Marrowbone

VÅR HISTORIE

Reisen har vært lang, og den har vært tøff.

Men endelig har vi funnet et sted hvor vi kan være trygge...

sammen.

På den andre siden av havet.

Jeg husket det ikke slik.

Mammas eneste håp var huset der hun vokste opp.

Det hadde ventet på oss...

...fryst i tid, i over 30 år.

Det er noen der!

Det er bare en stumtjener i speilet, Sam. Ikke vær redd.

Det er ikke et enkelt valg.

Vi er ikke Fairbairns lenger.

Fra nå av vil etternavnet vårt være Marrowbone.

Akkurat som dette huset, som blir vårt nye hjem.

Når dere går over linjen, er det ingen minner.

Historien vår begynner her.

Vil han finne oss, mamma?

Hvem?

Jeg har gått over linjen, skjønner du. Jeg må ha glemt det allerede.

Ingen vil plage oss igjen.

Noensinne.

Vi ville tro at vi var trygge.

At vi også kunne bli lykkelige.

At mammas sykdom forsvant med resten av problemene våre.

Det virket som om mørket vi hadde forlatt, forsvant i lyset av de sommerdagene.

Ingen kjente oss.

For første gang kunne vi være frie.

Vi skulle snart få en ny venn som ville forandre livene våre for alltid.

Se på det, Sam.

Det må være dette de kaller "Den røde heksens stein".

Det er et dødningehode! Vi drar tilbake, Billy. Jeg liker det ikke.

Hvem er det? Hvordan våger dere å komme til mitt bosted!

Jeg er Sam Marrowbone. Dette er brødrene mine, Billy og Jack.

Og dette er søsteren min, Jane.

Du har kommet til Den røde heksens land.

Ser du passasjen til høyre?

Dere må gjennom den.

Om du er god, kan du gå gjennom den.

Men om du gjemmer ondskap i hjertet,

vil veggene slå sammen, og fange deg for alltid.

Tør dere å passere?

-Jack, nei. -Kom igjen, Sammy.

Vær modig.

Veggene nærmer seg. Vi burde dra.

Ja, men sjelen din må være god.

Det er glatt her.

Hei, lille venn.

Kom nærmere.

Jeg heter Allie.

Er du fanget hos Den røde heksen?

Ja. Hun straffet meg for at jeg brøt meg inn i hagen hennes.

Hun holder meg fanget helt til noen tør passere, og redder meg.

Er det kanskje deg?

Ta disse eikenøttene.

De er ikke så mye å se på, men de vokser seg store og sterke i vennskapet vårt.

De er magiske.

Nå som du er fri,

hvor vil du dra?

På slutten av den uforglemmelige dagen, hadde Allie allerede blitt en av oss.

-Stopp. Vent. Dobbelt fram. -Hva? Hvorfor?

Det er for fint. Får jeg lov? Stå nærmere hverandre. Kom igjen.

Er dere klare?

En, to...

Flott!

Det er perfekt.

Vi begynte på nytt. Vi glemte fortiden.

Og vi begynte et nytt liv.

En stund trodde vi alle på den illusjonen.

Men reisen til Amerika hadde tatt den lille styrken mamma hadde igjen.

Vi visste ikke at dette var vår siste sommer sammen.

Begrav meg i hagen.

Jeg viste deg hvor.

Du må fylle 21 år.

Hold deg i skjul til da.

Ellers vil loven ta dem fra deg.

Lov meg...

at dere holder sammen.

Vi skal alltid holde sammen.

Jeg lover.

Sørg for å ha et trygt gjemmested...

I tilfelle han finner dere.

I skapet...Til venstre.

Du løy.

Du løy i retten.

Du beholdt pengene hans?

"Min kjæreste Jack...

Jeg er så lei meg for at jeg ikke kan være der når du vokser opp.

Jeg har ikke styrken lenger.

Jane blir Sams mor, slik det var ment.

Si til Billy at han ikke skal la sinnet ta over hans vakre hjerte.

Og du, min Jack, når tiden kommer,

ikke glem å åpne hjertet ditt for kjærligheten.

Hold dem trygge.

Alltid.

Deres kjære mor, Rose Marrowbone."

Ingenting...

