DC's Legends of Tomorrow

ODESSA I TEXAS

DAGEN ETTER ZAGURON-INVASJONEN

Jeg sier jo at jeg vet hva jeg så.

En dinosaurskapning løp rett gjennom hagen min.

Du sier ikke det.

Og det var glødende lys i tretoppene.

Du sier ikke det.

Og enorme kuler falt fra himmelen.

Du sier ikke det.

Og etter at jeg kom ut fra skjulestedet, var alle borte.

Noe stemmer ikke.

Det var det.

Ja, jeg er litt nervøs.

Vi får sjelden en lykkelig avslutning.

Ikke vær paranoid, vennen.

Livet skal begynne å bli bra.

Hva i svarte?

Hva i svarte skjedde?

Så det ut som en annen Bølgerytter?

Hvorfor prøver noen å drepe oss?

Det må være hundrevis av grunner til at noen ønsker å drepe oss.

Men vi lar dem ikke slippe unna med det.

Jeg sier vi drar bakover i tid til den falske Bølgerytteren

og lar dem få svi!

Det er en perfekt plan!

Da går vi og utstyrer oss,

for vi skal storme det skipet og redde Bølgerytteren vår.

Husk at når vi går om bord på skipet, er usynlighet vår venn.

Stille angrep. Forstått.

Vekk meg når skytingen begynner.

Dere tar mannskapet, mens Behrad og jeg tar over kontrollen av skipet.

Da gjør vi dette, Nate.

Da skjer det.

Den er utladet.

-Hva? -Hver gang med de greiene.

Ingen tidsstrømmer, ingen Bølgerytter.

Vi sitter fast i 1925.

Alle må roe seg ned.

Trenger bare tid til å legge en plan.

Vi hører definitivt ikke hjemme i denne tidsperioden.

Vi må unngå uønsket oppmerksomhet fra lokalbefolkningen.

God ettermiddag. Jeg er pastor Hanson. Er Gloria hjemme?

Nei, hun er ikke her nå.

Jeg hørte nettopp en sterk eksplosjon der borte

og ville se til at alt er i orden.

-Strål ham. -Hva?

Det skjer så mye rart i Odessa, vet du.

Alle i byen har sett de bisarre lysene på himmelen

og underlige øgleskapninger i hagene sine.

Ingenting underlig her.

Strål ham.

Batteriet er dødt. Jeg…

Er det kloremerker?

Jeg skal si til Gloria at du stakk innom.

Ha det bra.

Farvel til å ligge lavt.

Byen summer allerede av konspirasjonsteorier

etter invasjonen.

Hvis vi blir her, kan det bli veldig ille.

-Det ordner seg. -Og nå som vi ikke har noe tidskip,

er vi bare en haug med snålinger med helt vilkårlige superkrefter.

John, den eneste personen med en nyttig evne, er borte, så…

Jeg var eleven hans.

Jeg er ingen trollmester ennå, men kanskje jeg kunne…

Gjøre de lokale til husholdningsgjenstander? Gi deg.

Synd vi ikke har tidsbyråets tidsskip,

ellers hadde vi hatt sikringssafen.

Gary, du er et geni.

Sist Bølgerytteren ble beslaglagt, installerte jeg en sikringssafe.

Og sikringssafer er…

Uknuselige låsekasser fulle av nødutstyr.

En tidsstrømmer, en minnestråler og mintpastiller, hvis vi er heldige!

Eksplosjonen kan ha sendt greia

hvor som helst på Glorias eiendom?

Så vi deler oss og finner den, og kommer oss vekk herfra.

Kom igjen.

Hvordan går det, Z?

Hvis du vil snakke, lytter jeg.

Jeg vet et par ting om å bli dumpet.

Jeg ble ikke dumpet.

Det var en gjensidig forkludring.

Jeg er imidlertid irritert over at John tryllet seg ut av 1925

uten å se til at vi andre hadde det bra først.

Men da han dro, hadde vi en fungerende tidsmaskin.

-Å forsvare ham er ikke lytting. -Nei. Beklager.

Fortsett.

Jeg kan bare ikke tro at etter alt vi gikk gjennom sammen,

etterlot han meg bare denne.

-Underlig gammel nøkkel. -Ja.

Hva er denne til?

Han sa bare: "Det finner du ut", med sin vanlige dramatikk.

Jeg burde nok bedt om litt mer presisering.

Trolig.

Samme det. Gjør bare det jeg alltid gjør i slike situasjoner.

Jeg trenger en makeover.

Nei, ikke en makeover.

Jeg trenger en nyskapning, som Madonna. Jeg tror jeg har et hodeplagg.

