Chickenhare and the Secret of the Groundhog (Hopper et le secret de la marmotte)

Vil dere noen gang forstå at min art ikke er skapt for å løpe?

Kom igjen, Archie. Løping øker forventet levealder.

Enig. Min forventede levealder blir mye kortere hvis jeg ikke løper!

Hvis mine kalkuleringer er korrekte, er kong Zambans palass til venstre.

Jeg kalkulerer at du ikke kan kalkulere.

Greit. Si fra når de har dratt.

Dette nytter ikke lenge.

- Bli her, Archie. - Jeg går ingen steder.

Meg, på mitt signal gir du bånn gass.

- Er du sikker på dette? - Nå!

Ok, folkens. Gjør dere klare.

Å nei.

- Bra jobba. Hold fast i meg. - Hvorfor det?

Er jeg død? Er dette himmelen?

- Tydeligvis ikke. - Wow, Zambans palass.

Kongen som gjorde koke- kunsten til en livskunst.

Disse folka mestret tydeligvis heller kunsten å dø.

. En magiker laget et verktøy så han kunne svelge all slags mat -

- selv om den var giftig eller råtten, uten noe ubehag.

Den hellige skaffelen. Vi må klatre.

Kjør på. Jeg venter her.

Det trengs ikke.

- Hei! Er det pisken min? - Crolloq!

Hyggelig at du fortsatt husker meg. Etter at du etterlot meg for å dø.

Hva? Nei. Jeg bare etterlot deg, men du var definitivt i live.

Sant, men da jeg lette etter De middelaldrenes fontene alene -

- falt jeg ned i en grop og var fanget der i fem år -

- tvunget til å leve på små insekter og enda mindre larver.

Det eneste som holdt meg i live var å drømme om dette øyeblikket.

Hva med de små insektene og larvene?

- Det er din historie. Sprut på dem. - Jeg har ikke fått ladet opp.

Wow! Tenk at du står foran meg. Jeg har lest alt om deg.

- Forresten, jeg er Hopper. - Jeg vet hvem du er, Hopper.

Jeg har også lest alt om dine og Megs oppdagelser. Bla, bla, bla.

Crolloq må tilbake i rampelyset nå. Jeg har levd i skyggen altfor lenge.

Ikke ta det personlig, Meg. Du blir vant til det.

Jeg, som overlister dere på kommende skattejakter.

- Crolloq er tilbake! - Du er den beste!

- Miggie og Rolf, vi stikker. - Ok, sjef!

- Vi kan ikke vinne hver gang. - Det er mer komplisert.

For en gangs skyld rumler ikke bakken. Ingen feller eller farer.

Det er jo fremragende.

Tenk at du var venn med Crolloq.

Hun var på min topp tre over eventyrere.

Å være sammen med henne hver dag var ikke...

Archie? Hva er det du holder? Er det...

Gikk det bra med dere?

Ja da, helt fint. Hva er dette? Små bokstaver?

Ja, jeg husker det der. Mamma pleide å lage dem til meg...

- Med rykende varm tomatsaus! - Archie, hva er det under lokket?

- Er det noe nyttig? - En 3 000 år gammel råtten tomat.

"Bare en full mage kan stoppe overflodens strøm."

- Å nei, jeg spiser ikke den! - Kom igjen.

Hvis det er den hellige skaffelen, smaker du ikke forskjell.

Du klarer det! Kom igjen!

Sånn ja, du klarer det!

Lukk øynene og gjør det!

Gjør det!

Gjør det nå!

- Jeg har smakt verre. - Archie!

- Det funker ikke! - Hva? Men magen min er jo full!

En vekt? Å, jeg skjønner.

Det handlet bare om vekt.

Vent litt.

- Hold fast! - Du må holde fast i meg!

Universet forteller oss -

- at vi skal slutte med eventyr og heller åpne en restaurant.

- Tuller du nå? - Vi skal gjøre dette for alltid!

HOPPER OG MURMELDYRETs HEMMELIGHET

De er tilbake! De er tilbake! De er tilbake!

Kom igjen!

