Peaky Blinders

SE NED PÅ JORDA OG SE FRØENE DU HAR SÅDD

–Pappa, det er telefon til deg! –Charlie!

Charlie! Vent!

Charlie!

Hoppla, hest! Hoppla!

–Det er telefon til deg, pappa. –Flink gutt.

Du kan gå inn igjen.

Telefonisten har nummeret til den som ringte,–

så jeg kan ringe dem opp.

Se, du har nok fiolintime. Det er fru Milligan.

Av gårde med deg.

Og Charlie, spill høyt. Kanskje du hører noen smell.

Av gårde med deg.

–Maggie? Det er meg. –Ja, herr Shelby?

–Jeg misset en samtale. Fra hvor? –Belfast.

Belfast? Hvor i Belfast?

Har du nummeret? Ja.

Kan du sette meg gjennom?

Tommy, ikke tro...

Herr Shelby.

Jeg er kaptein Swing og ringer fra de seks okkuperte grevskapene.

Enkelte personer på den andre siden av vår lille by vil drepe deg.

Du bør også vite at denne gutten, Michael, slektningen din,–

–var i sin lugar om bord på SS Monroe i havnen–

–og gjorde forretninger med mennene som vil drepe deg.

Hvis du vil, kan vi skyte ham her og nå.

Eller vi sender ham hjem til deg.

Send ham hjem.

Ja vel, herr Shelby. Men denne slektningen–

–snakket med representanter for County Tyrone og Glasgow UVF–

–om hvordan de skal dele opp galoppbanene når du er borte.

De lyver, Tommy!

Får jeg spørre hvorfor dere gjør meg denne tjenesten?

Vi har fått høre av personer på aller høyeste nivå–

–at du, siden din omvendelse til sosialismen, er på englenes side.

Og engler kan være nyttige for oss.

Kom inn.

Fiolinlæreren lurer på hva alle smellene var.

Fyrverkeri. Jeg tester dem før lørdag.

Du lovte legen bare å røyke etter mørkets frambrudd.

Det er ganske mørkt, Frances.

Kommer fru Shelby og Ruby hjem til middag i kveld?

Jeg vet ikke.

–Pappa? Jeg har lært meg noe. –Har du?

Det har jeg også. Hva har du lært, gutten min?

La oss få det overstått. Jeg skal nå toget.

Ta toget, Tom. Jeg kan ta meg av dette.

Gå hjem.

Kom hit. Ta på deg denne.

Se, den passer perfekt. Du må holde deg varm.

Våkn opp.

Opp og hopp.

–Hva gjør du her? –Sløser bort tida på deg.

Sett deg ned, Finn. Sett deg ned.

Hva må jeg gjøre for at du skal høre på meg?

Du har blitt skutt.

Du har løpt rundt på gatene med et våpen.

Noen må gjøre det.

Vi har folk som gjør sånt. Soldater, kapteiner og korporaler.

Og hva er jeg?

–"Hva er jeg?" Herregud. –Ja, hva er jeg, Tom?

–Broren du aldri har tid til. –Du er general, Finn.

Du er for faen en Shelby, så du er en general.

Har du sett en general gå nær blodet og spyet?

Han har rett, for faen. Det er det du er.

Opp med deg, soldat. Opp med deg!

–Dere sa jo at jeg var en general. –Jeg sa ikke det.

–Så opp med deg! –Arthur.

Finn? Se på denne.

Det er kula Aberama Gold kuttet ut av deg.

Den første og siste.

Første og siste.

Ikke mist den.

Fiks deg litt og kle på deg. En pen dress.

Jeg har noe til å holde deg unna trøbbel.

Du, Tom. Nå når du likevel er her...

–Jeg vil gifte meg. –Kle på deg. Sett opp farta!

Kom igjen!

Fortell om jenta du prøver å imponere.

–Hun liker dette livet. –Liker hun dette livet?

Finn ei som hater det. Det gjorde han, og nå er han styreleder.

Kom igjen, sett opp farta.

Arthur? Bor Lizzie og Ruby fortsatt hos dere?

Ja, det er de.

Hun sa at hun kom hjem i dag. Hun kommer hjem senere.

Har hun snakket om meg?

De snakker mye. Sånn er kvinner.

På kjøkkenet, mens ungene flyr rundt. Jeg bryr meg ikke om dem, Tom.

–Jeg hører ikke på dem. –Alt hun sier er sant.

–Du liker dette livet. –Det gjør jeg ikke.

Jeg liker ikke at Michael kommer tilbake i dag.

Toget kommer klokka tre. Polly kommer dit. Ta med et våpen.

Be Moss tømme stasjonen for politifolk. Hører du det?

Tommy...

Jeg hørte henne si én ting.

De snakket bare, og sa at...du ikke sover.

At du ikke får sove.

Når jeg sover, drømmer jeg.

Og i drømmen min vil noen ha kronen min.