Vandrer gjennom skogen.

Typisk at dette er bryllupsreisen vår.

Men når vi finner safen,

kan vi stikke herfra, greit?

Ja, jeg er langt utenfor komfortsonen.

-Som er? -Bølgerytteren.

-Lister. -Lister. Regler.

Min er å improvisere, så sammen er vi ustoppelige.

Kom.

Basert på eksplosjonsradiusen

leter vi etter nåla i høystakken.

Jeg kan spore dyr og folk.

Men tilfeldige fremtidssafer er ikke min greie.

Hva har du å by på?

Noen magiske triks for å finne den?

Ja, jeg tror jeg husker Johns sporingsformel.

Ikke verst.

Jeg tror noen flyttet den.

Det er ikke bra.

Så hvor fant du den?

Blant buskene i utkanten av Gloria Cruz' eiendom.

Gode nyheter. Vi fant Bølgerytterens safe.

Den dårlige nyheten er

at den er på sheriffkontoret.

Pastoren fant den og leverte den inn.

Den fyren kommer og snoker igjen,

nå som han mistenker moren din enda mer.

Ja, og andre naboer kan bli nysgjerrige og finne restene av Bølgerytteren,

og det kan bli katastrofalt for tidslinjen.

Vi trenger bare å kjøpe oss litt tid, så vi kan legge en ny plan.

-Hvordan? -Vi må gå på defensiven.

Og fjerne oppmerksomheten fra Gloria og eiendommen.

Hvordan skal vi gjøre det

vis vi verken har tidsreiser eller minnestrålere?

Regel 44.

-Regel 44. -Ja.

-Jeg elsker regel 44. -Ja.

Hva er regel 44?

Den er fra tidsbyrå-opplæringen vår.

Hensikten med regel 44 er å skape en avledning.

En dekkhistorie når noe går galt på et oppdrag.

Nærmere bestemt sier regel 44 at dekkhistorien må være et sirkus.

Det er merkelig spesifikt.

Snakker vi Cirque, attraksjon eller en hel manesje?

Nei, forskning viser at allmennheten

er villig til å godta det bisarre ved alle typer sirkus uten spørsmål.

Så vi må lage et sirkus?

-Hva? Nei. Vi… -Nei.

Herregud, det er ikke det vi sier.

De må bare tro at vi er et sirkus

for å dempe mistankene.

Gruppe-makeovere.

Elsker det.

Jeg skal omskape dere alle til artister.

Dere er i gode hender.

Dere hørte henne. Tid for sirkus.

Jeg gjør ikke det.

Bra. Jeg trenger magien din til å fikse verandaen.

Klart det.

Nate, mens vi går i forsvar som sirkus,

må du gå i angrep.

På tide å bruke superkraften din.

Så jeg gjør meg om til stål og knuser noen skaller?

Nei. Den andre superkraften din.

Du er en hvit mann i 1925.

Godsnakk med sheriffen, og få ham til å gi deg safen.

-Ava blir med deg. -Hva? Nei, jeg…

Greit. Kom igjen, Gary.

Periodekostymene syr ikke seg selv.

Sånn.

Ja.

Slips… Knapp, takk.

Voilà.

Moren min blir ikke glad

når hun ser hva vi har gjort.

Beklager. Det er desperate tider.

Nate lånte dressen til faren din. Håper det er greit.

Best han ikke ødelegger den.

God ettermiddag, Odessa. Kom én, kom alle.

Jeg vet at dere har sett noen merkelige ting i det siste.

Jeg er her for å forsikre dere om at dette er helt vanlig for oss.

Hvorfor, spør dere?

For mine kompanjonger og jeg er medlemmer av Guggenheim-sirkuset.

Den har faktisk veldig god passform.

-Ser jeg ut som en bestemor? -Ja.

Er du sheriffen?

Det stemmer. Jeg gjorde bare ferdig noe papirarbeid.

Hvordan kan jeg hjelpe deg?

Jeg heter John Edgar Hoover,

jeg er den nyutnevnte direktøren for etterforskningsbyrået

i Washington, DC.

Dette er min pålitelige sekretær, Miss Gandy.

Du virker annerledes i virkeligheten.

Bildet du så, var nok gammelt.

Jeg har blandet hårproduktene mine, men det er uviktig.

Hør nå her, sheriff.

Vi er her for å snakke med deg om en veldig viktig sak.

Det er så mange spennende ting å se på sirkuset vårt.

Eksotiske dyr, for eksempel.

Gjengen min og jeg er dyrepassere fra et land langt, langt borte!

Og hva er vel et sirkus uten litt ild?

Det er varmt.

Ikke bli redde,