Gilmore Girls

-Mer brokkoli, bestefar? -Ja takk. Det er kreftforebyggende.

Appetittforebyggende.

Du burde spise mer grønt, Lorelai.

-Jeg spiser en $ 5-seddel senere. -Har dere sett de nye $ 20-sedlene?

-De er ferskenfargede. -Fersken? Perfekt.

Spiser jeg den også, får jeg både frukt og grønt.

Så vi ikke noen nye $ 20-sedler i Atlantic City, Emily?

-Jeg tror det. -Hvordan gikk det? Bra?

Veldig.

Siskel uttalte seg. Og du?

-Jeg avstår. -Det er et ømtålig emne.

-Da prater vi om noe annet. -Så glorete.

Så talte Ebert.

Hvorfor vanlige skilt, om de kan være store og blinkende?

De nye spilleautomatene...

lager ikke bare irriterende dingelyder.

De kjefter på deg.

Pratet de med deg? Det var ikke deg selv, da?

De prater. Jeg kan bekrefte det.

En av dem skrek hele tiden: "Lykkehjulet!"

Parkeringsplassen på hotellet hadde plasser for campingbiler.

-Ikke si det engang. -Og promenaden...

Jeg har alltid villet se Atlantic City Boardwalk.

Det kan du spare deg.

Tøm en full søppeldunk på verandaen...

og ta en tur i søpla.

Det var faktisk en ganske vellykket tur.

Ikke helt etter vår smak, men klientene var begeistret.

De var for ruset til å vite bedre.

Det er liksom poenget.

To holdt det gående hele natten, og luktet slik.

-Det var en smule udelikat. -En av dem, en gift mann...

hadde en lang samtale med...

for å si det på en pen måte, en kvinne med et tvilsomt rykte.

Tar horer seg betalt for å prate?

Det spørs hva de gjør mens de prater med deg.

-Rory. -Unnskyld.

Slikt forventer jeg av din mor, ikke deg.

-Det var bare en spøk. -Yale utvider hennes horisont.

-Digger var i sitt ess. -Du mener at Jason var i sitt ess.

-Han sviret i vei med de beste. -Sviret du, pappa?

Jeg spilte craps. Uten vinnerlykke.

Hva blir det neste Jason planlegger for klientene deres?

Vårferie i Cancún, så drinkene serveres på nakne mager?

-Jeg liker ikke at du sier sånt. -Ikke jeg heller.

Jeg kan forsikre om at det ikke vil bli nakne mager.

Om du setter drinken din på pappas mage er det ok. Dere er gift.

Og de smakløse gavene han delte ut.

Vi hadde fått laget små ruletthjul med firmanavnet vårt på.

De gjorde stor lykke. Perfekte til en formanns bord.

-Jeg har en til hver. -Ikke gjør det. Dette er flaut.

De er søte.

De eier ikke klasse, de er så typisk Digger.

Det var kjælenavnet hans som gutt, han er litt hårsår der.

Han har aldri hørt meg si det.

Du sa det ved crapsbordet, og han ble slått ut.

La oss snakke om noe annet enn New Jersey.

Den er jeg med på.

Har dere lest noen av Rorys artikler i Yale-avisen?

-Vi har lest alle sammen. -Godt gjort, Rory.

- Yale Daily News er heldig som har deg. -Det er ikke så viktig.

-De har rett. Rosen er fortjent. -Om ikke lenge er du redaktør.

-Jeg er ikke engang i staben ennå. -Ikke?

Dette er prøver for å bli godkjent.

Man må skrive noe for hver avdeling.

Godkjennes de, blir du en del av staben.

Reportasjen om lacrosse-kampen var veldig spennende.

I to sekunder ga jeg nesten blanke-du-vet-hva...

i lacrosse.

Jeg likte artikkelen om de nye fondene...

til bevaring av Divinity Quadrangle.

-Du skrev så godt. -Vi laminerer alle artiklene dine.

-Så fint. -Ja!

Et øyeblikks triumf.

Det virker som en besynderlig arkaisme.

Er du en god journalist, hvorfor bry seg...

med å skrive alle disse prøveartiklene?

Tradisjon. Alle våre forgjengere måtte gjøre det.

Hadde de nektet, ville vi ikke måttet gjøre slikt nå.

-Hva ser du etter? -Artikkelen min.

Jeg anmeldte kammermusikk-konserten.

Den må være der et sted.

Det er en annen ting. De trykker alt.

Det var rart.

De ville trykket selv en vaskeanvisning.

-Den står ikke her. -Umulig.

-Jeg har sett godt etter. -Det må være en feil.

Den står ikke her.

Så undulatene vil skite på noe annet i morgen.

Alle er så kjipe.

Morn.

-Hei, Doyle. -Hei, Rory. Kaffemint?

Nei takk.

Jeg er avhengig av dem. Som Bob Woodward.

Ikke at jeg kopierer ham. Hva skjer?

Er det noe galt med anmeldelsen min?

-Den om kvartetten? -Kammermusikk på Sprague Hall.

Ja visst.

-Kom den for sent? -Nei, helt punktlig. Du er flink.

-Men dere trykket den ikke. -Nei.

-Plassproblemer? -Nei, vi har alltid plass.

Den var bare et langt gjesp.

-Et gjesp? -Ja.

Kammermusikk-konserter er ofte til å gjespe av.

