ആദ്യത്തെ 200 വരികൾ.
Dette har hendt...
Det er noe jeg har villet si til deg.
Clark er Supermann.
Du og faren din... Nå gir det mening.
Vi må bare begynne på nytt.
Jeg har ikke kommet over det, og jeg vet ikke om det skjer.
Det gjelder Bruno Mannheim, lederen av Intergang.
På denne planeten er Bruno Mannheim han som drepte John Henry Irons.
Skal du bygge en festning til?
Ja, men denne gangen for oss alle.
Det er 27 dager siden verden nesten gikk under,
og siden alle på to planeter nesten fikk livene sine endret for alltid.
Og vet dere hva? Siden alle visste hva vi var i ferd med å miste,
fordi alle kjente på frykten, skjedde det noe fantastisk.
En ny festning?
Det var på tide å lage en til hele familien.
Lois, Jordan... og Jonathan.
Vi ville ha en forandring.
Et sted for alle, hvor alles stemmer blir hørt.
Vårt kommende rådhus!
Vi ville gjøre livene våre bedre.
Forbedre det vi hadde...
og kvitte oss med det som forårsaket sorg.
Steng gruvene for godt.
Men det som har blitt klart de siste 27 dagene,
er at alle i hele verden...
kommer nærmere hverandre.
- Jøss. - Ja.
Vi må takke Tal for lånet av villaen.
Det blir vanskelig nå når han er i Bizarro-verdenen, men...
- Du ser ham igjen, Clark. - Ja.
Skal vi dra allerede?
Guttene vil øve før vi drar tilbake til Gazette.
Jeg kommer ikke i dag. Jeg har en avtale i Metropolis.
Hva? Lois, John Henry ba deg la det være.
Ja, men det er Bruno Mannheim, Intergang-lederen.
Angivelig. Vi etterforsket ham i mange år i Metropolis...
- ...uten å slå kloa i ham. - Av gode grunner.
Bestikkelser, utpressing, trusler. Ikke én person ville si noe
om landets største forhandler av illegale våpen.
- Vær forsiktig. - Ja.
Guttene igjen?
- De må vente. - Ja.
Du tar meg ikke igjen denne gangen, gammer'n.
Flyveevnene dine har virkelig forbedret seg,
men du har et stykke igjen. "Gammer'n" slo deg.
Vi må ta med våtdrakt neste gang.
Jeg blir søkkvåt hver gang jeg er her.
Det kan vi nok gjøre noe med.
Men nå, mens jeg er på jobb, vil jeg at dere skal sparre.
Når du er ferdig, flyr du hjem.
Vent. Alene?
Rett hjem.
- Ok, Jonathan, hendene på rattet. - Ja, ma'am.
- Ti på to. - Ja, ma'am.
- Og ikke tekst mens du kjører. - Mamma, jeg vet det.
- Burde øvelseskjørt med pappa... - Han er en elendig sjåfør. Kom igjen.
Rolig. Rolig og forsiktig.
På med blinklyset. Senk farten.
Øk farten. Nei, du krasjer i den bilen!
Mamma! Vær så snill!
Du kan ikke kjøre opp i denne. Vi øver igjen i morgen, i bilen min.
Nå når du jobber for meg, kan du bli med i Forsvarsdepartementet.
Kortere reisevei.
Jeg trives her. Og Nat bedre kvalifisert enn noen av dine.
Jeg kan få henne sikkerhetsklarert.
Hun skal omgås skoleelever, ikke forsvarsidioter.
Hun må bygge opp nye forhold.
Nat, på din jord var jeg bestefaren din.
- Gjorde vi noe gøy? - Så på skrekkfilmer.
- Hver fredagskveld. - Jaså?
- Som den som vises i byen? - "Slaughter Cabin 3"?
- Ja, sånne filmer. - Så la oss dra.
- Hvis det er greit for deg. - Ja da.
- Greit, da har vi en avtale. - Ok.
VÆR EN HELT GI BLOD
Et par til der. Med flere blodgivere, får vi et godt reservelager.
- Hei sann! - Lana?
Advokaten min ringte. Du har ikke skrevet under på skilsmissepapirene.
Jeg vet det.
- Noe du er uenig i? - Nei, betingelsene er greie.
Ok. Så hva er det?
Jeg har vært så opptatt, Kyle. Dean etterlot seg et enormt kaos.
Hver gang jeg skal signere...
Borgermester Lang? Vi har et problem på skolen.
...dukker det opp en krise.
Én sak til. Jeg har korrekturlest Lois' kopi.
Glem det. Jeg vil at du skal dekke det som skjer på skolen.
Jeg må dra. Jeg kommer så fort jeg kan.
Ja, dra og redd hva enn du redder.
Jordan?
Det hjelper ikke. Stopp!
Nei!
- Jeg ba deg fly rett hjem. - Jeg fløy meg bort.
- Hva? Vi var i Malaysia. - Jeg vet det.
Men jeg så hva som skjedde og kom for å hjelpe.
Jordan, du var ulydig. Du satte alle rundt bygningen i fare.
Og du avslørte deg nesten for hele verden.
- Forstår du det? - Jeg hadde kontroll.
Hjem. Nå.
Og med mindre jeg sier det er greit, gjør du aldri det igjen.
Er det svartsopp?
Bygningsarbeiderne fant det da de åpnet veggene.
