Band of Outsiders (Bande à part) (Bande à part)

OUTSIDERBANDEN

MED FILMMUSIKK SKREVET AV MICHEL LEGRAND FOR SISTE GANG

- Er vi nesten fremme? - Ja. Det er rett her fremme.

Noe nytt fra Thompson & Sons?

Ingenting.

De sluttet å ansette folk i går. De sier forretningene går dårlig.

Hva er det med deg?

Er du redd?

Tror du folk har røntgenblikk?

Det er for sent å bli nervøs nå.

Paris og alle disse kumlokkene! Må de være midt i gata?

Der er hun!

Historien min begynner her.

Et par uker etter at han møtte Odile

tok Franz Arthur med ut til Joinville for å vise ham huset.

- Hun er en pen jente. - Ja, det var det jeg sa.

Hun kjente deg visst ikke igjen.

Hun trenger ikke vite at vi var her ute.

Hvorfor ikke? Det er et fritt land.

- Hvor er dette huset? - Vi er der straks.

For et kaldt og øde sted.

- Er det der hun bor? - Odile? Nei.

Hun bor på baksiden av hovedbygget, tror jeg.

Det er fruen som bor i huset.

Jaså?

Kanskje Odile også.

Jeg vet faktisk ikke.

Vi spør henne senere.

Da de snudde seg for å se på huset gjennom trærne,

så de et kaldt, skinnende lys, som en fjern stjerne.

Arthur ville si noe, men ble med ett målløs.

Sa hun til deg at hun låser soveromsdøren?

Du gir deg aldri. Hun får ikke gå inn der, sa hun.

Se der. Gamla har selskap.

Hvem er den fyren?

Fyren Odile nevnte. Fra Monte Carlo eller Moskva, jeg husker ikke.

Har du og Odile noe på gang?

Nei, ikke ennå. Hvorfor?

Jeg får henne når jeg vil.

Vi drar ut hit etter engelskkurset.

Rett der, under de trærne!

- Ikke tenk på meg. - Jeg tuller ikke.

Den 13. juli 1891

ble Billy the Kid skutt i ryggen av sheriffen i Tombstone, Pat Garrett.

La meg kjøre.

Klampen i bånn, ellers er hun der før oss.

Dette bør helst fungere.

Austerlitz-solen steg over Bastillen.

Hadde Franz virkelig kjærtegnet Odiles kne?

Franz påsto det, og at hun hadde myk hud.

Til de som kom inn i kinosalen først nå, her er noen stikkord:

Tre uker tidligere. En haug med penger. Et engelskkurs.

Et hus ved elven. En romantisk jente.

LOUIS SPRÅKKURS

Kortet ditt.

- Jeg glemte mitt hjemme. - Jeg kjenner deg igjen.

- Du er sen, kjære deg. - Jeg er lei for det, frøken.

Notatboken min!

Ok, la oss sette i gang.

Hva sa jeg nå, monsieur Remoleux?

Franz?

"La oss sette i gang."

Martine?

Hvordan?

"Happily"?

Med glede?

Veldig bra.

Som dere vet, er direktøren, Monsieur Loui,

en forkjemper for moderne metoder.

Men vi må ikke glemme at...

KLASSISK = MODERNE

For...

...som den store poeten Eliot sa...

Odile, hva sa Eliot?

"Alt som er nytt...

...er dermed automatisk tradisjonelt."

Veldig bra.

Dere trenger ikke å kunne si: "Hvor er togstasjonen?" eller: "Et rom med bad."

Dere må kunne stave "Thomas Hardy".

Eller "Shakespeare".

Jeg skal lese et avsnitt fra Romeo og Julie.

Dere skal oversette det til engelsk.

Det blir en bra målestokk.

- Ikke sant, Franz? - Ja, frøken.

Hva kaller du det vi skal gjøre?

Oversettelse.

Hvorfor tar du ikke av deg frakken?

Jeg har ikke jakken min. Alt er på renseriet,

og jeg er pengelens.

- Hør etter. Er alle klare? - Ja, frøken.

"'Gå, forsvinn,

for jeg skal ingen steder.

Hva er dette?

Et beger i min elskedes hånd?

Jeg ser at gift ble hans for tidlige endelikt.

Så selvisk, drakk du alt uten å la det være igjen en dråpe til meg?