Ingen… noensinne...

...vil splitte oss.

Vi er en.

Gjenta etter meg.

Ingenting.

Ingenting.

Ingen.

-Ingen. -Ingen.

Noensinne.

-Noensinne. -Noensinne.

Noensinne.

Vi er en.

Vi er en.

Vi beseglet løftet. Og vi gjemte oss for omverdenen,

helt til jeg fylte 21 år.

Jack!

-Jack! Jack! -Jack!

SEKS MÅNEDER SENERE

DESEMBER

JULI

Jeg er lei av å være innelåst i dette huset.

Det er ikke lenge til bursdagen din.

Vi burde tenke på bursdagsfesten din.

Den advokaten, Porter, snek rundt gjerdet igjen sist uke.

Vi er snart ferdige med ham.

Det blir annerledes til jul. Det vil du se, Billy.

-Billy! Billy! -Hva, Sam?

Jeg hørte en lyd bak speilet, og overtrekket faller av.

Gjør noe, ellers kan spøkelset se oss igjen snart.

-Slutt å oppføre deg som en baby. -Du trenger ikke å være redd.

Sam, spøkelset har vært borte i månedsvis.

Her, gi meg den der.

Røver'n?

Røver'n, kom og få frokost.

Det er den som lager lyder i veggene. Den store rotta.

Sam. Ikke mat den. Den lager hull i hele huset.

Vil du at hun skal sulte?

Du vet ikke hvor den har vært. Du kan få rabies.

Hun biter ikke. Hun er vennen min.

Grusom greie, rabies. Det kommer skum ut av munnen helt til innsidene dine råtner.

Så må jeg bruke den siste kula mi på deg.

Da gjemmer jeg meg bak speilet og gråter hele natten, så du aldri får sove.

De døde skriker og gråter ikke.

Si det neste gang du hører spøkelset om natten.

Jack!

Ingen ekstra penger, ikke noe tull.

Vi får se.

Hallo.

Vi følger deg på kartet, Jack. Så du ikke er alene.

Han dro nettopp fra Marrowbone-hjemmet. Han drar gjennom skogen.

Det var en fugl.

Og så drar han inn i tunnelen...

Gjennom tunnelen...

Og så kommer han ut av tunnelen...

Og opp på broen...

Og så...

Han burde se Allies gård nå.

-Si, "Hei, Allie!" -Hei, Allie.

-Hei, vi savner deg. -Vi savner deg.

Så drar han gjennom den humpete gjørma.

Og så gjennom parken.

Han drar hele veien opp...

Og nå er han nære byen.

Han er nesten framme.

Og så går han inn i butikken.

Forsiktig, Jack.

Vær modig, Jack.

MOLLYS DAGLIGVARE

Ta meg om du kan!

For to uker siden i dag, rørte Neil Armstrongs fot...

Jack! Jeg trodde nesten at du ikke skulle komme denne uken.

De lukter deilig.

Tok du med en liste?

Aldrin gjorde honnør for det amerikanske flagget på månen, det ble holdt opp med...

Deretter inspiserte han månemodulene...

Hvordan har moren din det? Bedre?

Ikke egentlig. Det er værendringene.

Så trist å høre. Hun blir nok bedre snart.

Hils henne fra meg, ok?

BIBLIOTEK

Hva skjer med alle bøkene?

De kom på fredag.

Fra en lesestund på biblioteket, der jeg pleide å jobbe i Portland.

Jeg vil la deres ugress få bli våre blomster.

Jeg har savnet deg.

Beklager at jeg ikke kom forrige uke.

Det er greit.

Jeg har boken du spurte etter.

-Takk. -Bare hyggelig.

Hvordan går det for Sam? Trenger han en ny?

Hvordan kan han lese så fort? Denne var jo på 300 sider.

Jeg savner ham.

Og Jane, og Billy.

Det hadde vært så lett å komme forbi. Jeg kan til og med...

Kanskje når mor føler seg bedre.

Hallo der.

Mr. Porter.

Nå? Hva synes du?

Veldig stilig.

Husker du den stillingen jeg fortalte om, i New York?

Parker og Jameson.

Betyr det...

Det betyr at de lot seg sjarmere, og at jeg fikk jobben.