A Christmas Tale (Un conte de Noël)

Sønnen min er død.

Jeg kjente etter og oppdaget at jeg ikke følte noen sorg.

Lidelsen er som et malt bakteppe.

Tårer gir meg ikke bedre kontakt med verden.

Sønnen min ble borte fra meg som løvet fra et tre.

Og jeg tapte ikke noe. Joseph la grunnen for livet mitt videre.

Tapet er blitt til min grunnmur.

Joseph har gjort meg til sin sønn.

Det gir meg en enorm glede.

I 1965 fikk Abel og Junon sitt første barn, sønnen Joseph.

To år senere kom ei lita jente: Elizabeth.

Da han gikk i barnehagen, fikk gutten blodkreft: Burkitts lymfom.

Joseph måtte ha beinmargtransplantasjon.

Men familiens beinmarg passet ikke.

Junon sørget for å bli gravid, men her fantes heller ikke redningen.

Abel dro til et sykehus i Paris med den syke sønnen.

Junon fødte i Roubaix.

Lille Henri ble født forgjeves.

Joseph døde 18 måneder senere. Han ble 6 år.

Foreldrene tok ikke med babyen i begravelsen

Elizabeth var nå eldst.

Seks år senere fikk Junon et siste barn: Ivan.

Langsomt bleknet minnet om Joseph.

EN JULEFORTELLING ROUBAIX!

Junon!

Junon!

- Hva skjedde, Junon? - Ingenting.

Helt tåpelig. Jeg bare falt.

DEN ELDSTE

Jeg er steril.

Jeg er ulykkelig. Sint.

Jeg syder av raseri.

Jeg hater til og med deg.

Jeg kommer hit en gang i uka, og den samme sorgen fortsetter.

Jeg ser ikke slutten på det.

Hvem sørger jeg over?

Du sørger...

Det er ikke broren min Joseph.

Vi snakker stadig vekk om ham.

Ingen bryr seg om sønnen min, enda han lever.

Jeg føler at noen er død, og jeg vet ikke hvem det er.

Det er tåpelig. Jeg har ikke mistet noen nylig.

Jeg har selvsagt prøvd å finne ut hvem jeg ikke klarer å begrave.

- Jeg finner ikke ut av det. - Det er klart.

- Men fortsett å prøve. - Det er det hele.

Men det jeg har fortalt, er vel en metafor.

Jeg vet bare ikke for hva.

Jeg mangler ingenting. Absolutt ingenting.

Hvorfor hater du broren din?

Min avsky vokste med årene.

5 ÅR TIDLIGERE Var Henri blitt fæl, eller hadde jeg aldri likt ham?

Han kjøpte et teater og satte opp stykkene mine.

Jeg hatet å stå i gjeld til ham.

Jeg representerer teaterets tidligere eiere.

- De fikk aldri betalt... - Min klient er dessverre insolvent.

Om jeg ikke betalte, så kjøpte jeg teateret.

Nå skal jeg selge det. Da får vi igjen det dobbelte.

Du er på ingen måte forpliktet til å dekke din sønns gjeld.

Moralsk sett er jeg det. Henri er for tiden ekstremt fattig.

- Kan du bekrefte det? - Ja visst.

- Ja, min klient er for tiden fattig. - Og far kausjonerte.

Etter loven skal det tas beslag i hans eiendom.

Jeg slår ikke hånden av ham, uansett hvilke tabber han har gjort.

- Selger jeg alt, kan det gi 700 000. - Beløpet kan bli mye lavere.

Det er bare et kortvarig likviditetsproblem.

Vi skal verken selge huset eller fargeriet.

Jeg har en løsning, Henri.

- Kan du bli med utenfor litt? - Ja visst.

Her er tre veksler. Min klient vil innløse hele saksøktes gjeld.

Pappa, jeg stiller en betingelse.

Jeg vil ikke se Henri mer, og han skal aldri mer snakke til meg.

Ikke komme på besøk, ikke overraske meg med gaver.

Ikke treffe sønnen min eller andre i familien.

Det går ikke, vennen min. Dere er barna mine.

Du gjør hva du vil i forhold til Henri.

Men jeg vil ikke tvinges til å tåle ham.

Ikke hos deg, ikke hos Ivan, Simon, på restaurant, på ferie.

Et helt urimelig krav til min klient. Jeg er rettsoppnevnt...

Mine klienter vil bare ha det han skylder dem.

Madame, deres privatliv er ingen sak for domstolen.

Der hvor jeg er, skal ikke Henri være.

Der skal ikke han tilhøre familien.

Henri betalte aldri for seg. Han stjal fra kassa.

Han ville selge det som ikke tilhørte ham.

Ville heller i fengsel enn å være redelig.

Men jeg reddet ham en siste gang.

Din søster ville vitne mot deg og frata deg ledelsen for teateret.

Jeg fikk forhindret det siden dere er i familie.

Din søster forlangte å få slippe å se deg mer.

Jeg mener hun sa at du var... utstøtt.

- Utstøtt? - Ja, det var visst ordet hun brukte.

- Jeg beklager. - Svindler! Drittsekk!

Ja ja. Jeg skal spise hos søstera di.

Så tar jeg toget kl. 22. Skal vi ta et glass sammen på stasjonen?

- Kl. 21.30? - Ja.

Du havnet ikke i fengsel. Det var da godt.

