Spartacus

- Rapporter! - Spartacus har utflankert oss.

Den helvetes villmannen!

Omgrupper mot sør.

Drep ham!

Vi må flykte!

Spartacus! Romerne signaliserer retrett!

Vi vant slaget!

Vi har ikke vunnet noe.

Cossinius og Furius slapp nok en gang unna.

Det samme kan ikke sies for deres soldater.

Slagmarken er dekket av døde.

En velfortjent skjebne.

For alle de som ønsker igjen å se oss i lenker og under pisk.

Har vi mistet enda et legionssymbol?

Det er et dypt sår vi er påført, Cossinius.

En retrett ville resultert i et enda dypere sår.

Uforståelig! Hvordan kan en håndfull villfarne slaver få overtaket?

Senatet undervurderte deres antall.

Spartacus' horde har vokst for hver seier de har tatt-

siden Glabers nederlag på Vesuv.

Etter at de frigjorde gruvene i Lucania, sluttet tusener seg til dem.

Slaver fra hele riket, tidligere så ydmyke, tyr til forræderi-

ettersom Spartacus' legende vokser.

Utallige sluttet seg til ham-

- etter at han beseiret Scrofa på Calores bredder.

Hans tropper og fasces falt, som også han selv gjorde.

Så mye kaos og død forårsaket av en slave.

Den slaven vil nå Romas porter hvis ikke forsterkninger sendes ut.

Lucullus kjemper mot Mithridates ved Svartehavet, Antonius kjemper-

- på Kreta og Pompeius kjemper mot Sertorius i Hispania.

Senatets ressurser tappes av konfliktene.

Vi har hverken nok menn eller råd til å anskaffe flere.

Det er én blant oss som med egne midler kan finansiere forsterkninger.

Og han vil ikke tynges av kostnaden.

Jeg hadde håpet å slippe å involvere ham.

Vi ønsker heller ikke å stå i gjeld til ham.

Vi ønsker alternativer velkommen.

Godt.

Jeg vil bønnfalle Crassus-

- om hjelp til å knuse Spartacus og hans opprør.

Og med det forsøke å bøte på ærekrenkelsen vårt rike er påført.

Vi har annektert alle slagmarkens våpen og hester.

Og Gannicus? Jeg vil også høre hans rapport.

Du kjenner ham; han feirer gjerne en seier - ofte i dagevis.

Noe jeg vil gi min velsignelse-

- når Cossinius og Furius ikke lenger volder meg hodebry.

De vil kanskje gjøre nye og dristige fremstøt.

Doble vaktholdet i omkringliggende åser.

Du gir dem ufortjent aktelse.

Ikke undervurder din fiende, Agron. Det er et romersk særtrekk.

Cossinius og Furius vil nå sine dagers ende.

Hver dag slutter ytterligere hundretalls slaver seg til oss.

Agron har rett.

Vi vil snart være i overlegent antall.

Test deres dyktighet, og klargjør dem.

Jeg vil ved første anledning slå til igjen; advare de romerske tåpene-

som vil knuse oss under sin hæl.

Han har sloss med ham daglig i flere måneder, -

og deres stønn gir gjenlyd.

Din far er en dedikert elev.

Og jeg tvinges til å bevitne leksjonene-

- mens mer presserende anliggender forsømmes.

Jeg ber om tilgivelse, Dominus. Jeg lar meg rive med i kampens hete.

Det er ikke engang en skramme.

Det må forventes når man ikke forutser utfallet.

Du lærer raskt.

Men du glemmer å beskytte deg når du ser en mulighet for fremstøt.

En skjebne mange i Senatet hat lidt.

Vi fortsetter å trene etter aftenmåltidet.

Ryktene er visst sanne, Crassus.

Du lar en slave dirigere deg.

Hilarus var regjerende mester i kamparenaen i årevis.

Jeg betalte hans lanista mer enn du noen gang vil få se for ham, -

- slik at jeg kan dele kunnskapene han har tilegnet seg.

Gladiatorer; det er nettopp dem jeg har kommet for å snakke med deg om.

Kan vi snakke under fire øyne?

Tiberius har allmenndannelse, -

hvilket Senatet kun streber etter.

Så til saken.

Konflikten med Spartacus har budt på uforutsette vanskeligheter.

Har Cossinius og Furius falt?

De lever, men de trenger forsterkninger.

Og det er ikke billig i tider som disse.

De må være såre bak, ettersom de tigger meg om hjelp.

Det er ingen som tigger. De ber om assistanse fra et senatsmedlem.

- Hvor mye assistanse? - Ti tusen menn.

Det vil kreve betraktelige midler.

Du vil tilbys en kommandørpost, -

- selvsagt underlagt Cossinius og Furius.

Slikt et tilbud bør komme fra dem direkte.

De har trukket seg tilbake til en villa i utkanten av Nuceria.

Spartacus' styrker vokser. Jeg ville ikke kommet, -

- hadde ikke situasjonen krevet det. - Det stemmer.

Jeg godtar deres betingelser.

Det vil jeg straks videreformidle.

menn, -

- så beskjeden ankommer sitt bestemmelsessted.

Som du ønsker.

Jeg hadde forventet at du i det minste ville kreve en høyere tittel, -

- slik Pompeius gjorde da han skulle krige mot Sertorius.

