The Polar Bear Prince (Kvitebjørn – Østenfor sol og vestenfor måne)

Det var engang et frodig dronningrike bak de høyeste fjell.

Der var dronningens kraft viden kjent,-

- god, og til det beste til alle i landet.

Da dronningen fikk et barn, kalte hun henne Eira,-

- og ga henne tre magiske gjenstander i gave.

De skulle gi Eira og innbyggerne velstand og lykke i all fremtid.

Alt endret seg da kongen og dronningen ble revet bort.

Eira var utrøstelig.

For å muntre henne opp, ga folkene på slottet henne mange gaver,-

- men ingenting hjalp. Tvert imot ble Eira kravstor og grådig.

Hun ble vant til å få alt hun ville ha.

Årene gikk, og den en gang gode magien i familien,-

- begynte å herje grådig og fæl gjennom sinnet hennes.

Så en dag kom en ung prins fra nord på reise gjennom dronningriket.

Valemon var klok, nysgjerrig og snill.

Han var alt Eira manglet i slottet sitt.

Valemon skulle bli hennes konge.

Men prinsens hjerte banket ikke for dronning Eira.

Eira spurte og tryglet, men svaret var det samme.

Da vokste Eiras raseri seg så voldsomt og ustyrlig -

- at himmelen svartnet, og fjellene skalv.

Alt som hadde vært vakker og godt, ble trist og usselt.

Siden den dagen har ingen hørt eller sett noe til prins Valemon.

Liv!

Liv!

Nei... Nei... Nei, det kiler.

Nei, det kiler.

Å nei...

Det går bra.

Å, se!

en verden i en tue

et under på et blad

mirakler under bakken

det gjør meg yr og glad

men hvorfor biter mauren?

og hva gjør bladet grønt?

hvordan letter humla?

det har jeg ikke skjønt

Bli med! en dag kommer eventyret

en dag kommer eventyret

og da vil alt begynne for det fins en verden der ute

jeg vet at livet er noe mere

enn å få gårdsarbeidet gjort

overalt så fins det undre

se opp se langt se stort

så høyt som jeg kan komme

så langt som jeg kan se

det finnes mer der ute

og eventyr kan skje

en dag kommer eventyret

en dag kommer eventyret

og da vil alt begynne for det fins en verden

der ute

-der ute - Liv!

Liv.

- Hei. - Vi ropte, faktisk.

- Gjorde dere det? - Vi ropte mange ganger.

- Vi er for seint ute. - Jeg skulle bare...

Det sier du alltid, Liv.

Folkens, dette er tredje året med lite regn.

Hvis årets avling feiler, tør jeg ikke tenke på vinteren.

Derfor er det viktig at vi alle gjør vårt aller beste.

Konsentrasjon og nøyaktighet. Det er det eneste viktige...

Hei.

- Liv. - Ja. Unnskyld.

Dere tar kjøkkenhagen, og dere luker ugress. Sett i gang.

- Liv. - Ja.

- Er du med? - Tenk at hun fremdeles får sjansen.

- Ja, jeg er klar. - Flott.

Og en til, den er lik den, og den er den samme som den.

Tenk på alle de fantastiske plantene son fins,-

- og her sitter vi og plukker det samme ugresset dag ut og dag inn.

Hei. Har du vært utenfor dalen her?

Hvordan er det der ute?

- Hva er det? - Et tusenbein.

Er den ikke fin? Se alle de beina. Det er ikke tusen stykker.

Men i alle dager, dere hørte vel hva jeg sa? Konsentrasjon og nøyaktighet.

Spesielt Liv, som er den eldste. Du må vise ansvar og være et eksempel.

Hallo, hører du i det hele tatt hva jeg sier nå...?

- Å nei. - Å, Liv.

Hun må skjerpe seg. Hvis hun ikke tar seg sammen...

Du vet hvordan Liv er. Hun er ikke som oss.

- Hun har andre kvaliteter. - Andre kvaliteter?

Hvis du kaller å samle kongler og snakke med smådyr kvaliteter, så...

Tenk at hun bor hjemme fortsatt.

Da jeg var 17 år, var jeg gift og hadde tre barn.

Så... Kom nå, jenta mi.

Unnskyld, bestefar.

Du skulle sett storbonden da hun var liten. Så nysgjerrig.

Hun har jo rett. Jeg ødelegger jo alt.

Tenk på alt vi ikke hadde opplevd uten nysgjerrighet.