Det er veldig giftig. Vi må hyre noen til å ordne opp.
Det er ikke fra det som ødela gangen. Det er vannskader.
- Har trolig vært her i årevis. - Jeg overtar.
- Ok. - Takk.
- Hei, er alt i orden? - Vi har kanskje et muggproblem.
Ikke "kanskje". Det har dere definitivt. Det er overalt.
Vi har neppe råd til å fikse noe sånt.
Du løser det. Det gjør du alltid.
Ja, vel... Uansett, hvordan går det med deg og Lois?
- Det har aldri gått bedre. - Hvorfor sier du det?
- Clark Kent! - Vent, nei...
Slapp av, jeg skal ikke si noe. Hva med en drink senere?
- Hva gjør du her? - Dr. Irons, bare noen få spørsmål.
Jeg sa at jeg ikke ville snakke,
men nå kommer du til kontoret mitt som "Ginger Metcalf".
Jeg må vite om broren din har hatt en tilknytning til Bruno Mannheim.
John Henry har vanket med mange nifse typer.
Han var militærveteran.
Alle i familien min er militærfolk. Pappa oppdro oss til å tjenestegjøre.
John Henry misbrukte tjenesten.
På hvilken måte?
Ved å selge teknologi og våpen til feil folk.
Som Lex Luthor og Bruno Mannheim. Jeg burde ikke snakke med deg om det.
Det kan oppklare drapet på broren din.
- Du vil vel vite hvem som drepte ham? - Jeg vet knapt hvem han var.
Broren jeg vokste opp med, ville aldri forrådt landet sitt.
Noe endret seg da han var ferdig i militæret.
Og uansett hva det var, bryr jeg meg ikke.
Beklager. Jeg burde ikke tatt det opp.
- Jeg går. - Vent litt.
Du fortalte at du har vært utmattet i det siste.
Samt at du har hovne bryster og uregelmessig mens.
Hvordan det?
Jeg trenger en urinprøve. Har du vært seksuelt aktiv nylig?
Det er sprøtt!
- Ja, kranen var over 150 meter høy. - Jøsses.
Syntes faren din det var greit at du var superhelt?
Vi har ikke bestemt oss for hva jeg får lov til å gjøre.
Jeg har noe til deg.
En borneisk pygméelefant. De bor i Indonesia og Malaysia.
- Kjøpte den til deg da jeg var der. - Kult! Takk.
- Hva er galt? - Ingenting.
Det er bare... Jeg mener...
Du er fortsatt snill mot meg, selv etter alt som har skjedd.
- Jeg bryr meg om deg, Sarah. - I like måte.
Men som en venn.
Sarah, du er den eneste som kjenner hemmeligheten min.
Nettopp. Så mens du er ute og redder folk, trenger du ikke
å risikere identiteten din for å kjøpe en gave til en venn. Ok?
Pokker! Jeg må hente Soph.
Vi ses på bursdagsfesten din i morgen.
Ja, ok.
Jeg kan fortsatt ikke tro at de drepte Kimmy i den forrige.
Spent på hvor mange The Carver dreper.
Mr. Carver er flink til det.
Har du noen gang sett en "Slaughter Cabin" -film?
Nei. Jeg foretrekker filmer som "Kanonene på Navarone".
Da blir det gøy å se filmen med en "Slaughter Cabin" -fersking.
Jaså? Fint at du tenker det, for det er noe jeg vil snakke med deg om.
- Har du hørt om forsvarsakademiet? - I Metropolis?
Jeg tror du hadde hatt nytte av et sted som det.
Jeg går allerede på skole.
Et geni som deg hører ikke hjemme på Smallville High. Du må utfordres.
Håndtere prosjekter som kan forandre verden.
Inviterte du meg hit for å rekruttere meg?
Jo før jeg får deg dit, desto bedre.
To billetter til sci-fi-skrekkfilmen.
Jeg dro for å forhindre at en kran kollapset i Kuala Lumpur.
Gjett hvem som allerede var der? Jordan.
- Dro han dit alene? - Ja.
Han sa bare: "Jeg hadde full kontroll."
Som om det var helt greit å være i et annet land.
Vi snakker med ham i kveld.
De hører virkelig ikke på oss.
Jeg sier til meg selv at det blir lettere etter high school...
- Går det bra? - Jeg tror det.
Jeg vet ikke.
Jeg er kanskje gravid.
- Gravid? - Hun må ta noen blodprøver.
Men sjansen er stor.
Hvordan?
- Clark... - Du vet hva jeg mener.
Trodde du det ville skje? Jeg trodde ikke det var mulig.
Ikke jeg heller, men sånn er det.
Gravid... Hvordan føler du deg?
Jeg er mest overrasket.
Det blir en stor forandring for oss. Er vi klare for dette?
- Jeg vet ikke. - Ikke jeg heller.
Uansett hva som skjer, finner vi ut av det.
Vi skal håndtere dette sammen.
Ingen flere dagsturer til Tals villa.
Det var nok sånn vi havnet i denne situasjonen.
Ja.
På grunn av fraktforsinkelser
vil ingen av bursdagsgavene du kjøpte komme fram i tide.
Kanseller bestillingen. Jeg henter dem selv.
- Hei, hvordan var det? - Grusomt.
No comments yet. Be the first to leave one.