Jeg foretrekker å fortjene tittel og anseelse.

Jeg beklager at jeg antok noe annet.

Du sier deg villig til å tjene under Cossinius og Furius?

Jeg har hørt deg snakke om hvor tåpelige du syns-

- at de og senator Metellus er. - Ordenes tid er forbi.

Spartacus må falle.

Jeg vil gjøre det som er nødvendig for å se det skje snarest.

Til ære for Roma.

Jeg så det med egne øyne!

Midt i kampens hete, med blod til knærne, der sto Gannicus.

Han blottet kuken og skrek til romerne at de skulle knele-

og motta den gylne hyllest.

Til mitt forsvar, så hadde jeg drukket mye, -

- da jeg ikke forventet at Spartacus skulle angripe Scrofa.

Er det mer vin?

Mine venner er tørste.

- Hun har med gaver! - Ja, men ikke til deg.

Ut!

Ut!

- Dette er mitt telt, for helvete! - Ut!

Vi finner en annen kvinne, forhåpentligvis med like fine varer.

- Spartacus leter etter deg. - La ham lete en stund til.

Er det innbilning, eller overgår vi selv slagmarkens høyder?

Det gjør vi alle i vår blod- og seiersrus.

Når vi feirer Romerrikets fall, er jeg redd også himmelen vil falle.

Og jeg vil knulle Jupiter...

...mens han styrter mot jorden.

Du tror du knuller som en gud?

Jeg viser til de åpenbare resultater.

By på vin så vel som dine stolte ord, og de vil tas bedre imot.

Du har vist deg som en dyktig kriger.

Er du overrasket?

Jeg har alltid hatt tro på deg, Nasir.

Selv da du ennå var en liten, syrisk slavegutt.

Sløret var ennå ikke løftet fra mine øyne. Jeg er Spartacus-

evig takknemlig.

Det er vi alle.

Og vi vil betale ham tilbake med romerske liv.

Du tilkalte meg?

Det ville vært unødvendig dersom du hadde innfunnet deg tidligere.

Jeg måtte vie min oppmerksomhet til presserende anliggender.

Kvinner og alkohol?

Fins det noe mer presserende?

Man kan ikke etter strid la det gå dager før man avleverer rapport.

Vi kjempet, og vi vant. Er det tilstrekkelig?

Du er en verdifull ressurs i kampen mot romerne.

Jeg vil du skal ta din rettmessige plass som mer enn en fotsoldat, -

som en leder, som Crixus og meg.

Jeg ville legge ned mitt liv for saken, til ære for Oinomaos.

Men jeg er ingen leder.

Mange ser deg allerede som en leder.

Og enda flere ville følge deg i kamp.

- De ville dø for meg? - For saken.

Jeg ville ikke heve meg over mine brødre.

Mange tror at du er hevet over oss.

- Det ønsker jeg ikke. - Men slik er det.

De ser deg som en gud og vil kunne ta din dødelighet ille opp.

Seier over romerne er alt jeg bryr meg om.

Og det vil du ha oppnådd når Cossinius og Furius er døde?

Romerne vil bare sende flere som dem.

Da skal de også falle.

Og når vi har lagt det mektige Romerriket øde...

Hvem skal vi da rette vår vrede mot?

Mennene som staket ut denne kursen for deg, -

de som tok din kone fra deg, -

- de er døde, og det samme er deres koner.

Lucretia og Ilithyia er døde.

Tusen liv ville ikke gjøre opp for tapet av Sura.

Jeg våget en gang å elske en kvinne, da jeg var Batiatus' slave.

Er hun i live?

Jeg ville gitt alt for det.

- En skjebne menn som oss ofte lider. - Jeg tok, som deg, min hevn.

Men jeg hadde bare tomhet igjen.

Inntil Oinomaos tilga sviket.

Oinomaos?

Det var hans kone som stjal mitt hjerte.

Selv etter å ha vunnet min frihet, -

- var jeg bundet av samvittighetens lenker.

Med sitt siste åndedrag fridde Oinomaos meg fra disse lenkene.

Det er ingen jeg holder av igjen. Jeg får ingen slike tilgivelsens ord.

Da må en mann tilgi seg selv.

Tilgivelsens ord... De er meg ikke forunt.

Du søker dem hos dem som skriker etter blod?

Jeg kunne ikke redde min kone.

Jeg kan kjempe for-

- at uskyldige liv ikke lenger så lett skal kunne rives bort, -

- at romerne og deres grusomhet skal bli et fjernt minne.

Jeg håper at det vil bringe deg fred, min bror.

La oss dele vin og kvinner, og legge slike tunge tanker til side.

Jeg verdsetter tilbudet.

Da vil jeg drikke og knulle i ditt navn, og slåss når det kreves, -

- også på trappene til det romerske Senatet, -

dersom din galskap leder dit hen.

Høyne tilbudet til 350 denarii og 1,25 dekar land.

Vi må ha flere menn, raskt.

Jeg vil sende Sabinus.

Jeg trodde du hadde lagt deg?

Tiberius har tutet ørene hans fulle av krigsprat.

Det forviser søvnen.

Er det sant at du skal kjempe mot Spartacus?