Spartacus

Huset Batiatus har falt.

Spartacus og de rømte gladiatorene har herjet Capua i ukesvis.

Den unge adelsmannen Seppius har sendt leiesoldater etter dem...

Der!

Bak deg!

Jeg tror mannen er død.

Agron!

Forsyninger. Vær raske, ta alt av verdi.

- Spartacus, blotter du ham for solen? - Nei.

Jeg sender en beskjed.

Til en gammel venn.

Pompey var en tåpe som angrep Sertorius uten forsterkninger.

Når har Pompey noensinne latt fornuften råde?

Han blir eldre, men har ungdommens kampmot.

Der ungdommen styrter kan modenheten ta til vingene.

Romerriket mister Hispania hvis Pompey ikke får hjelp.

Hvem skal lede de styrkene? En fersk praetor, kanskje?

Jeg tjener republikken. Vi går til kamp hvis vi får ordre om det.

Praetorkappen har ikke fått en rynke før han snakker om krig.

Jeg snakker kun om viktige saker.

Vi må ikke utenlands for å finne dem.

- Ikke mens Spartacus er på frifot. - Han er ikke min bekymring lenger.

Flere av Seppius' menn ble drept ved Capua.

Jeg fikk beskjed om at en av de døde hadde navnet ditt skåret i brystet.

- Et uheldig bånd. - Som raskt må kuttes.

Cossutius venter på meg. Beklag til datteren din-

- at jeg ikke kunne være her og beskue henne.

Skuffelsen kan mildnes med løfter om senere møter.

Kom, la oss spise.

Konsulene vil foreslå å sende deg til Capua straks.

Dette er et lite opprør som ikke fortjener en praetors oppmerksomhet.

Du førte thrakeren hit, Gaius.

Du ga beskyttelse til Batiatus like før huset hans ble massakrert.

En massakre som datteren min nesten ble offer for!

Varinius støtter Seppius. Hvis han overvinner Spartacus-

- vil den seieren bli brukt for å ydmyke deg.

Ta deg av dette, eller glem å stige høyere i Senatet.

Åtte flere romere har blitt sendt til dødsriket.

Peirastes! Bytt ut tre med stål, for de som er klare.

Vitus, Pyrrhus, Lysandros. Del ut disse ut fra evner.

Spartacus, vi trenger mat, ikke flere våpen.

Sverd og mynter var alt de hadde.

- Crixus' menn lyktes bedre. - Rhaskos.

- Hvor er Crixus? - Han leter etter halliken Marcellus.

Mennene dine har gjort det bra. Gi like porsjoner til alle.

- Dere har mer enn nok! - Skaffet med blod og fare.

- Hva har de gjort? - Del alt, jeg spør ikke igjen.

Jævla gallere.

Rhaskos er en egoistisk tåpe, kun opptatt av sitt eget begjær.

Ingen skal sulte i kveld, det er alt som betyr noe.

- Og i morgen? - Da dreper vi flere romere.

Jeg vil se dem alle døde, -

men ikke hvis det koster deg livet.

Jeg har vist meg å være vrien å drepe.

Du har ingen likemann.

Men de mindre begavede burde bevege seg mot fjellene i øst.

Der er det mye vilt og færre romere.

- Det hadde vært klokt. - Hvorfor er vi her da?

Hva holder oss her? Så nært Capua...

Spartacus!

Jeg hører at du vil kommandere mennene mine.

Nei.

Jeg fortalte hva som var rettferdig. Du hadde gjort det samme selv.

- Jeg skal snakke med dem. - De hører heller på deg.

Du har vært inne i byen igjen.

- Du kan bli avslørt. - Jeg ble kun sett av Marcellus.

Han kommer aldri til å nevne det.

- Bar blodet hans frukter? - Et navn.

Trebius.

- Slavehandleren? - Fører han oss til henne?

Marcellus fortalte at han solgte Naevia.

- Hvor finner vi ham? - Han kommer til Capua for å handle.

- Og ha seg i Arminius' horehus. - Det burde lette hjertet ditt.

Det forblir tynget til Naevia er tilbake i armene mine.

Jeg snakker med dem nå.

Crixus.

Har du sett Doctore?

Ludusen var livet hans. Å se de som ødela den hadde knust ham.

Han slåss som en dame! Drep ham, for faen!

- En skuffende oppvisning. - Beklager, det var de beste vi fant.

Publikum krever noe spektakulært.

De må avledes så byen ikke faller for aggresjon og panikk.

Gladiatorer og leker, mens Spartacus herjer fritt.

- Broren din har kontroll, Seppia. - Trøstende ord.

- For de åtte som ble drept i dag. - Åtte?

Beklager, noen viktige saker forsinket meg.

Er det sant at Spartacus har drept åtte menn til?

Det er uviktig. Spartacus skal bli stilt til ansvar.

Og kjære fetter Sextus skal bli hevnet.

Eller så ender du som ham, så jeg blir værende ubeskyttet.

Hvilken bror kan vel forlate en så kjær slektning som deg?

En skuffende oppvisning.

- Jeg har ikke noe av verdi. - Vi vil bare ha noen ord.

- Det har jeg heller ikke. - Du var Batiatus' mann.

- Du tar feil. - Oenomaus, ble han kalt.

Flaks at du ikke er ham, han anklages for å ha angrepet sin dominus.

