Fear the Walking Dead

Nick.

Kom inn. Jeg har laget middag til alle sammen.

Strand.

Jeg har deg.

Hva skjedde? Dette skulle bli enkelt.

- "Ingen motstand," sa du. - Mea culpa.

Noen tipset demningen om at du kom. Men alt er i orden nå.

Det er lik i vannet som er ment til å distribuere og drikke.

Og mine menn... Omkomne?

Et dusin døde brødre.

- Et dusin døde brødre. - Vaktene har overgitt seg.

Mennene dine henretter arbeiderne.

Jeg ba dem sikre demningen. Og det gjør de.

I mellomtiden ønsker jeg å skifte bandasjer og hvile litt, sykepleier.

Jeg får full rapport om hendelsene senere.

Og en omvisning.

Planlegg å være overbevisende.

Moren min?

Gjemt. Trygg for nå.

Og Nick?

Han kom for å advare oss og startet et helvete.

- Hva skal vi gjøre nå? - Du skal stole på meg.

Jeg kan få oss ut av dette...

...hvis vi jobber sammen.

Så hvor slutter det?

Takk meg for at du er i live til å spørre.

Du dreper meg hvis du ikke har noe valg.

Det er galskap!

Når jeg misbrukte, ønsket du aldri å få den telefonen:

"Mrs. Clark, vi har forferdelige nyheter"? Alt ville vært over.

Jeg ønsket deg aldri død.

Hva slags mor ville jeg vært?

Jeg vet ikke. Ærlig, kanskje.

Noen ganger er byrden for tung å bære.

Jeg så det i øynene dine når du gikk løs på Troy.

- Han måtte dø. - Det bestemmer du?

Jeg bestemte det for søsteren din og deg.

- Ikke meg! - Slik er verden vi lever i!

Du har alltid levd i den. Nå er det greit å være den du er.

Dra til helvete.

Det er du som er farlig.

- En dag har ikke du noe valg. - Og det er skummelt.

En dag har jeg ikke noe valg.

Fordi en dag, mamma, har ikke du noe valg... med meg.

Jeg ville aldri skadet deg.

Med mindre du må. Med mindre det er nødvendig.

- Slutt. - Kunne du gjort det?

Slutt!

Mamma...

Ikke rør deg.

Ikke rør deg, Daniel, din stae, gamle mann.

Du skulle vært død.

Mange ganger.

Bli her.

Jeg skal finne Efraín.

Så skal vi rømme.

Du og jeg.

Du har høy smerteterskel.

Etter årevis med en hvit buddhist med en skarp tunge og en yogamatte.

Har hørt at narsissister trekkes mot buddhisme.

Sannheten om selvet...

...er en løgn...

...som i alle religioner.

Og jeg hater løgnere...

...mer enn noe annet.

Strand er et utmerket eksempel.

Hvordan kjenner du ham?

Alicia.

Jeg tjente til livets opphold ved å holde andre mot lyset.

Strand hjalp familien min å flykte fra Los Angeles.

Og du erkjente ham ikke fordi du skylder ham noe?

- Vi har lært ham å kjenne. - Å utelate å si noe er også løgn.

Jeg trodde moren min var her. Hun og Strand er venner.

Hva heter moren din?

Madison.

Hun er her. Eller var.

En av Strands avtalepunkter for å slippe oss inn...

...var å skåne en kvinne som het Madison.

Håper ikke vi har drept henne enda.

Hvis hun lever og er her, kan du skåne henne?

Moren din var en del av en større forhandling.

Og den forhandlingen...

...kollapset.

Strands løgner.

Jeg har tjent deg godt på kort tid.

Det kan jeg fortsette med.

Du kan stole på meg.

Skån henne.

Ja... hvis du blir med til Tampico.

Vi går ombord skipet mitt og seiler mot det som er igjen av Houston.

Kan du det?

Tester du lojaliteten min?

Jeg tester din visdom.

Ja. Jeg kan bli med.

Bra.

Hei! Vent! Vent! Hei! Rolig, Madison!

- Lola og Daniel ga deg beskyttelse. - Midlertidig beskyttelse.

- Jeg sikret deres beskyttelse. - For å redde deg selv.

Jeg ba deg få Madison ut herfra! Men du måtte være sta.

Kan du fjerne pistolen?

- Alicia er her. - Nei.

Proctor John tok henne med.

- Det gir ingen mening. - Han liker leketøyene sine.

Kanskje han liker henne nok til å la deg gå, men ikke regn med det.

Ta på disse.

- Hvorfor det? - For å flytte dere gjennom demningen.

Jeg følger dere ut rett under nesene på dem.

Kan dere bare gjøre det? Alt går til helvete.

Bare... gjør det jeg ber om! Vær så snill!

Din tid har kommet, eller hva?

Ta på de helvetes uniformene.

Hva har du gjort?

Hvem var det?

Daniel.

- Herregud! - Jeg gjorde det for deg.

- Ikke si det! - Han levde når jeg dro.

- Skjøt du Daniel? - Jeg drepte ham ikke.

Det er det verste som noen gang har skjedd meg.

Og Lola?

Jeg lot henne gå.

Du sa det ble lettere. Men jeg klarte det ikke.

Bra. Det er håp for deg.

Enden av broen, forbi sjekkpunktet, bland dere med lokalbefolkningen.

Ta av uniformene, gå, og fortsett å gå.

Proctor John ba meg om å personlig drepe disse forræderne.

- Hvordan finner vi Alicia? - Det gjør vi ikke.

Gjem dere i byen. Jeg finner Alicia, kom dere vekk.

Vi kan finne henne nå og ta henne med.

- Dette er det beste jeg kan gjøre. - Nei, jeg har en dårlig følelse.

Ikke noe valg. Jeg har hatt en dårlig følelse siden 1997.

- Pistol! Pistol! - Lola, nei!

Faen ta dere!

Hva faen er dette, mine herrer?

Hva faen er dette?

- Jeg er forvirret. - Jeg kan forklare.