Etter seks ukers varetektsfengsel ble tiltalen frafalt.

Broren min var ute av livet mitt.

- Du beskriver ham som djevelen selv. - Han er det.

Alminnelig. Forskrudd. Banal.

Å bli så avvist av sin mor strider mot naturen.

- Hvorfor er hun så imot sønnen sin? - Det har jeg fortalt.

Henri er forutsigbar. Som ondskapen.

SAMTIDIG, I ROUBAIX

- Det er meg. - Nå? Hva sa de?

Jeg har nå "refraktær anemi".

Prognosen er katastrofal. Jeg skjønte ikke legene så godt, men...

Statistisk sett har jeg to dødsdommer.

Jeg har en kreftform som med 75 % sannsynlighet vil drepe meg.

Eneste sjanse er beinmargtransplantasjon.

Men det er også stor fare for at transplantatet dreper meg.

Så du har ikke store sjanser?

Nei. Du var ikke særlig godt tjent med meg.

Da gjelder det å satse dristig.

- Som i poker. - Jeg er dårlig i kortspill.

Det er 25 % sjanse for at søsken er kompatible.

- Du har ikke lenger søsken. - Dumt at broren min døde så ung!

Selv om donoren er perfekt, kan transplantatet drepe mottakeren.

Da er det ikke kreften som dreper.

Det heter... GVH. Graft versus host disease.

- 35 %. - Er vi nødt til å ta den sjansen?

Stråling eller cellegift nytter ikke.

- Jeg har uhyre sjeldent blod. - Det har jeg aldri tvilt på, skatt.

PARIS, KL. 01

Hei. Hvordan går det?

- Hvor er han? - Der inne.

Nå, vennen min? Hva er det som har skjedd?

Jeg kommer... hit...

Men...

Men?

Paul. Det gikk ikke noe tog før. Jeg skulle vært her og støttet deg.

- Så Elizabeth meg? - Ja.

- Jeg skremte henne vel. - Fortell meg om kniven.

Paul. Får jeg komme inn?

Gutten fikk nok et sjokk i morges. Han hørte om det med Junon.

Du må ta dette.

Jeg må ha frisk luft!

Om natta tar de blodet mitt.

DET MELLOMSTE BARNET

Jeg må få sangen ut.

En ildkule i magen min.

Syre som tærer på leveren.

Stikker noen en finger i øyenhulen min,

så er den tom.

- Har du noen vi kan varsle? - Jeg er gift!

SYKEHUSET I ROUBAIX- HEMATOLOGISK AVDELING

Vi har henvendt oss til donorbanker.

Men det er fare for at vi aldri finner riktig beinmarg.

- Hva med blodplasma? - Det samme problemet.

Du har et veldig sjeldent gen.

Og hva skjer da?

Regelmessige blodoverføringer. Men du vil stadig få infeksjoner.

Sjansen for å overleve 5 år uten behandling er 10 %.

Alternativt?

På spedbarn sprøyter vi inn beinmarg fra en av foreldrene.

Men sjansene for at det skal lykkes, er ørsmå.

Og omvendt?

Fra barn til foreldre.

- Det gjøres ikke. - Hva skyldes det?

Det er en desperat løsning.

Hvorfor skulle ikke Elizabeth redde livet mitt?

Det er litt kaldt. Det er bedøvelseskrem.

- Er du redd? - Ja.

Jeg skal bare stikke her.

Det tar ett minutt og gjør ikke vondt.

Vent.

Du er tapper.

DET YNGSTE BARNET

Ivan Vuillard. Jeg er onkelen til Paul Dédalus.

Søstera di venter på deg nederst i gangen.

- Hvordan er det med ham? - Jeg vet ikke.

Han har spurt etter deg.

Paul har vel hørt at onkelen hans ble regnet som gal i ungdommen.

Røyk?

Sprit? Ikke det heller?

På skolen satte de antenner i hodet mitt for å lese tankene mine.

Du har ingen antenner, verken i hodet eller i ræva.

Det gikk dårlig etter ferien. Hjemme gikk jeg over streken.

Hva sier faren din?

At jeg står alene fordi jeg ikke har gode kamerater.

- Har du dårlige kamerater? - Nei, jeg kjenner ingen på skolen.

Da jeg var på din alder, ble jeg...

Jeg var 15 år, og livet mitt krympet til en kvadratcentimeter.

Lidelsen var altomfattende, men jeg skjønte det ikke.

Og så en natt skjønte jeg det.

Søstera mi sa: "En dag vil du se at det var fantastisk."

Hun hadde rett. Det var fryktelig skremmende, men svært vakkert.

Du vil også få gode minner. Men nå skal vi få deg ut herfra.

En maler som har sans for pupper og lår, han er frelst.

- Hvem sa det? - Auguste Renoir. Hvem ellers?

- Har du testet deg for Junon? - Ikke ennå.

- Min beinmarg passer neppe. - Du kunne jo prøve.

Hun er tross alt tanten din!

Hold kjeft!

Jeg traff nevøene dine på søndag. Ivan har sendt bilder.

Å, fanken, så store de har blitt!

- Går Baz i barnehagen? - Ja.

Synd at du ikke ser guttene mens de er små.

Hvorfor sier du ikke det til Elizabeth?

- Har du truffet dragen? - Søstera di er en papirtiger.