Supergirl

Tidligere i serien...

- Da kan vi bli som Romeo og Juliet. - Du må lese hele boken.

- La meg hjelpe deg med å glemme. - Glemme? Jeg sendte ham vekk.

- Jeg kjøper CatCo. - Si at du stanset ham.

Nei. Jeg kjøpte CatCo.

Mamma!

Ja vel, småen.

Du må hente meg kl. 17.30.

Mrs. Queller henter deg. Jeg må i noen møter.

Det glemte jeg.

Det er min første dag i dag.

Du husker vel at jeg sa at dette var en fantastisk sjanse?

Det jeg siktet til, var penger. Jeg kommer til å tjene mye.

- Husker du da vi vår ved havnen? - Ja.

- Løftet noen tårnet med deg? - Nei.

- Det var ganske stort. - Det var ganske stort.

Jeg var så bekymret for deg.

Mødre får et adrenalinrush når barna deres er i fare.

Jeg var like sterk som ti mødre.

Jeg tror at det ville ha krevd 30 mødre.

Det var ikke store greiene. Du forstår når du får barn selv.

- Så hyggelig, Miss Luthor. - Teschmacher, ikke sant?

- Beklager. Jeg beundrer deg sånn. - Takk, Eve.

Vil du ha kaffe? Svart, ikke sant?

Jeg spurte assistenten din på L-Corp-

- om hva du liker. Jeg hater også laks.

Takk skal du ha. Ja, kaffe hadde vært godt.

- Kan du ikke bruke den heisen? - Nei. Bare sjefen bruker den.

- Tøys. Alle burde få bruke den. - Ja vel.

- Miss Luthor? Det var uventet. - Ting ordnet seg på L-Corp.

Så bra. Jeg ville takke deg for at du reddet CatCo.

Vi må holde deg oppdatert, kanskje via ukentlige møter...

Nei. Jeg kommer hver dag.

Hver dag?

Ja. Jeg har organisert L-Corp slik-

- at jeg kan lære meg hvordan CatCo opererer.

Ja vel.

Du virker overrasket.

- Lena. Velkommen til CatCo. - Det var ikke nødvendig.

Det er familietradisjon. Første skoledag får man en kalender.

Så nydelig. I Luthor-huset-

- fikk vi privatetterforskere til å granske lærerne.

- Visste du at hun skulle komme? - Ja, hun skrev til meg i morgen.

Jeg burde ha gitt klarere beskjed, beklager.

Jeg har dårlig samvittighet, for vi er ikke klare for et lederbytte.

Vi har ikke engang et kontor...

Jeg trenger ikke noe kontor. Det er en ny direktørtrend.

Vi liker å gå fritt rundt, spørre og snappe opp samtaler.

Da forstår vi hva som foregår. Mye lettere uten skrivebord.

Kan du skaffe meg mappen på Edge-granskningen, Kara?

Det er noe jeg må gjøre. Kan jeg gi deg den senere?

- Ja da. - Beklager.

- Noen andre kan gjøre det. - Nei da, jeg kan finne den.

- Jeg angriper ikke smaken din. - Det trodde jeg ikke før nå!

Sånn er det. Ok? Si at du er enig, Winn.

- Jeg bør neppe blande meg inn. - Du er på min side.

Ja, liksom!

Tja...

Hva? Winn? Jeg reddet livet ditt.

Det har alle andre her også gjort.

Hva betalte du ham for å være enig?

Hei, hei! Hva er dette for noe?

Vi klarer ikke å bli enige om en viktig detalj i bryllupet:

Band eller DJ.

Hjernen reagerer på musikk som på stimuli som smak og lukt.

Låter ikke sangen som den pleier, liker du den mindre.

Derfor er det mindre sjanse for at du danser, så jeg sier DJ.

Å, gi deg!

Er det generell beredskap?

- Får ikke bare analytikere beskjed? - De la meg til på listen.

Jeg vil vite hva som foregår.

Betjent Sawyer kom med dette.

Vi trodde at vi kunne se noe politiet ikke kunne se.

Hun ranet to banker.

- Hvor er vaktene? - Bevisstløse på gulvet.

- Vet vi hvorfor? - Kanskje gass.

- Men prøvene var negative. - Hun gikk bare rett inn.

Ingen våpen av noe slag.

Alle flyttet seg, og hun forsynte seg.

Det har gått en alarm i krysset av 25th og Cedar.

Der har vi vår nye venn.

- Jeg har trengt deg opp i et hjørne. - Har du det?

Hva gjorde du med dem der oppe?

Jeg ville bare leke. Men de ville ikke leke med meg.

Du slipper ikke unna.

Du tror at du er katten og jeg fuglen.

Men det er omvendt.

Bli med meg, så blir du lykkelig.

Penger betyr lykke, skjønner du. Mer penger, mer lykke.

Prioriteringene dine er helt på trynet.

Ja, ikke sant?

Sett ned vesken.

Pass på at de er i god behold.

Alle ut av banken! Ut nå!

Kara, Kara... Alt er i orden.

- Alle nivåene er normale. - Ser du? Dette er unødvendig.

Ingen husker noe. Gjør du det?

