The Platform (El hoyo)

NETFLIX PRESENTERER

Det finnes tre typer mennesker.

De over,

de under

og de som faller.

Nivå 48.

-Gropa. -Ja.

Gropa.

Og måneden har nettopp begynt.

Så spørsmålet er...

...hva skal vi spise?

Hva vi skal spise?

Åpenbart rester etter de over.

-Hva er over oss? -Nivå 47. Åpenbart.

Jeg heter Goreng.

Hold deg på din side av gropa.

Goreng.

Hvilket navn fikk du?

Ja.

Vi burde vite hverandres navn.

Vi kommer til å tilbringe mye tid sammen.

Eller ikke.

Hvem vet?

Jeg heter Trimagasi.

Vet du hvordan gropa fungerer?

Åpenbart. Det handler om spising.

Av og til er det veldig enkelt.

Andre ganger veldig vanskelig.

Avhenger av nivået.

Heldigvis er nivå 48 bra.

Er det mange under oss? Nei, ikke svar.

Åpenbart.

Snart blir det færre.

-Hører dere meg der nede? -Ikke rop på dem.

-Hvorfor ikke? -Fordi de er under oss.

De over svarer ikke.

-Hvorfor ikke? -Åpenbart fordi de er over oss.

Alt er visst veldig åpenbart for deg. Du må ha vært her lenge.

Mange, mange måneder.

Og som sagt er nivå 48 bra.

Anse deg for å være heldig.

Hvor lenge blir vi værende på dette gode nivået?

Nøyaktig en måned.

Så får vi se.

Og jeg svarer ikke på flere spørsmål.

Snakking gjør meg sliten.

Særlig når jeg må gi mer informasjon enn jeg får.

Det er åpenbart ikke rettferdig.

Så fra nå av

gir jeg deg like mye informasjon som du gir meg.

Det røde lyset er av. Det grønne lyset er på.

Jeg ga deg nettopp informasjon. Det er bare rimelig at du svarer meg.

Hvorfor kom det røde lyset på?

Denne maten er allerede spist.

Det er så åpenbart at jeg ikke engang sier det.

Det er motbydelig.

Ja vel.

Om det er 47 nivåer over oss og to personer per nivå,

spiser vi restene etter 94 stykker.

Ikke tenk på det.

Snart blir det færre over oss.

-Spiser du ikke? -Jeg er ikke sulten.

Det blir du.

Hvorfor blir det færre folk?

Jeg skal ikke si at det er åpenbart, for det er det ikke.

Jeg skjønte det ikke selv før jeg kom til nivå åtte.

Vin!

De øvre nivåene må ha muslimer og avholdsfolk.

Alkohol kommer ikke ofte så langt ned.

Spiser du virkelig ikke?

Til senere.

Hvorfor gjorde du det?

De under kan spise det.

Hva om de gjorde det samme over oss?

Det gjør de nok allerede.

Jævlene.

-Er det varmt? -Det blir varmere.

Varmere?

Snart blir vi svidd.

Hvorfor det?

På grunn av deg.

Temperaturen stiger ubegrenset, med mindre...

-Med mindre hva da? -Du kaster det eplet.

Maten er bare vår mens plattformen er på vårt nivå.

Hvis du beholder noe, øker temperaturen helt til vi brenner.

Eller synker til vi fryser i hjel.

Det varierer.

Faen.

Forstår du?

Forstår du?

Hva?

Forstår du at når du er innenfor, må du være der så lenge vi avtalte?

Så jeg er akseptert.

Ikke ennå.

Kan gjenstanden være en bok?

Den kan være det du vil.

DEN SKARPSINDIGE LAVADELSMANNEN DON QUIJOTE

Jeg vil fortelle deg hvorfor jeg er her.

Hvorfor det?

Så du kan fortelle meg hvorfor du er her.

Åpenbart.

Jeg ville slutte å røyke og lese Don Quijote.

De sa at jeg kunne ta med en gjenstand, og tenkte...

Kom du hit frivillig?

Ja, seks måneder i bytte mot et diplom.

Et diplom?

Hva mener du?

Da skylder de meg to.

