The Eternal Road (Ikitie)

Børsen i New York har kollapset.

Den vestlige verden rammes av nedgangstider og arbeidsløshet.

Stalin har invitert alle verdens proletarer-

- til å bygge opp Sovjetunionen, arbeidernes paradis.

Over 10000 mennesker har flyttet fra USA og Canada-

til det lovede landet.

Over 6000 av dem er amerikanske finner.

Dette er deres historie.

KAUHAVA, FINLAND, 1931

Bra.

Arvo, har du øvd på plystringen?

Bra.

Jeg fikk høre så mange historier om Jussi Ketola-

- at jeg ikke visste hvilke som var sanne.

Fascistene i Finland sa at han var en kommunist.

Men jeg visste at han ikke var det.

Han var blitt en sosialist i USA-

- og trodde på de samme prinsippene som vi gjorde.

Frihet, likhet og brorskap.

Andre sa at han hadde kjempet mot De røde-

i den finske borgerkrigen.

Jeg trodde ikke på det heller.

Jussi var en pasifist.

Han gjorde aldri en flue fortred.

Jeg likte ham fra første stund, -

da han kom for å bo hos oss i Hopea.

Jeg likte hvordan han snakket om familien sin.

Om sin kone Sofia og sine barn.

- Sover du ikke? - Jo da.

Jeg vet med sikkerhet at han bekymret seg for dem-

- og for hvordan de skulle klare seg uten ham.

Sov nå.

Bli her, og ti stille.

- Hvorfor er dere her midt på natten? - For fedrelandets skyld.

- Kan det ikke vente til i morgen? - På tide å dra, Ketola.

Han drar ingen steder! Skam dere!

Sofia! La være! Bare ring politiet.

- Pappa! - Slipp meg!

Ingen fare.

De kommer ikke til å gjøre noe. De vil bare skremme meg.

Kan jeg ikke engang få kle på meg? Slutt, for helvete!

Hold kjeft, din jævla kommunist!

Du skal til den evige veien, Jussi. Til Sovjetunionen.

Det er jo dit du lengter. Der kan du være blant likesinnede.

THE ETERNAL ROAD

GRENSEOMRÅDE!

Hvis han rører seg, skyter du ham.

- Det samme gamle. - Det tillater vi ikke lenger.

Tillater dere ikke patriotisme?

Transporter over grensen er forbudt.

- Dette er folkets vilje. - Hva er navnet ditt?

Hvorfor vil du vite det?

- Politiet vil spørre om det. - Ti stille.

Er det sånn en landssviker ser ut?

Vi kan ikke ta ham med tilbake. Da dreper vi ham heller her.

Du vil få uskyldig blod på hendene dine.

Hør på meg. Jeg er ikke kommunist.

Jeg har hverken kjempet mot hvite eller røde, men...

Ti stille!

Det finske staten vet ingenting om dette.

Vil du dø her, eller i myra, så vi slipper å grave en grav?

Det er vel gravfølgets problem. For meg spiller det ingen rolle.

Karvinen. Drep dyret.

Vi trenger vel ikke å drepe ham?

Etter ham!

Holdt! Holdt! Du får ikke krysse grensen!

BASERT PÅ EN SANN HISTORIE

Velkommen til Sovjetunionen, kamerat Ketola.

Kallonen, fra Folkekommissariatet for innenrikssaker.

PETROZAVODSK, SOVJETUNIONEN

Hvordan behandler de deg her? Trenger du noe?

De behandler meg bra.

Kan jeg få penn og papir, så jeg kan skrive hjem?

Selvfølgelig. Vi på NKVD har bare hørt gode ting om deg, Jussi Ketola.

Du er arbeidernes venn.

Du bygget et hus i Finland med penger du tjente i Amerika.

Kone og to barn. Du er en bra mann.

- Jeg gjør mitt beste. - Har du noen beskjeder fra Finland?

- Hva slags beskjeder? - Post, til Sovjetunionen.

- Nei, jeg har ingen beskjeder. - Er du helt sikker?

Du har ikke med deg noe?

Bare en kule i skulderen og underbukser.

Bra. Vi vil hjelpe deg med å klare deg her.

- Jeg vil bare komme meg hjem igjen. - Bra at noen vil dra herfra også.

Det er mange som kommer hit frivillig.

Alle verdens arbeidere tror på Sovjetunionen.

Ja... Hvis du trenger noe, hva som helst, så må du ikke nøle.

Spør etter meg. Kallonen var navnet.

Min kjære kone Sofia...

...fortell Arvo at han er mannen i huset til jeg kommer tilbake. Jussi.

Ketola! Har vi Jussi Ketola her?

Helvete! Det er ham!

- Ketola! Det er ikke sant! - Max.

I egen person, broder.

For å drive inn en gammel gjeld. Du skylder meg tre dollar.

Hvor mye blir det etter 20 års rente? Samme det, dette er verdt det.

Se, du er på forsiden. Jeg skal finne noen klær til deg.

Herregud! Mater du deg med dette?

Hva gjør du her?

Jeg bygger et sosialistisk paradis i Karelen.

Du vil like deg her.

FLERE KIDNAPPINGER I FINLAND

Jeg fortalte dem at vi jobbet sammen på skyskraperne i New York.

- Jeg har fikset en jobb til deg. - Jobb? Jeg kan ikke bli her.