Hei sann!

De er tilbake!

Hopper! Hopper!

- Han så på meg. - Hva da? Vi fikk øyekontakt.

Hopper!

Og du ville bytte dette mot en restaurant?

Kanskje restauranten kan vente litt.

- Hei, pappa. - Sønn, du er tilbake!

Gi faren din en klem. Hvordan gikk det?

- Fant du den hellige skaffelen? - Du kan se selv.

Det er rett og slett fantastisk!

Pappa? Er alt i orden?

Den er falsk! Visste det! Jeg har tre ord til dere. Rest... au... rant.

Vi må ta en prat. Men i kveld.

Hva vet du om murmeldyret med ansiktet som vender feil vei?

Det skal gi en person kraften til å forandre én ting fra fortiden.

- En av verdens mektigste artefakter. - Det er stemmer.

For eoner siden hersket dronning Ingrid den Ubesluttsomme over verden.

Hun var paralysert av frykten for å ta gale beslutninger.

Men så kom hun på murmeldyrets evne til å se fremtiden.

Du mener evnen til å vite om våren kommer tidlig?

Hun ville endre den kraften, så de både kunne se og endre fortiden.

Alle murmeldyrene ble fanget så hun kunne utføre eksperimentene.

Hun brukte årevis på det, men til slutt fant hun ut av det.

Og murmeldyret med ansiktet som vender feil vei ble født.

Det kunne forandre en bestemt ting i fortiden og dermed endre nåtiden.

- Hva ville dronning Ingrid forandre? - Det var det som var ironisk.

Da hun visste at murmeldyret bare kunne forandre én ting fra fortiden -

- ble hun enda mer besatt av fortiden selv.

Hun tenkte dag og natt på hva hun skulle forandre.

Med tiden ble hun gal.

Og hun brukte det aldri. Det var slik murmeldyret ble tapt for verden.

Min tipptippoldefar laget en journal i det kongelige arkivet.

Jeg har aldri lest noe om denne murmeldyrlegenden.

Det er fordi... Jeg stjal journalen.

- Fytti, fæl! - Hva? Stjal du den, pappa?

Jeg var redd min bror Lapin ville bruke den til å sørge for -

- at jeg aldri ble født, så han kunne bli konge.

I årenes løp har jeg studert journalen for å finne en ledetråd -

- som kan avsløre murmeldyrets posisjon.

Jeg fant en pergamentrull uten annet enn tre hull i seg.

Jeg brukte alle kjente metoder for å avsløre skjulte spor.

- Hva ville du forandre? - Jeg ville utslette murmeldyret.

Ingen bør kunne forandre fortiden. Det kan endre den verden vi kjenner.

En verden uten likørsjokolader hadde passet meg fint.

Dronning Ingrid var kong Zambans kusine.

Jeg husket det da jeg så symbolet på skaffelen.

Hva om de store skattene deres er forbundet?

Du mener at de to artefaktenes kombinerte magi kan avsløre...

Det er tre hull. Sett inn skaffelen. Hvorfor holde spenninga oppe?

- Innrøm at du er helt gira og spent. - Aldri.

Ungdommen...

- De dovne henders øy? - Det låter ganske avslappende.

"Stå vakt når kveldssolen svinner. I nierens skygge skatten du finner."

Imponerende hvordan poesi tåler tidens tann.

Mørkets hamster lærte meg at X alltid markerer stedet.

- Og jeg kan ikke se noen. - Archie har rett.

Det eneste jeg vet om øya er at Carl bor her i Hilly-byen.

- Vent. Kartografen Carl? - Så beleilig.

- Forhåpentligvis kan han hjelpe oss. - Hjelpe oss?

Jeg tar en pause som pensjonist og blir med dere på eventyr.

Så dere ikke blir for høye på pæra.

Vi vil gjerne ha deg med, hvis du kan holde følge.

Ikke bekymre deg. Jeg har glemt mer om eventyr enn dere vet tilsammen.

Jeg må ta imot diplomatene fra Zanubi senere.

Men så fort de har reist, kan vi dra.

