Music by John Williams

Ett, to, tre.

Da jeg først møtte Johnny,

tenkte jeg at han var for snill til å skrive så bra musikk.

Han har en magisk evne.

Man hører musikken hans for første gang og kan ikke glemme den.

Folk over hele jorda elsker ham, selv om de ikke innser det.

Hvor mange komponister kan man høre starten på musikken til

og øyeblikkelig vite hvilken film det er?

Musikken hans er behagelig for meg.

Jeg vet med en gang at det er John.

Dette er Johns virkning på folk.

Man hører musikken og tenker: "Det er den fyren."

Slik man tenkte med Michael Jordan.

Og Bach.

John Williams er bare "den fyren".

Man kan ikke unngå ham.

Han er ofte løsningen.

Publikum knytter seg til Johns musikk på et dypt nivå.

Som om den alltid har vært med oss.

Han satte seg ned og laget sangene.

Nå er de del av vår kollektive psyke.

Han er mer enn en komponist.

Han er en genial fyr som forstår forholdet mellom bilder og lyd.

Han er det perfekte ekteskapet mellom gamle klassikere og moderne pop.

Han er begge deler.

Han er en utrolig teoretiker av hver eneste musikkstil som eksisterer.

Hvordan gjør han det?

Vinneren er John Williams for Spillemann på taket .

John Williams for Haisommer .

John Williams for Star Wars .

John Williams for E.T.

John Williams for Schindlers liste .

Han er alltid i en oppdagelsesprosess. Det starter med opplevelsen,

det å se en film, og så gå til pianoet for å skrive.

Musikken kommer fra himmelen og omslutter ham.

Det er den reneste kunstformen jeg har opplevd fra noen.

EN FILM AV LAURENT BOUZEREAU

Bra lick.

Dette er et av pianoene mine.

KOMPONIST

Jeg hadde dette på Fox i 25 år.

Dette var det første jeg spilte for Steven på pianoet.

Jeg spilte det for ham, og han sa: "Hva skal du gjøre med det?"

De fem tonene i Nærkontakt av tredje grad ?

På dette.

Jeg spilte alt på dette. E.T.

Det er historien om denne lille skatten.

Høres ut som bryllupsmarsjen, men vi giftet oss for mange år siden.

Ja, det er sant. Du er som en fremmed. Jeg er glad for å se deg.

FILMSKAPER

- Jeg ødelegger øyeblikket. - Min bar mitzvah.

- Din bar mitzvah. Alt bra? - Alt bra.

- Godt nyttår. - Til deg også, baby.

Det artige med John og Steven er at de er som et band sammen.

Det er flott.

Sammen er de mer enn selv summen av sine deler.

Musikk og bilde er like viktig.

Den ene hever den andre.

Tar man den ene vekk, blir det ikke det samme.

Innen jeg fikk min første jobb som filmregissør,

hadde jeg allerede samlet 500 filmmusikk-album.

Jeg var stor fan av filmmusikk.

Men på 60- og tidlig 70-tallet

ble filmmusikk en slags utrolig anakronisme.

Med andre ord, orkestermusikk var ikke lenger foretrukket.

De brukte moderne musikk. Det var en skummel tid,

for jeg trodde virkelig det var slutten på flott orkester-filmmusikk.

Jeg hadde ikke tenkt å la den tiden være over med mine filmer.

TYVEKNEKTENE (1969)

Jeg forelsket meg i filmmusikken

i en film kalt Tyveknektene .

Jeg lovet meg selv at om jeg fikk regissere en film,

skulle mannen med navn John Williams, som jeg antok var britisk,

være min komponist, om han ville det.

Jeg hørte så The Cowboys, også skrevet av ham,

og da ble jeg enda mer bestemt på det.

Jeg ba John skrive musikken til min første film The Sugarland Express .

John likte manuset, så vi spiste lunsj.

Jeg forgudet ham fra starten.

Han var veldig ung.

Jeg var allerede 40 år gammel.

En herdet veteran etter år med slit i Hollywood.

Han har alltid vært en elegant mann.

Men veldig vennlig og varm.

Han lignet litt på Shakespeare.

Han hadde rødt hår og skjegg.

Nydelige hender.

Jeg husker hendene hans.

Jeg innså fort at han kunne mer om filmmusikkens historie enn meg.

For å vise min kjærlighet for filmmusikk, nynnet jeg de første to minuttene

av Alex Norths kjenningsmelodi fra Spartacus, en av mine favoritter.

John var enten imponert over det, eller latet som og trodde at jeg var gal.

Jeg dro og så filmen hans, Sugarland Express .

Kan du gi den tilbake?

Du aner ikke hva som vil skje med deg.

Jeg tenkte: "Kjære vene. Gutten er en utrolig god filmskaper."

Han sa ja.

Johnny skapte en fortrolighet med munnspillet

og brakte filmen et sted jeg aldri trodde den ville gå.

Johnny temmet kjenningsmelodien og mye av stemningen

gjennom munnspiller Toots Thielemans.

