil finne ham, får dere gjøre det.

Vi kan ikke gå alene, det vet du. Pacuvius og jeg er klar, men du...

Du er vår konge. Du kan beordre noen til å bli med.

Vil du bli med, Lucius?

-Jeg stilte et spørsmål. -Andre er modigere enn meg.

Taurus...

Hørte du det, Taurus? Han sier at du er modigst.

Du er modigst, Cnaeus.

Du kan jo gå.

Hostus betyr ingenting for meg.

Du er en feiging, akkurat som alle andre.

Samle rådet.

Jeg skal lede dem.

Så får vi se om jeg er en feiging.

Taurus vil lede en ekspedisjon. Appius og Pacuvius blir med ham.

Hvis noen vil bli med, har dere min tillatelse.

Kamerater...

Kamerater...

Om det som skjedde med Hostus i dag, skjedde dere...

...ville dere ikke ønske at noen hentet dere og begravde dere?

Eller hadde dere foretrukket å bli spist av fuglene? Tenk på det.

Hvis du lover...

-Jeg blir med. -Vi sverger, Vibius.

Vi sverger ved alle gudene.

-Vil ingen flere bli med? -Nå holder det.

Dere drar ved daggry. Wiros, kom hit.

Du skal lede dem til stedet der Hostus døde.

-Cnaeus... -Stille!

Gjør som jeg sier.

Ta dem med til det stedet.

Var det ham igjen?

Broren din?

Hvorfor sover du ikke?

Når en slave i Elea ikke adlyder, binder de armene hans til to hester.

Så river hestene ham i to.

De vil gjøre det samme med meg.

For jeg løy.

Du drepte Hostus.

Han angrep meg, og jeg måtte forsvare meg.

Det er sannheten. Du må tro meg.

Når de ser liket, vil de forstå hva som skjedde.

Jeg føler ikke noe håp.

Bli med oss i morgen.

-Hvorfor ber du meg om det? -Du har mot.

Hvis du er med, er jeg ikke like redd.

Vær så snill.

Jeg er ikke modig. Jeg er akkurat som deg.

Jeg så på da de drepte broren min. Jeg kunne ikke redde ham.

Jeg vil gå tilbake til den dagen og dø med ham...

...men gudene tillater det ikke.

Ilia?

Ilia? Gå og legg deg igjen.

Gudene skal vise deg veien når du sover.

Jeg har sovet lenge nok.

Jeg trodde jeg hadde mistet deg, men her er du. Du er en velsignelse.

Jeg lar ingen ta deg fra meg igjen.

Jeg er ingen velsignelse. Jeg er hevn.

Det var guden Mars som gjenopplivet meg.

Jeg tilhører ham nå.

Du er datteren min.

Du tilhører Alba.

Du tilhører meg!

Nå går vi hjem. Du er fortsatt svak.

Ta meg til presten.

Jeg forteller bare ham hva jeg så, og hva Mars sa til meg.

Du så ingenting.

Nei, jeg så.

Om visjonene mine var sanne, kan bare presten avgjøre.

Cnaeus fikk det han ville til slutt.

Vær stille.