- Ok, folkens. Er vi klare? - Absolutt, Hopper.

- Vi har økt vanskelighetsgraden. - Det er så vanskelig som mulig.

Vær litt forsiktig med den roterende kaktusen.

- Jepp. Den er ganske brutal. - Den er grei.

Hva er det neste eventyret?

Sorry, men hvis jeg forteller det, må jeg drepe dere.

- Han tuller, ikke sant? - Sett i gang!

- Hopper, jeg må snakke med deg. - Gina, hva? Du er arkivar.

Beklager, men jeg må trene.

Det haster. Jeg vet ikke hvor jeg skal starte.

Som faren min alltid sier: "Ikke tenk, spytt ut."

- Jeg er søsteren din, Hopper. - Hva?

- Kanskje vi skal stoppe treninga? - Det tar jeg som et ja.

Jeg er ikke kong Arthurs datter. Jeg er datter av den ekte faren din.

- Hva mener du? - Din biologiske far.

Hvordan kan du være min søster? Du er ikke...

En kyllinghare? Det er sant. Du er ganske unik.

De fjærene...

Jeg har en søster! Fy søren! Jeg har så mange spørsmål!

La meg fortelle hvorfor jeg er her. Jeg kommer fra...

Vi kommer fra en skjult øy langt unna.

I århundrer har folket vårt fått mat fra livets tre.

Men i årenes løp ble tréet sykt. Siden da har det gitt mindre frukt -

som betyr at folket vårt er fortapt.

Den dagen du ble til, visste faren vår at du var spesiell.

Han var overbevist om at bare en stor eventyrer kunne redde tréet.

- Da han hørte om en eventyrer... - Faren min?

...bestemte han seg for å ta deg med som baby -

så du kunne bli oppdratt som en.

Bare du, Hopper, kan redde oss.

Hør her. Vi har alle en rolle å spille.

Jeg ble trent som de "utenfor". Det kaller vi alle som ikke bor på øya.

Da jeg kom hit for tre år siden, kunne jeg gli inn som innfødt...

Har du vært her i tre år? Og så har du ikke sagt noe?

- Ikke før planen min var klar. - Planen din? Hvilken plan?

Å finne murmeldyret med ansiktet som vender feil vei og redde tréet.

Var du der i går kveld?

Jeg har lett etter murmeldyrjournalen i tre år, men kunne ikke finne noe.

Få tak i kartet, så vi kan finne murmeldyret.

- Jeg kan ikke stjele fra faren min. - Hva med faren vår? Og folket?

- Vi kan snakke med pappa. - Nei! Du hørte ham.

Kong Arthur tror at murmeldyret må utslettes...

- Hei, gutten min. - Hei, pappa. Pappsen.

Dette er Gina, en av arkivarene i den kongelige eventyrforening.

Det er vår eneste forbindelse. Vi møttes nettopp.

For første gang. Noensinne.

Det er en glede, kong Arthur. Jeg introduserte meg for Hopper.

- Og fortalte at jeg er en stor fan. - Ja! Det var akkurat det hun gjorde.

Vel, da så... Hyggelig å møte deg, Gina.

- I like måte. - Ses senere, pappa.

- Jeg kan ikke gjøre det. - Det må du.

Våre liv ligger I dine hender. Du er vårt eneste håp.

- Hva er i veien, sønn? - Ingenting.

Har det noe å gjøre med at du snakket med arkivaren?

- Nei, så klart ikke. - Du vet du kan fortelle meg alt.

Jeg vet det, pappa. Jeg har tenkt litt...

Hva har jeg sagt om å tenke? Bare spytt ut nå, sønn.

På murmeldyret med ansiktet som vender feil vei!

- Er det et problem at jeg blir med? - Nei, det er ikke det.

Kanskje vi ikke bør utslette det. Kan det være bra å endre fortiden?

- Neil Den magien er farlig. - Hvordan vet du det?

Fordi jeg gjør det. Hva er poenget med å endre fortiden?

- Vi kan redde folk! - Du aner ikke hva du snakker om.