Jeg må være her i et år.

Hvorfor er du her?

Så han får et, men ikke jeg?

Jeg ville flyttet meg.

-Spiser du ikke i dag heller? -Åpenbart ikke.

Så bortkastet.

Du fortjener ikke dette nivået.

Du har ikke sagt hvorfor du er her.

Kom igjen, fortell.

Ja vel, men bare hvis du lover å ikke stjele ordet "åpenbart".

Jeg var hjemme og så en mann med skjegg reklamere for knivslipere.

"Samurai-Max sliper alle kniver, glatte og takkete," sa han.

"Se på denne kniven.

Den er så sløv at den ikke engang kan skjære en svamp.

Etter Samurai-Max kan den skjære gjennom de hardeste overflater, selv en murstein."

Og det gjorde den.

Så kom flere husmødre frem på skjermen

og hevdet at Samurai-Max hadde forandret livet deres.

"Vi kunne ikke engang skrelle tomater,

og brødet smuldret opp.

Samurai-Max har forandret livet vårt", sa de alle.

Jeg har ærlig talt aldri skrelt en tomat.

Og jeg kjøper oppskåret brød.

Jeg skjønner ikke hvorfor noen trenger å skjære en murstein med kjøkkenkniv.

Men det fikk meg til å tenke.

Hvorfor kvesser jeg ikke knivene mine?

Hva om livet mitt er noe dritt fordi jeg ikke kvesser dem?

Fordi jeg ikke bryr meg om detaljer?

-Detaljer, Goreng. -Kjøpte du den?

-Åpenbart. -Og så?

Kvesset du knivene dine og skar av strupen på noen?

Jeg kjøpte den og så på neste reklame.

Det var samme skjeggete fyr og samme husmødre.

Gjett hva de solgte?

En jækla kniv som ikke blir sløv selv etter å ha skåret en murstein.

Den kvesser seg mens du skjærer.

Vet du hva den het?

-Samurai-Plus. -Kjøpte du den også?

-Nei. -De lo åpenbart av meg.

Det er detaljene.

Detaljene gjorde meg rasende.

Jeg tok TV-en min

og kastet den ut vinduet,

den landet på en jævla ulovlig immigrant på sykkel.

Har jeg skylden for dødsfallet?

Han burde ikke engang vært der.

Ble du satt her fordi du drepte noen?

Jeg fikk valget mellom psykiatrisk avdeling og gropa.

Så jeg kom hit.

Men de tilbød meg ikke et diplom.

Hvor mange nivåer er det?

Vet ikke. Minst 132, for jeg var der.

Ett hundre og trettito.

Og det var flere under.

-Hvor mye mat kom så langt ned? -Ingenting.

Du kan ikke gå en hel måned uten mat.

Jeg sa ikke at jeg ikke spiste.

Bare at maten ikke kom dit.

Og du kan gå over en måned uten mat.

Men om du får to lave nivåer på rad, er det ute med deg.

Vi må kontakte de over oss.

Hvorfor det?

De må rasjonere maten sin.

De sier det til nivå 46.

Og de til nivå 45 og så videre.

Er du kommunist?

Jeg er fornuftig. Rasjonering er rettferdig.

De over hører ikke på kommunister.

Da starter vi under.

Dere, på nivå 49!

Sett igjen mer vin til oss neste gang.

Her er vinen deres, jævler.

De under er under, Goreng.

-De kan være over oss neste måned. -Ja, og da pisser de på oss.

Drittsekker.

Jeg valgte en bok.

Hva valgte du?

Det er åpenbart.

Samurai-Plus-kniven.

Blir du ikke lei av det?

Det er utrolig.

Jo mer jeg bruker den, jo skarpere blir den.

-Var det en person? -Selvsagt.

Håper han ikke var avholdsmann.

Vi har lite vin.

Du kan spise så mye du vil på nivåene over oss.

Men du har ingenting å vente på...

...og mye å tenke på.

Er det ingen som gjør noe?

Om jeg var deg, ville jeg bedt om å bli på midtnivåene.

Du virker som en som ville hoppet om du var over.

Og du har ikke mot til å være under.