9-1-1: Lone Star

KAPTEIN

BRANNVESEN

Hva skjedde?

Det var helt tomt på veien, og plutselig skjener hun over i min fil.

Lastebilen veltet, og nå må jeg rydde opp nesten sju tonn høy.

Judd, sperr av begge filene. Marjan, hent kutteren.

Paul, Mateo, sett opp en beskyttelseslinje.

Åstedet er ekstremt brannfarlig. Én gnist, og høyet står i lys lue.

Hei, ma'am. Jeg heter Owen.

Tommy og T.K. skal ta seg av deg.

- Har du vondt noe sted? - Mest nummen.

- Hva skjedde? - Noe løp ut foran bilen min.

- En hjort, tror jeg. Traff jeg den? - Jeg ser ingen hjort.

- Hva heter du? - Carrie.

Beina mine er i klem. Det prikker. Som om de holder på å sovne.

Jeg skal undersøke nakken din kjapt.

Sitt helt stille, ok?

Jeg kjenner krepitasjon. Forsiktig med kragen.

Hva er "krepitasjon"?

Krepitasjon. Det vil si at du har løse virvler,

og at nakken din kan være brukket.

- Herregud. - Ta det rolig.

Carrie, kjenner du at jeg tar i beina dine?

- Ja, men bare så vidt. Er det ille? - Nei, det er bra.

Du har en hevelse, men ryggraden er intakt.

Nå må du sitte helt stille.

Så prøv å ikke…

- Carrie, har du noen allergier? - Høysnue.

Det er uheldig.

Beinsplintene beveger seg for hvert nys.

Vi må få henne vekk før en av dem kapper ryggmargen hennes.

- Marjan! - Kutteren er på vei, kaptein.

T.K., gi henne 50 ml Diphen.

Vi skal gi deg et antihistamin, Carrie. Men du må gjøre alt du kan for å ikke…

- Nyse. - Hvordan skal jeg klare det?

- Si "lilla elefant". - Hva?

Jeg lærte det av bestemor. Du kan ikke nyse mens du sier det.

Lilla elefant.

Lilla elefant.

Lilla elefant.

Lilla elefant.

Der. Og én, to, tre.

Judd, spenn på henne KED-vesten.

- Lilla elefant. - Forsiktig.

Carrie, nå skal vi løfte deg ut.

Ok, dere, ingen skumping.

Jevnt som glass.

Jeg teller til tre. En, to…

- Lilla elefant. - …tre.

Lilla elefant.

Forsiktig.

- Forsiktig. - Lilla elefant.

- Bra. - Lilla elefant.

AMBULANSE

Judd, ring veitjenesten og be dem rydde opp her.

- Noen som har mistet en sko? - Nei, ingen har mistet en sko.

Hva med en fot?

Ingen hjort, altså.

Vi har et til offer. Sjekk vei og veiskulder på begge sider.

Kaptein, jeg tror det er en sykkelsko.

Det er en syklist.

Hva gjør jeg med denne, kaptein? Skal jeg bare holde den?

Legg den kaldt i en boks.

Her er sykkelen.

Om foten er der, og sykkelen er der… Kaptein?

Vi leter etter en syklist i en høystakk. Alle sammen, begynn å grave.

Brannvesenet!

Rop om du kan høre oss!

Hallo?

Brannvesenet!

Hallo?

Hei, Judd. Jeg ser blod.

Det fører hitover.

- Her er han. - Sir, kan du høre oss?

- Han har puls. - Marjan, turniké.

- Her. Hvordan ser han ut? - Pulsen faller.

- Sir, vet du hvor du er? - Ja.

Ikke rør deg. Legg ned hodet. Prøv å ikke bevege deg. Har du vondt?

Ok, hvor var vi, Judd? La oss få veitjenesten til å…

- Å nei, de glemte foten! - Løp!

Foten!

- Hei. Beklager at jeg er sen. - Det går fint.

Hvordan var møtet?

Ganske likt det i går kveld og de seks før det.

Aner du hvor stolt jeg er av deg?

- For å gå på et møte? - Du har vært på flere enn ett.

Nitti møter på nitti dager er ingen spøk, T.K.

- Ja. - Ja.

Jeg liker møtene, men ikke grunnen til at jeg må gå.

Jeg vet det, elskling.

Sadie stjal et nyktert år fra meg.

Alle de andre tilbakefallene var på grunn av egne valg.

Denne gangen hadde jeg ikke noe valg. Hun valgte for meg.

Jeg leste at man bør prøve å ikke bære nag til dem som forårsaket tilbakefallet.

Samme hva årsaken er.

Så merkelig, Cooper sa det samme i kveld.

Cooper? Du nevner ham stadig vekk.

Ja, han har vært på et par av møtene for å støtte meg.

Jeg blir gjerne med om du…

- Om du vil. Det er bare å si ifra. - Det er snilt av deg.

Ok.

Du rekker å skifte før jeg varmer opp middagen.

Det ser deilig ut, men jeg har spist.

T.K., du kan ikke leve på møte-donuts.

Nei, jeg spiste omelett og røstipoteter. Jeg og Cooper gikk ut og spiste.