Det er utlyst en stor dusør for ham.

Dusøren for Spartacus er enda større.

Hvis han ble avslørt, kunne en som deg fortsette å være en annen.

Som sagt, jeg har ingenting av verdi.

En mindre belønning, altså.

Tilgi meg!

Du er ikke Batiatus' mann.

- Du burde ikke være ute. - Jeg ville se månen.

Janus elsker å se på den.

Varro bar ham på skuldrene, og han prøvde å dra månen ned.

- Kanskje han gjør det en dag. - Men ikke fra farens skuldre.

Janus er for ung til at minnene fester seg.

Jeg tviler på at han hadde gjenkjent meg.

Du er moren hans. Årenes gang svekker ikke det båndet.

Han kommer til å lyse opp som solen når han ser deg.

Jeg har ikke drømt om annet siden vi ble adskilt.

Mira snakker om fjellene i øst. Jeg vurderer å sende ut jegere.

- Broren din og Janus er i området. - Månen er nærmere.

Jeg kan gjøre avstanden kortere.

Tror du ikke jeg har lengtet etter det?

Å være langt fra alt dette? Jeg er en rømling, som alle her.

Hvilket liv kan jeg gi sønnen min i en slik skygge?

Ikke noe, innenfor republikkens grenser.

Myntene jeg har tatt fra romerne siden vi rømte.

Nok til at du og din sønn kan reise langt herfra.

Varros' siste ord handlet om deg og Janus.

At jeg skulle ta meg av dere.

Det var ikke noe han behøvde å si.

Gi Crescentia beskjed om at jeg må utsette måltidsmøtet vårt.

Og svar på festinvitasjonen fra Varus.

Vi kommer ikke til å dra dit.

Jeg vet at du misliker ham, men han har et stort nettverk.

- Vi må vise oss der. - Faren din vil noe annet.

Han sender meg til Capua for å ta meg av Spartacus.

Jeg skal snakke med ham. Du har blitt praetor, Gaius.

Du skal ikke måtte jakte på rømte slaver.

Men det må gjøres.

Jeg lover at vi er tilbake i Roma før barnet vårt kommer til verden.

- Vi? - Du blir naturligvis med meg.

- Det blir jeg ikke. - Ut!

Jeg ga huset Batiatus beskyttelse-

- utelukkende for å skjule blodet du har på dine hender.

Det som hendte Licinia var et uhell.

Hun var en jævla kjerring!

Ingen som kjenner til dåden kan uttale seg mer.

La oss legge det bak oss.

Det skal jeg gjøre.

Gjør deg klar. Vi reiser mot Capua-

- og en slutt på Spartacus' forbannelse.

Tror du på noe Marcellus har sagt med sverdet mot strupen?

Jeg hjelper Crixus mot Arminius i horehuset.

- Følger vi den jævla galleren nå? - Du har ikke lovet å hjelpe.

Jeg klandrer deg ikke hvis du blir her.

- Jeg følger deg. - Jeg var med da jeg hørte "horer".

Unngå unødvendige farer og krangler med gallerne.

Peirastes leder jegerne, han følger deg til sønnen din.

Du har vært for lenge borte fra ham.

Gjør ham til en mann, så jeg kan møte ham som en bror.

Jeg skal fortelle Janus om deg.

Om mannen som elsket faren hans høyere enn noen annen.

- Hun reiser. - Det var på tide.

- Som mye annet i kveld. - Dette er ikke din kamp.

Jeg ga deg mitt ord. Blod og ære.

- Det betyr fremdeles noe. - La oss fremkalle romerske hyl.

Gå!

Trebius!

Hvor er Trebius?

Hvor?

Kom deg opp, kjerring!

Trebius.

- Jeg vil ha et ord med deg. - Nei takk.

Nei!

- Mannen din? - Flere vakter!

Trebius, din jævel!

Han solgte meg og Duro til Batiatus.

- Han fikk broren min drept! - Han vet hvor Naevia er.

Han overlever ikke lenge.

- Jeg trenger bare et øyeblikk. - Det får du.

Han møter sin død, det er det eneste som betyr noe!

Du solgte en kvinne fra huset Batiatus.

Mørk i huden, med sin dominas merke på skulderen.

Hvor er hun?

Dra til helvete, jeg er allerede død.

Du har fremdeles liv i deg. Snakk, og få en rask slutt på det.

- Sørover? - Villaer og gårder, langt fra byen.

- Ble hun solgt dit? - Nei, sendt fra dominus til dominus.

En gave fra Batiatus for å sikre støtte i kampen om å bli aedile.

- Hvor godt bevoktet er disse stedene? - Gudene selv kan stå vakt!

Hvor mange villaer finnes det sør for oss?

- Hvordan finner du Naevia? - Bare noen få eies av mektige menn.

Pikker Batiatus sugde for sin egen status.

Vi må ut i lyset, dette må gjøres forsiktig.

Snakker du om forsiktighet? Stormen ber brisen roe seg!

Det hjelper ikke Naevia at du dør.

Hun har vært borte for lenge. Jeg har ikke tid til funderinger.

- Det har ingen av oss. - Hva mener du?

Med sitt siste åndedrag snakket Trebius om Roma.

Og døden som har blitt sendt for å vaske oss vekk i elver av blod!