The I-Land

EN ORIGINALSERIE FRA NETFLIX

Hallo?

Noen her?

Vet du hvor vi er?

Kjenner vi hverandre?

Hva heter du?

Jeg har problemer med å huske det. Hva heter du?

Jeg vet ikke.

Så rart. Ingen lommebok, ingen ID. Jeg har kun skjellet jeg våknet opp med i hånda.

Fant du noe?

Hva har du?

Jeg fant den ved siden av meg på stranda.

Mye nyttigere enn skjellet.

Så vi vet ikke hvem eller hvor vi er.

Og vi har to ting.

Nei.

Du har noe, og jeg har noe.

-Jeg kjenner ikke meg. Eller deg. -Nettopp.

Du kjenner meg ikke. Kanskje vi er venner.

Eller kanskje ikke.

Ok, hør. Jeg skal legge ned skjellet.

Kan du legge ned kniven? Du kan jo ikke å holde den.

Kan du si meg noe?

Hvordan kan du vite noe sånt, hva?

Gi den tilbake.

Gi meg den kniven tilbake.

Hallo?

Få den. Vi har selskap. Vi bør ikke veive...

Det er flere rundt hjørnet.

Det er noe galt med henne.

Legg den her.

Ok, sammen, dere.

Greit.

Ned. Rett ned. Og slipp.

-Ok. -Legg den her.

Ja, her borte.

-Ok, vi må hvile. -Hva mer?

Ja, det er bra.

Jeg henter kokosnøtter.

Ta bare en liten slurk. Det er ikke så mye melk i dem.

Takk.

Husker ingen noe om hvordan vi våknet opp her?

-Ikke jeg. -Ingenting.

Jeg vet ikke.

Ingenting.

Alle kan ikke ha amnesi.

Kanskje vi er på jobbreise, eller noe sånt?

Siden klærne våre er så like.

Dette er neppe teambuilding.

Hva er det da? Styrtet flyet vårt?

Skipet vårt? Tenk på det.

Ti stykker som kommer unna noe sånt uten skader?

Det flyter ikke bagasje rundt i vannet.

-Ingen døde kropper. -De døde flyter ikke... i begynnelsen.

Det tar ei stund.

Dette stemmer bare ikke.

Nei, det stemmer ikke.

-Ja, det... -"Stemmer ikke"?

Si det igjen. Stemmer ikke.

Føles det bedre? Det stemmer ikke.

Du er virkelig konfronterende.

Og du er ei skikkelig hurpe.

Får jeg se på skjorta di?

-Ok. Hva? -Nei. Slutt.

-Hva? Er det et insekt? -Nei.

Skal bare se på merket.

"Blair."

Heter du det?

Jeg vet ikke.

-Sjekk mitt. -Ok.

-Sjekk mitt. -Ja, har det.

"Taylor."

-Hva? -Ja.

La meg se. Det står... "K.C."

-K.C.? -Ja.

-Moses. -Hvem er det?

Donovan.

Kanskje det er designere.

Når alle går med samme merke?

Jeg heter Cooper. Jeg husker ikke det.

Chase. Samme her.

-Hva heter du? -Jeg heter Blair.

Brody.

Bare bruk det. Det er et fint navn.

Takk.

Er det noen som blir med meg?

-Hvor da? -Jeg vet ikke.

Jeg vil finne ut av dette.

Finne ut hva da?

Hvor vi er og hvem vi er? Sånne små detaljer.

Vi har fått vite navnene våre. Det er nok for én dag.

Kanskje vi fikk vite dem.

Noen?

Noen?

Virker ikke sånn, Chase.

Vet du hva, K.C.? Kanskje du fant ut navnene våre.

Bra for deg. Men jeg har et til deg allerede.

Sikkert det samme jeg har til deg.

Vet du hva? Jeg blir med deg. Ser hva greia er.

Ja, jeg også.

Noen andre?

Jeg tror jeg blir.

-Jeg skal se på mat. -Ok.

Vi ses vel senere.

Jøss. Det skjer hver gang.

Jeg vet det.

Vi fant noe hver plass noen lå.

Ja. Bra vi kom nå. Litt lenger, og tidevannet hadde kommet inn.

Ingen tilfeldighet.

Helt klart.

Hva gjør vi her ute?

Kanskje vi døde og er i himmelen.

Ja, sikkert.

På tide å vise muskler. Så overraskende.

Kanskje vi skal finne ferskvann og ly.

Ja, det gjør vi.

Jeg vet ikke om jeg takler den andre berta mer.

Jeg drar tilbake til de andre. For varmt.

Ja. God idé.

Speiderleder, kan ikke lyve.

Takk for at jeg slapp å gjøre det.

-Hvor vil du gå? -Vi går den veien.

Jeg sier bare at vi ikke vet om romvesen la oss her for å høste organene våre.

Vel, det er én teori.

Har noen synlige skader eller smerter?

-Nei. -Ok, da er det ikke traumebasert amnesi.

Hei, K.C., vil du sitte med oss?

Jeg sitter fint her.

Husker noen noe?

Syns jeg husker å mislike optimister.

Hva om jeg sier et ord, og dere sier det første dere tenker?

Kanskje det avslører noe. Ok.

Mat.

Grønnsak.

Gradvis sulting.

Smørbrød.

Hjem.

Hus.

Strandet.

Smørbrød.

Jobber.

Arbeid.

Hva med "mor"?

-Far. -Barn.

Ja, takk.

Jeg heter visst Hayden.

Og mitt er visst Mason.

To er sterkere enn én.

Måtte du begynne med mat? Jeg sulter i hjel.

-Vi åpner bare noen kokosnøtter, ok? -Ok. Takk.

Hva syns du om de folkene?

De virker litt enkle.

Hva mener du?

Sjekker opp hverandre, baserer seg på seksuell tiltrekning.

Og meg, en intellektuell som fordømmer dem i det stille.

Du sier ting på en rar måte.

Du sier ikke stort.

Det er greit.

Der. Sånn, ja.

HJELP

Vi bør ikke være for lenge i sola.

Takk, mamma.

Melanom er alvorlig.

Du står for lyset.

Jeg skal hjelpe dem.

Ok, vennen.

Jeg har ikke sett ett fly siden vi våknet,

-så lykke til med det. -Hva? Skal vi ikke prøve?

Jeg vil bare tilbringe mine siste dager på denne øde øya i fred, om det er greit.

Gjør det, du.

DEN HEMMELIGHETSFULLE ØYA

Hva i helvete?

Hvor er de andre?

Flørter med hverandre. Hvem bryr seg?

Vil du svømme?

Niks.

Selvfølgelig ikke.

-Nok sturing. La oss svømme. -Jeg sturer ikke, jeg soler meg.

-Slutt med det der, takk! -Hei.

Jeg vil hjelpe dere. Hva kan jeg gjøre?

-Se hvem som er tilbake. -Kom, tapere, vi bader!

Kom igjen!

Hva er problemet? Vi er i paradis. La oss leve litt.

Svømmer du ikke?

Hun svømmer.

Skal vi?

Vet du hva? Det er varmt.

Å, faen!

Pass på, jeg skal ta deg! Ja!

Jeg blir nok her. Vet ikke om jeg kan svømme.

-Ok. -Kos dere.

Kom igjen!

Gi meg hånda di.

Nå har vi iallfall ferskvann.

-Ja, og mat. -Perfekt.

-Vi kan sikkert bo her om vi må. -Ja.

Kanskje vi ikke skal si det til de andre?

Tuller du, eller?

Det kan være vår lille hemmelighet litt.

-Det syns du? -Ja.