Jeg følte at veggene kom nærmere og at jeg ble kvalt der inne.

- Du fikk klaustrofobi. - Det er et menneskelig problem.

Du opplevde det da du kom til Jorden første gang.

Jeg må finne ut hvem hun er.

Akkurat nå er du vårt beste spor.

Jeg trodde ikke at du kunne lese henne tanker.

Nei. Men jeg kan se etter parapsykologisk aktivitet.

Verdens beste sjef.

Hun har parapsykologiske evner, men er ikke som meg.

Det er spor etter psioniske forstyrrelser.

- Slike som meta-mennesker bruker. - Jeg sjekker databasen.

Jeg følger med på unormal aktivitet imens.

Finner jeg henne, tar jeg henne.

Hun overrasket meg sist. Det skjer ikke igjen.

Selv om jeg tar over, betyr ikke det at avtalene ikke gjelder.

Jeg må ringe deg opp igjen.

Ja. Hva?

Ja vel.

Det oppsto en krangel mellom jentene før klokken ringte.

Stemningen ble opphisset, og Ruby slo Stephanie.

Hva mener du med "slå"? Dyttet hun henne?

- Nei. Hun slo henne i ansiktet? - Går det bra med Stephanie?

- Ja. Det ble med det ene slaget. - Dette ligner ikke Ruby.

Ruby oppfører seg veldig bra. Jeg ble sjokkert da det skjedde.

Er hun normal hjemme? Sover hun godt?

Ja. Ingenting er utenom det vanlige.

Du er aleneforelder. Har det vært noen konflikter med Rubys far...

Det er ingen far der, bare oss.

Jeg mente ikke å snoke.

Vi vil bare vite hva som foregår og vite at det var et engangstilfelle.

Jeg er enig.

I dag av alle dager... Kom.

- Hvordan går det? - Jeg er sent ute.

- Til hva? - Lena innkalte til møte.

- Gjorde hun? - Sa hun ikke det?

- Nei. - Der er du, Kara.

- Jeg prøvde å rekke det, men... - Bra møte?

Ja. Jeg snakket med alle avdelingene. Jeg savnet det.

Jeg må ta den.

- Hvor skal hun? - Hun er journalist.

Tenkte du at jeg ikke hadde lyst til å være der?

Du er vel for opptatt til å geleide meg rundt.

Det skal jeg ikke.

Men det er jeg som har drevet denne bedriten i et år.

Ja vel. Jeg har et møte med annonseavdelingen om 20 minutter.

- Vi ses om 19 minutter. - 20 blir bra.

Sniker du deg innpå en med parapsykologiske evner?

Går det bra, Supergirl?

Si at du kan gjøre noe.

Jeg kan prøve å skape et skjold som kan beskytte henne.

- Kommer det til å virke? - Jeg vet ikke.

- Noen andre er med på leken. - J'onn.

Vennene dine bør være forsiktige.

J'onn?

Nå er det bare oss.

Sinnet er sterkere enn materien.

- Hva gjør du? - Frykt er et mektig våpen.

Kara...

Kara.

Kara, Kara. Jeg er glad i deg.

Mamma?

Fordi solen til Jorden er gul, kommer du til å få store krefter.

Du kan gjøre fantastiske ting.

Supergirl? Supergirl!

Jeg er her.

Jeg er her.

Jeg klarte ikke å holde henne unna. Hun er usedvanlig mektig.

- Hva skjedde? - Samme som sist.

Jeg har funnet henne. Gayle Marsh. En lovlydig jente-

helt til hun begynte å rane banker.

Politiet kaller henne Psi fordi hun brukte psykologiske ransmetoder-

- i en rekke bankran i småbyer i Midtvesten.

Jeg vil bruke den parapsykologiske demperen til å stanse henne.

- Bra, agent Schott. - Digger å bli kalt det.

Men vi må finne ut hvordan hun infiltrerer sinnet vårt.

Jeg drar til stasjonen og sjekker vitnerapportene.

Jeg må prate med deg.

Skikkelig hemmelig. Hva skjer?

Jeg vet hva hun gjør.

Hun går direkte på folks frykt.

Hvordan vet du det?

Jeg så moren min.

Jeg så...

...Krypton eksplodere. Jeg gjenopplevde min siste stund der.

Og så være innestengt og sveve gjennom rommet så lenge, -

- vel vitende om at det livet var over.

Psi plasserte meg i den situasjonen igjen.

Jeg var fanget og alene. Det var...

Det var så stille.

Stillheten var det verste.

Jeg følte meg avskåret fra alt og alle jeg kjente.

- Vi må stanse henne. - Si det til J'onn...

Nei, de blir bare bekymret.

Du må løse dette, det er derfor jeg prater med deg.

Å endre på den parapsykologiske demperen vil vel hjelpe?

Ja, siden vi vet at hun bearbeider fryktsenteret.

Fint.

Det er Lena. Jeg må gå.

Du, jeg...

Jeg er lei for dette.

Jeg klarer meg, Wynn.

Havnet du i slåsskamp? Hva var det som skjedde?

- Hun kalte meg løgner. - Hvem bryr seg om hva hun sier!