- Der er han igjen. - Ja, jeg…

Jeg ba ham være sponsoren min.

- Jeg visste ikke at du ville ha en. - Jeg har utsatt det

etter at jeg flyttet fra New York, men nå virket som rett tidspunkt.

Så hvordan er Cooper?

Han har vært nykter siden han var gammel nok til å gå på bar.

Men han er fortsatt stålfokusert på programmet.

Det er bra. Kjempeflott.

- Han kom med et godt poeng i kveld. - Jaså? Hva da?

Jeg har vært så stresset for å rykke tilbake til start.

Enda mer enn tidligere.

Han sa at det er fordi det er første gang jeg går gjennom det uten moren min.

Det må være utrolig tøft for deg.

Ja.

Hva er det?

Du er så søt som leser artikler med de bedårende brillene dine

og venter på meg med middagen.

Jeg vil alltid være her for deg.

Jeg vet jeg ikke er i programmet, men om du trenger å lette hjertet…

Det er noe jeg vil lette.

- Ikke si T-skjorta mi. - Det er T-skjorta di.

Jen elsket å reise, men gikk seg alltid vill.

Det var superkraften hennes.

- Er han ikke fryktelig sexy i kveld? - Blanca!

Jeg husker frieriet. Vi var i Venezia.

Jeg hadde et opplegg i en kirke.

Noen strykere, en harpe, en fiolin. En gondol som ventet utenfor. Hele pakka.

Jen måtte bare komme seg fra hotellet til kirken.

Det var 150 meter fra punkt A til punkt B, jeg tuller ikke.

Og dette var før vi visste hvorfor det ble verre.

Før vi visste om svulsten.

Men, i hvert fall, der sitter jeg på kne og stirrer mot døra.

Ingenting hender. I 40 minutter sitter jeg der på kne.

Så går døra opp. Hjertet mitt hamrer, fiolinen begynner å spille.

Og så frir jeg til Mr. og Mrs. Bloomfield fra Wisconsin.

- Og morsom. - Jeg fant Jen stående ved en fontene.

Litt forvirret.

Det var den perfekte plassen.

Jeg savner henne hver dag.

Blanca.

Overdriver du ikke litt nå?

Mannen min er i en urne ved sengen min. Hvem skal jeg passe figuren for?

Jeg er mer urolig for et insulinsjokk enn figuren din.

Hva fniste dere to bøllefrø av i kveld?

Historien din. Den var veldig morsom. Og veldig søt.

- Jen virket som en nydelig person. - Det var hun.

- Og hun synes du er sexy. - Nei, det synes jeg ikke! Jeg…

Kjære vene. Altså, jeg sier ikke at du ikke er det.

Vel, om det er noen trøst, så føler ikke jeg ikke det samme.

Ha en god kveld.

Hva pokker? Jeg sender deg en perfekt pasning, og så ber du ham ikke ut?

Dette er en sørgegruppe, ikke en sjekkebar.

Du vet han ikke er gift. Du liker ham, og han liker tydeligvis deg.

Morris og jeg er venner. Det er helt platonisk.

- Én ting til, Tommy… - Ja, gjerne.

- Flott! Da sier vi middag. - Jeg gleder meg.

- Da ses vi. - Ja.

Å ja. Dette ender i sengehalmen.

Herregud, du er helt på jordet.

Synes du virkelig Twenty One Pilots er bedre enn Macklemore?

Ja, jeg har hørt "Ride", den beviser poenget mitt.

Herregud. Ok.

Hør på "Can't Hold Us" og ring meg når det blir morgen.

Du, Coop, jeg…

Takk for at du tok telefonen.

Du tullet ikke da du sa "døgnet rundt".

Jeg trengte virkelig å snakke.

Hva er det?

Jeg tenkte bare på hvor fint det er

å få en liten stund sammen uten å bli avbrutt av en kidnapper.

- Eller en morderisk forfølger. - Eller en morderisk politimann.

Vel, jeg har avlyst alle planer i dag.

Det skal bli mange flere slike stunder.

Høres bra ut.

Seriøst?

Ok.

Hallo?

Du tuller. Hvor mange?

- Ok, jeg skal se på det. - Hva skjer?

Noen av senatorene vil dra i protest

for å hindre at guvernørens nye budsjett godkjennes.

- De er i det minste ikke morderiske. - Nei, det er de ikke.

Men jeg kan bli det.

Beklager, Owen.

- Jeg må dra. - Hvor lenge blir du?

Det kan ta et par timer eller et par dager.

Det avhenger av imøtekommelsen…

- Å gud. Horatio. - Horatio?

Vi har delt omsorg, jeg må hente ham hos eksen min i ettermiddag.

Jeg visste ikke at du har en sønn oppkalt etter en sjømann.

Horatio er ikke sønnen min, han er katten min.

Har dere delt omsorg for en katt?

Vi fikk ham da vi var gift, og jeg ville ikke traumatisere ham da det ble slutt.

Å pokker. Jeg tror Patrick har en forretningsreise i morgen.

Jeg kan jo passe på ham?