John skrev musikken til Sugarland,

og jeg hadde planer om å bruke ham i alle mine fremtidige filmer.

Når det gjelder originalitet i filmmusikk...

MUSIKKRITIKER / HISTORIKER

...er det ofte vanskelig for komponistene.

Når de starter på en jobb, er det ofte brukt midlertidige spor,

som er deler av eksisterende sanger

og gammel filmmusikk som filmskaperne har funnet,

for å lage en råversjon av filmen.

Det er som en forbannelse. Når vi hører et midlertidig spor...

KOMPONIST

...lukkes mange kreative dører.

Ofte forelsker regissøren seg i musikken de har valgt til filmen,

så de ønsker seg noe lignende.

Det forventes at komponisten lager en slags kollasj av andres musikk.

HAISOMMER (1975) UTEN MUSIKK

For Haisommer hadde jeg en slags esoterisk tanke

om hvordan musikken skulle være.

Jeg brukte Johns musikk fra Bob Altmans Images som midlertidig musikk.

John ringte etter at han så råversjonen av Haisommer

og lo av den midlertidige musikken.

Det var merkelig, fordi...

Musikken fra Images var bare effekter og skrik og skumle lyder.

Haisommer virket som et nautisk eventyr.

HAISOMMER MED MUSIKK

Han sa: "Vennen, dette er en piratfilm."

Dette treffer deg rett i hjertet.

Han sa: "Ikke vær redd. Jeg finner på noe."

Etter et par uker dro jeg hjem til ham.

Han satt ved Steinway-pianoet.

Jeg så for meg noe veldig komplisert.

Det var nesten som "Chopsticks".

Han brukte bare et par fingre.

Så spilte han...

Jeg ser rundt meg.

Se for deg å være på et mørkt sted hvor man ikke kan se noen ting.

Det er helt stille.

Det første man hører er...

Det føles som om noe farlig kommer mot deg,

kun fra disse mørke tonene på et sted de ikke hører hjemme.

Jeg trodde han spøkte.

Alle spør: "Hva tenkte Steven Spielberg første gang han hørte det?"

- Tenkte du at jeg var en idiot? - Nei, ikke i det hele tatt.

Jeg tenkte: "Å nei. Ingen orkester, bare piano

- og et par toner i et lavt register." - Hvorfor sa du ikke nei?

- Fordi du sa: "Hør på det en gang til." - Ja vel.

Jeg begynte å se det geniale du hadde gjort.

INNSPILLING, HAISOMMER

- Dette bør være mykt, Steven. - Ja.

Det er allerede for stort.

Jeg hadde en hai som ikke virket.

Jeg ante ikke at John skulle gi meg haien som ikke virket i musikken.

Hans musikk-hai funket bedre enn min mekaniske hai.

Selv om det er to toner, er det en sang.

KOMPONIST

Noe et slik stykke kan gjøre

er å holde en karakter på skjermen når de ikke er synlige på skjermen.

Jeg spør ofte: "Hvordan gjør han det?"

Hvor kommer den guddommelige gnisten fra?

Jeg ble kalt "Johnny" fordi det var min fars navn,

så jeg var på en måte Johnny jr.

Faren min var trommeslager og slagverker.

Moren min var veldig musikalsk.

Hun var ei 20-talls jente.

Hun kunne spille ukulele.

Hun var danser da hun var ung.

Faren min spilte på et teater i Boston. Hun var danser i showet.

Musikere møtte ofte sangere eller dansere som de jobbet med.

De ble sammen og giftet seg i 1929

da hun var 20 år gammel og han var 25.

JOHN WILLIAMS' BARNDOMSHJEM

Jeg ble født 8. februar 1932

i Flushing, Queens i New York på Flushing sykehus.

Jeg hadde en søster og to brødre.

Begge guttene var musikere. De jobber fortsatt.

Min søster, som har gått bort, var pianolærer hele livet.

Da vi var yngre, spilte hun mye bedre enn meg.

Faren min ville at vi alle skulle spille piano.

Jeg måtte øve i forhold til hvor mye jeg spilte baseball.

Spilte jeg baseball i én time, måtte jeg øve på piano i en halvtime.

På den tiden var radioen vår kilde til nyheter og underholdning.

Vi hadde ikke fjernsyn.

Faren min jobbet i et orkester i et radiostudio.

Jeg visste at han dro på jobb,

og klokka åtte på kvelden hørte jeg ham på radioen.

Your Hit Parade.

De spilte med Benny Goodman og Tommy Dorseys orkester.

Jeg var veldig stolt av hans deltagelse i dette.

Jeg likte å prøve å høre etter trommene.

Det var en slags ekstra måte å lytte på.

Jeg hørte på instrumenteringen

i band og orkester, og ble veldig interessert i trombone.

Far sa at jeg kunne få trombone om jeg fortsatte med piano.

Musikk var så stor del av familien

og familiens karrière

at jeg egentlig aldri hadde noen andre ambisjoner.

Mine foreldres venner var musikere.

Jeg trodde at når man ble voksen, spilte man musikk.

Familien flyttet til California da jeg var 15.