Jeg skal kysse dine lepper.

Kanskje er det nok gift igjen på dem til at også jeg kan dø.

La meg dø!'

'Det er blod på bakken.

Søk gjennom kirkegården.

Gå, noen av dere, pågrip hvem enn dere finner.

Hvilket grusomt syn!

Her ligger greven drept,

og Julie er blødende, hennes kropp ennå varm,

selv om hun har vært død i to dager.

Underrett prinsen!

Vi ser de døde kroppene som ligger her,

men grunnen bak vet vi ikke uten nærmere undersøkelser.'

'Å forlate deg...

'Å forlate deg er tusen ganger verre.

En elsker går til sin elskede

med samme glede som en skolegutt går fra bøkene sine.

Men når en elsker forlater sin elskede,

"er han like tung til sinns som når en skolegutt går til skolen.'"

Å VÆRE ELLER IKKE VÆRE TRYKT MOT DIN BARM,

DET ER SPØRSMÅLET

"'I vakre Verona, der handlingen finner sted,

tar to tragiske elskende

sitt eget liv.

Deres skjebnesvangre historie

om kjærligheten og døden

"utfolder seg på denne scenen de neste to timene.'"

DU SER GAMMELDAGS UT MED DEN FRISYREN

"'Romeo:

Det er sant, jeg snakker om drømmer,

som er produkter av en uvirksom hjerne,

født av intet annet enn forfengelig fantasi.

De er like tynne som luften,

mer ustadige enn vinden,

som kan blåse kaldt mot nord,

og så, i raseri,

"vende seg om og blåse mot sør."

"Julie:

'Jeg frykter at min skjebne,

som stjernene ennå trykker til sitt bryst,

straks skal forløses

under kveldens festligheter

og få noe forferdelig til å skje

"som vil forårsake min utidige død.'"

"Å, skjebne!"

Alle menn...

"...kaller deg lunefull.'"

Jeg samler inn oppgavene deres nå.

Ta ti minutters pause mens jeg retter dem.

Frøken?

Hvordan sier man "en stor film til en million dollar"?

"A big, one-million dollar film."

- Jeg så etter dere nedenunder. - Det er skrivekurs der.

- Dette er Odile. - Hei.

Hvordan går det?

- Sigarett? - Nei takk.

Vil du virkelig lære engelsk?

Hvis jeg var deg, ville jeg droppet kurset.

Hva mener du med det?

Jeg bare småprater.

Jeg er lei. Jeg kommer meg ingensteds.

Ikke mist motet.

- Arthur. - Hva?

Jeg heter Arthur.

Er det noe i veien?

Er det noe spesielt, Arthur?

Hvorfor spesielt?

Er ikke vanlige problemer nok?

Har du problemer?

- Har ikke du? - Nei.

Madame Victoria vil at jeg skal lære et praktisk yrke.

Hun vil at jeg skal bli sykepleier.

Men det vil ikke jeg.

Jeg var på sykehus en gang. Det var forferdelig.

Jeg kunne aldri jobbet på et.

Jeg er verken tålmodig eller snill.

Så nå lærer du engelsk.

Ja, det er veldig spennende.

- Vet du hva jeg ville gjort? - Nei?

Jeg ville blitt sykepleier.

Så hadde jeg funnet en rik, gammel gubbe å pleie.

Jeg hadde hjulpet ham å bli litt sykere hver dag,

mens jeg var snill og god mot ham.

Så kunne jeg arve formuen hans når han døde.

For en forferdelig ting å si.

Sant nok.

- Skremte jeg deg? - Ja, men det gjør ikke noe.

Kommer du?

Gå uten meg.

- Jeg møter deg etterpå. - Nei, jeg må hjem.

Ellers blir madame Victoria irritert.

Enn om du tok en ekstratime? I spesialisert engelsk.

Det ville hun vel ikke hatt noe imot?

Men det er ingen ekstratime.

Hun får aldri vite det.

Da så. Supert.

Ja visst. Flott.

Jepp.

Hva?

Adlyd den gamle hurpa og la meg lide.

Kommer du eller ikke?

Du snakker som om jeg har forrådt deg.

Alle har gått inn igjen. Du kommer for sent, Odile.

Men hva kan vi gjøre?