-Vakker musikk, men null sceneshow. -Jeg mente skrivingen.

-Var skrivingen et gjesp? -Slapp av. Du gjør det bedre neste gang.

-Ja visst. -Moren min likte den.

-Likte hva? -Konserten. Hun er gammel. Unnskyld.

Klart det.

-Kom ikke artikkelen din på trykk? -Nei.

Det gjorde min. Fint. Jeg kjøper et rundstykke.

Brukte han faktisk ordet "gjesp"? For en drittsekk.

-Slå ham der det gjør vondt. -Han gjør bare jobben sin.

-Han kunne vært mer diplomatisk. -"Gjesp" er en fornærmelse.

Jeg var trøtt da jeg skrev det, så jeg var neppe på mitt beste.

Jeg burde skrive artiklene først og studere etterpå.

Men gjespegutten trenger likevel en lærepenge.

Gi ham et spark i gropa.

Du er ikke særlig god med trusler.

-Nei, dessverre. -Jeg får bare se på det som erfaring.

-Hva er klokka? -15.55.

Fem minutter til praten med Dave. Jeg må hjem.

-Er vi fortsatt sure på ham? -Det er vi ikke.

Stemmer. Da må det være Jackson.

Vi er sure på ham for noe han sa til Sookie.

-Det er vi ikke. -Sikker?

Gypsy, da. Er vi sure på mannen hennes?

-Hun er ikke gift. -Dette plager livet av meg.

Hvordan har Dave det?

Bare bra. Men han skulle ikke vært 5000 km unna.

Hvordan tok han nyheten om at dere erstattet ham i bandet?

-Han ble litt snurt. -Derfor er vi sure på ham.

-Vi er ikke sure på Dave. -På Jackson, da.

Jeg savner den gutten.

-Han kommer vel hjem til jul? -Best for ham.

-Jeg er framme. -Hils babyen fra meg.

-Finn ut hvem vi er sure på. -Ikke på noen.

Vi er alltid sure på noen.

Hei. Døra sto oppe. Er de ikke hjemme?

-De er hjemme. Jeg er ikke velkommen. -Hva?

-Lorelai, kom inn. -Jeg blir diskriminert.

Gå og kos deg.

-Får ikke Michel komme inn? -Nei.

-Jeg er Rosa Parks. -Hvorfor får ikke Rosa komme inn?

-Han nøs. -For fem dager siden.

Jeg tar ingen sjanser med babyen.

Dette er et forretningsmøte. Babyen skal ikke være med.

Han er én uke gammel. Skal han se en film, kanskje?

Jeg fikk støv i nesen. Jeg nøs. Jeg er ikke syk.

-Kom inn. -Beklager.

Ikke morsomt.

Der er han.

Lille Davey, titt-tei.

For en nusse-dusselig nese.

Nei, tante Lorelai har nesa di. Vil du ha den tilbake?

-Han viser ingen tegn til det. -Da beholder jeg den.

Noe så begredelig.

-Han sa sitt første ord i dag. -Hvem? Michel?

-Hva sa han? -"A-oopah."

Sa du "a-oopah"?

Du er så talentfull. Vet du det?

Om jeg spyr, vil du ha det på buskene eller gresset?

-Michel, liker du ikke babyer? -Vet ikke. Har aldri vært nær en.

Trodde jeg fikk sjansen i dag.

-Jeg har med småkaker. -Supert.

Vil du ha en, Michel?

Så jeg ser enda begredeligere ut, som sitter alene og spiser?

-Nei takk. Kan vi begynne? -Ok.

Jeg kan rapportere at Dragonfly er knust...

og plukket fra hverandre...

og ser nå verre ut enn noen gang...

og ingen fatter at det kan bli fint igjen.

-Flott. -Det er store, flygende dingser her.

Men vi er helt i rute.

Da jeg dro holdt rørleggeren på å lesse av...

alle slags imponerende kobberrør, så det er vel et godt tegn, og...

Bruce.

-Hallo. -Jeg trodde du var reist.

-Jeg kom tilbake. -Fint for deg.

Bruce er ikke bare jordmor, hun er også ammespesialist.

-Er det nyseren? -Det var støv.

Hva er disse store, grønne dingsene med vinger?

Bruce, jeg fikk ikke sjansen til å si hvor imponert jeg ble...

av hjemmefødselen.

Det var utrolig å se på og veldig spesielt.

-Snakket du babyspråk med Davey? -Ja.

Hvert sekund innprenter Daveys hjerne inntrykk for livet.

Babyspråk kan sinke hans språklige innprenting.

-Ønsker du det? -Slett ikke. Jeg vil ha ham innprentet.

Denne flygende dingsen mobber meg.

-Spisetid om fem minutter. -Fem minutter.

Sa jeg at hun tilbyr sine tjenester til trengende mødre i byen?

-Alt i orden. -Denne greia gjør seg klar til stupbombing.

Davey, for en deilig dag, hva vil du prate om?

Fred i Midtøsten, romfartsprogrammet? Unnskyld, hva sa du?

Herregud. Han sa: "Svaret på problemene i Midtøsten er:

"Jeg må bæsje."

-Han ble distrahert. -Så nå blir det ingen fred?

Davey, kom igjen, innprent de voksentemaene...

og prøv å huske hva vi snakket om...