Da hadde jeg ikke skjønt hvorfor multene er bedre på høyfjellet.

- Og jeg hadde aldri sett nordlys. - Har du sett nordlyset?

- Ja. - Har du vært utenfor dalen?

Jeg var litt av en oppdager da jeg var på din alder.

- Er det sant? - Det er mye du ikke vet, Liv.

- Fortell meg et av eventyrene dine. - Ja...

Kom igjen. Bare ett. Vær så snill?

Ja vel. Jeg kan fortelle om den gangen jeg dro nordover,-

over fjellene og inn i skogen.

Og en kjempefisk fikk jeg også.

Jeg var en redd guttunge da jeg dro, men jeg har ikke angra en dag.

Det eventyret gjorde meg til den jeg er.

God morgen.

Her.

Vær så god.

Vent, da. Hvor skal du?

Blåmeis.

Hvor ble du av?

blåmeis

kom blåmeis

blåmeis

kom blå kom blåmeis

kom alle små dyr

kom alle jeg elsker

fra luft skog og myr

kom ekorn kom pinnsvin

kom rev og kom mus

kom ugla kom dua kom elg og kom pus

Hei.

kom spurv og linerle kom svale og fink

kom jerven og hjorten kom måke og mink

og kom blåmeis kom blå kom blåmeis

kom alle små dyr

kom alle jeg elsker

fra luft skog og myr

kom bier kom rådyr kom knott og kanin

kom rein og kom røyskatt kom rødstrupen min

kom blåmeis kom blå kom blåmeis

kom alle små dyr

kom alle jeg elsker

fra luft skog og myr

Hei. Skal du også ha litt?

Oi, en liten en.

Dere ser veldig sultne ut.

Her.

Er det bare dere to?

Er det matmangel hos dere og?

Unnskyld. Jeg skvatt sånn.

Jeg er ikke farlig.

Jeg ville bare si hei.

Jeg har ikke vært her oppe før.

Alt ser jo helt annerledes ut her oppefra.

Tenk å få oppleve alt der ute.

Hele verden.

Hvor kommer du fra, egentlig?

Fra fjellene? Fjellene? Er det sant?

- Liv! - Hva?

Ja, jeg kommer nå. Jeg må gå. Jeg må på jobb.

Alle må arbeide hele tida. Avlingen slo feil i fjor og forfjor.

Vi er vel ganske fattige.

Du vet hvordan det er. Eller du er jo en bjørn,-

- så det gjør du kanskje ikke. Ha det.

Ha det, du hvite bjørn. Hvite bjørn.

Kvitebjørn! Det kan jeg kalle deg.

Forglemmegei.

Sånn.

Ha det.

Dette er de aller siste såkornene. Vi må være veldig nøyaktige.

- Liv. - Ett maiskorn pr. 30 cm.

Ikke mer, ikke mindre.

Ett maiskorn pr. 30 cm.

Hvorfor akkurat 30 cm?

- Liv. - Ja, ja. Ett maiskorn pr. 30 cm.

Nei, stakkars.

Jeg er snart tilbake.

Fy! Du vet at det der ikke er lov.

- Liv! - Liv, kom deg ned!

Å, nei!

- Såkornet! - Nei, nei, nei!

Nei! Nei!

Å, nei.

Popkorn.

Jeg var litt av en oppdager da jeg var på din alder.

Jeg kan fortelle deg om den gangen jeg dro nordover,-

over fjellene og inn i skogen.

Hei, Kvitebjørn. Jeg håpet at du var her oppe.

Vet du hva? Jeg gjør det bare.

Jeg blir med deg til fjellene.

Å! Er det greit at jeg blir med?

Ja! Så bra. Å, det blir så spennende.

Vent på meg her. Jeg må bare hjemom en tur.

Kvitebjørn?

Kvitebjørn, hvor er du?

Kvitebjørn, vent på meg.

Kvitebjørn!

Kvitebjørn!

Kvitebjørn!

Kvitebjørn...

Vil du ha litt kaffe, Liv?

Liv?

Liv?

Hvor ble det av deg?

Jeg har lett etter deg overalt. Du gikk deg kanskje bort?

Skal vi...? Ja, vi skal den veien.

Vent.

- Vi må si det. - Nei, nei, nei.

Dronning... Det er ikke mer tømmer igjen i området.

Du har brukt opp alt i mils omkrets. Vi vet ikke...

Brukt opp?