Jeg tror det er Michael. Ring meg klokka tre.

Jeg skal sette kula på et halskjede som en påminnelse.

Arthur? Hvilken oppgave hadde du til meg?

–Politiet søker deg, herr Shelby. –De får ikke komme inn her.

Han sier at det er helt uoffisielt.

–God ettermiddag. Har du fått te? –Dette går fort.

Du får fem minutter.

Det var en skyteepisode for to dager siden. En mann døde.

Det var drap.

I Maida Vale. Av alle steder.

Han het Levitt.

Han var journalist.

Kvelden før han ble skutt var han her for å treffe deg.

Vi fant en passerseddel og ditt navn i dagboka hans.

Jeg lurer på hvorfor han var her.

Og jeg lurer på hvorfor du er her.

Du kjente ham visst i Birmingham.

–Hva heter du? –Stacker.

Stacker. Ok.

Herr Levitt var soper. En del tror at det var en annen soper.

Herr Stacker, jeg får følelsen av at du kan være svært iherdig.

Bare innenfor min myndighet.

Din politimester, Wyatt,–

–har klare meninger om iherdighet som han har delt med meg.

Han liker iherdighet, akkurat som meg, og nøyaktighet.

Men ikke tøv.

En mann som går i parken med andre menn, dør i Maida Vale.

Og du kommer til meg.

Vi har også notatboka hans.

Tiden er ute, herr Stacker.

Takk.

Hei, mamma.

Dette er Gina.

Gina Gray.

Kapteinen viet oss om bord.

Hun er kona mi, se på henne.

Tommy sa at jeg skulle be deg fortelle meg sannheten.

Vi har reist i 15 dager, fru Gray. Kanskje vi kan snakke om det senere?

–Vi drar hjem og snakker. –Først skal du fortelle sannheten.

–Her? –Ja.

Michael!

Hei, kjære. Velkommen til Birmingham.

Michael?

Ok.

Skipet la til i Belfast.

–To menn førte meg bort. –Med pistol.

–Jeg snakker med min sønn. –Dra til helvete.

Du også, Arthur.

Dette er faen meg kona mi. Og jeg tar henne med hjem til dette.

Kom, Gina.

Hvor skal dere nå? Presenter meg iallfall.

Se på dette. Se på det.

Her er det, Gina. Dette er mitt jævla folk.

Vil du vite sannheten, Arthur? Vil du vite sannheten, mamma?

Jeg forrådte ikke min jævla familie!

Nå, mamma, vil jeg dra hjem.

Jeg har bestilt en suite på Midland Hotel.

På Tommys ordrer? Midland Hotel er Tommys lille kongedømme.

Der alle resepsjonistene holder øye.

Der telefondamene rapporterer samtalene.

Betrakt det som karantene, Michael.

Vi behandler deg som en jævla hund.

En som lukter vondt, som stinker.

–Inntil vi vet at du er helt ren. –Dra til helvete, Arthur.

–Flytt deg, Arthur. –Nei, Pol.

Kom, elskling. Ikke bry deg om dem.

Ring til Tommy og si at Polly sier at Michael snakker sant.

Ikke bry deg om dem.

Ok, Pol.

Pen frakk. Er du en kamel, eller?

Velkommen til familien, Gina Gray.

Jeg applauderer herr Rowleys forsøk–

–på å heve skolepliktsalderen til femten år. Jeg støtter også...

Når det gjelder granskinger...

Vi er folket. Vi har fått nok.

–"Vi er folket, og vi har fått nok." –Jeg stemmer for endringen.

Herr Shelby. Du synger som en sangfugl i underhuset.

–Hvem er denne vakre finken? –Søsteren min.

–Som er gravid. –Og farlig.

–Vi forguder det farlige. –Hvem er vi?

Det er et kollektiv.

Det beskriver en gruppe som er utålmodig og ung,–

–og, som jeg sa, forguder det farlige.

Du hadde en hest hvis navn betød det..

Whisky. Irsk.

Gi ham et glass fra min flaske. Eller ta hit hele flasken.

–Og damen? –Er ikke tørst.

Hvordan visste du om hesten?

Vi har en felles bekjent. May Carleton.

Da jeg spurte om deg, sa hun: "Kjære vene, hvor skal jeg begynne?"

–Hvorfor spurte du om meg? –Fordi jeg forguder det farlige.

Og hvor begynte hun?

–Jeg håpet på et møte i enerom. –Søsteren min er min rådgiver.

Mitt råd var: "Ikke treff herr Mosley".

–Fordi jeg er farlig? –Nei.

–Hvorfor er du så utålmodig? –Jeg vil ha min jævla whisky.

Bennett!

May Carleton snakket om deg som man gjør om en fest man knapt husker.

Når man har krasjet med bilen–

–og lever på sjampanje og kokain i tre hele dager.

–Kjenner du til sånne fester? –Bare tre dager?