Ro deg ned, nå. Sånn.

Her finnes det mer penger enn i New York. Stol på meg, Jussi.

- Det er nok til deg også. - Ja, sikkert.

Men jeg drar hjem så snart jeg får løst dette rotet.

Men du drar ikke i kveld.

Vi har egne butikker og et operahus.

Det er ikke som 5th Avenue ennå, men man venner seg til det.

Det har kommet arbeidere fra Canada.

De tok med seg verktøy, maskiner, biler, traktorer... Alt mulig.

Amerikanerne tar seg av jordbruket, og canadierne ordner skogbruket.

- Hvor mange finner er det her? - Tusenvis! Titusenvis!

Mange arbeidere har besvart Stalins kall.

Skjønner du det ikke, Jussi? De bygger arbeidernes paradis her!

Tenk, finnene i Ontario tok med seg en hel teglfabrikk!

Står til, kamerat?

- Dette er som en privat klubb. - Skal ikke alle være likeverdige?

Stalin har gitt oss frynsegoder som takk for hjelpen.

Du slipper inn på restauranter og kan få ting fra partiets butikk.

- Hvilket parti? - Kommunistpartiet, så klart!

- Jeg er ikke medlem. - Hvem er vel det?

Tenk deg hvilke muligheter vi har her.

Elskling! Jeg kommer straks.

Skål for nye muligheter. Bånnski.

- Jeg skal fikse en leilighet til deg. - Nei takk.

- Vil du hjem til fascistiske Finland? - Jeg skrev at jeg kommer snart.

- Du burde ikke snakke om å dra. - Hvorfor ikke?

Hvorfor har du hastverk? Du trenger mer vodka. Det er 250 km til grensen.

Kom, Jussi! Nå håver vi inn fangsten!

Karelens yankeer leder...

Det er yankeenes tur til å kaste!

Jeg visste at Jussi ville være interessert i amerikansk sport.

Tror du dette kan bli Sovjetunionens nye nasjonalsport?

Neppe. Det minner for mye om De hvites boball.

Karelens yankeer kaster...

Kom på besøk hos meg i det store huset i morgen klokken to.

- Hvorfor? - Vi skal prate om historie.

Vi vet at du var på De hvites side i 1918.

- Jeg ble truet med våpen. - Likevel.

Du er nok den eneste i hele Sovjet som har kjempet mot Den røde armé.

Jeg ble tvunget, som sagt. Jeg fjernet lik drept av andre.

Tvang de deg også til å skrive til kamerat Strang i Amerika-

- før han kom hit? Avtalte dere å spionere?

Mener du alvor?

Jeg vet at du spiste middag hos Strang.

Vet du hva jeg spiste?

Nei, men det kan jeg enkelt få vite. Det kan du være sikker på.

Det er et innviklet spill. Jeg liker enklere sporter.

Det store huset, i morgen klokken to.

Nå er det moskvaboernes tur til å kaste!

Dynamo Moskvas kaster er nummer 14...

Min kjære kone Sofia. Jeg skriver dette fra et sykehus i Petrozavodsk.

Etter at jeg ble bortført... Bla, bla, bla.

Brevet du sendte til Finland. Det er blitt undersøkt.

- Ble det ikke sendt? - Du har ikke lov til å sende brev.

Du er under overvåkning.

Kodeknekkerne våre har dekryptert koden.

- Det er best for deg å tilstå. - Tilstå hva da?

Du ble sendt hit av Finlands hemmelige politi.

Hele kidnappingen var iscenesatt.

Vi bygger opp Sovjetunionen her, og den har fiender på alle kanter.

Kapitalistiske Amerika har sendt spioner hit blant arbeiderne.

De leter etter våre svake punkter.

- Du snakker engelsk. - Det gjør meg ikke til spion.

Nei, men det hjelper deg med å bevise at du ikke er en fiende.

Dette er jo helt sprøtt.

Vi vil vite hva amerikanerne snakker om, -

og hvem som snakker.

- Jeg har fortalt dem at du kommer. - Jeg skal hjem. Det var avtalen.

Vi har ingen avtale.

Hvis du vil hjem til familien din, må du bevise at du er på vår side.

- Dette er ikke mitt pass. - Nå er det det.

Jussi Ketola finnes ikke i Sovjet, men det gjør Jussi Kari.

Heretter drar du dit jeg beordrer deg.

Og du gjør som jeg sier.

- Hvorfor tror han at vi er spioner? - Er du det?

- Selvfølgelig ikke. - Da er det jo ikke noe problem.

Men jeg har aldri sett noe sånt før, selv ikke fra Kallonen.

Innser du ikke at et sovjetisk pass er et verdifullt dokument?

Du vil få færre problemer hvis du spiller deres spill.

- Fortell dem noen gode historier. - Hva slags historier?

Sånne som holder dem fornøyde, så de får skrevet rapportene sine.

Jussi Kari!

Kari, Jussi. Det er et kort og bra navn.

Sigar-Jussi.

ØSTKARELEN, SOVJETUNIONEN

John Hill.

KOLKOSEN HOPEA

PROLETARER I ALLE LAND, FOREN DERE

Her er han. Jussi Kari.

En liten gave fra Kallonen.

Sett dere nå.

Min kone, Martta.

- Velkommen. - Takk.

Kom og sett deg.

La oss be.

Kristi lys lyser opp vår dag.